The Three Caballeros

I Disney-sammenheng benevnes ofte 1940-tallet som «eksperimenterende». Dette var en turbulent periode for Disney og det gjenspeiles i filmene. Studiostreiken i 1941 endret både studioet og, ettersigende, Disney som person, og den engang «lykkelige familien» fikk seg nå et skudd for baugen. Produksjonene endret seg etter en periode hvor langfilmene hadde regjert - utover 40-tallet kom segmentfilmer med mer eller mindre tilfeldige sammensatte temaer. Med i dette bildet må man også legge til at europeiske markeder var stengt for Disney på grunn av krigen, og amerikanske interesser i krigen ble stadig sterkere.

For å bøte på manglende inntekter fra Europa vendte Disney nesen mot Sør-Amerika. I 1941 dro en gjeng Disney-kunstnere på studiereise til kontinentet i sør og oppsummerte turen gjennom reisedokumentaren Saludos Amigos (1942). To år senere fulgte Disney opp det sør-amerikanske temaet med segmentfilmen The Three Caballeros.

Rammehistorien i filmen er enkel nok: Donald feirer bursdag og mottar en stor sekk med gaver fra sine venner i Latin- og Sør-Amerika. For hver gave som pakkes ut, blir vi servert en ny filmopplevelse fra en ny del av kontinentet. Slik sett fungerer også denne filmen som et reisebrev fra Sør-Amerika og som en hyllest til en rik kultur og natur. Gjennom filmen blir vi også introdusert for Donalds venner i form av den danseglade papegøyen José Carioca og den skyteglade hanen Panchito.

De første sekvensene tar for seg det rike fuglelivet i Sør-Amerika. Lengst sør møter vi pingvinen Pablo som ikke trives i det kalde klimaet og drømmer seg lenger nord til varmere omgivelser. Pablo er en av mine favoritt sidekarakterer fra Disneys rikholdige arkiv og filmen byr på mange morsomme hendelser utført med eleganse. I mine øyne er dette det sterkeste segmentet i The Three Caballeros med en fullendt historie utført i strålende animasjon.

I innledningen til neste del dukker den skøyeraktige fuglen Aracuan opp, som vi kjenner fra julaftens Disney-kavalkade og et opphetet møte med Donald i kortfilmen Clown of the Jungle (1947). I denne sammenhengen spiller karakteren en mindre rolle og fungerer mer som et bindeledd mellom segmentene. Neste hovedperson er en liten gauchito på fuglejakt. Istedenfor å treffe fugler, møter han det flygende eselet Burrito. Gjennom denne delen får vi et innblikk i kultur- og folkeliv, og det er tydelig hvor sterkt inntrykk studieturen gjorde på Disney-teamet.

Flere gaver skal åpnes og nå går turen til Brasil hvor papegøyen José Carioca er vertskap. Etter en tradisjonell åpning tar filmen nå en mer eksperimenterende retning. I markedsføringen av filmen hevdes det at Disney med The Three Caballeros for første gang kombinerer animasjon og realfilm. Det er i Donalds møte med dansende brasilianske skjønnheter dette skjer, men det var langt fra første gang denne teknikken ble benyttet innen animasjon. Disney hadde selv gjort det på 1920-tallet, selv om dette var produksjoner i svart-hvitt.

Det er gjennom disse sekvensene at filmen tar en drastisk vending - bort fra humoristiske tolkninger fra fuglelivet - og mot et mer utfordrende blikk på kvinner enten det er på stranden i Acapulco eller bylivet i Mexico City. Dette er en uvant vinkling fra Disney og noe som den britiske Disney-tolkeren Robin Allan tilgodeskriver at deler av publikummet for filmen var militære tjenestemenn langt unna deres egne utvalgte halvdeler.

I disse sekvensene tar også animasjonen en mer utfordrende vending. I sekvensen fra Mexico City går Donald og Panchito inn i en psykedelisk, drømmeliknende tilstand hvor farger og former glir over i hverandre som en visuell symfoni. Disse sekvensene vekker minner fra de mest eksperimenterende scenene i Fantasia (1940) og gir et hint mot sekvenser som senere dukker opp i musikkfilmen Make Mine Music (1946). Sekvensen ender opp som formeksperimenter i en blanding av realfilm og animasjon.

The Three Caballeros er en annerledes Disney-film i flere henseender. Fortellerstilen er ny i forhold til de tradisjonelle langfilmene folk flest kjenner fra denne kanten. Segmenteringen bryter opp filmen og gir innholdet et flyktig uttrykk. De ulike segmentene varierer også i intensitet og animasjonsstil - enkelte segmenter er rene stemningsbilder, mens andre igjen forteller en mer tradisjonell historie.

Animasjonen holder jevnt over meget høy kvalitet, og mange av Disneys faste medarbeidere er deltagende. Joe Grant overså hele produksjonen og animatører som Milt Kahl, Frank Thomas og Ollie Johnston bidro til å levendegjøre karakterene. Dette kan tyde på at deler av sekvensene ble gjort før flere av animatørene ble kommandert bort til å bidra i krigsmaskineriets propagandaprogram.

Til tross for åpenbare kvaliteter er The Three Caballeros en ujevn filmopplevelse.

Utgivelsen:
Disneys 7. klassiker byr på varierende kvalitet når det gjelder innhold, men også presentasjonen er variabel. Bildet presenteres i det tilnærmet opprinnelige 4:3-formatet og har nok gått igjennom en restaureringsprosess. Dette betyr likevel ikke at bildekvaliteten er spesielt god. Gjennom hele filmen forstyrres bildet av støv og skitt fra de opprinnelige cellene. Dette kommer særlig godt til syne i de mørkeste scenene, så som de i Mexico City-segmentet. Den varierende bildekvaliteten kommer spesielt godt til syne der realfilm kombineres med tegnefilm - her fremstår realfilmen som falmet, mens tegnefilmcellene bringer klare farger plaget av støv og riper.

Lydsiden er oppdatert til Dolby Digital 5.1, men uten å by på den helt store lytteropplevelsen. Det er musikken som står i fokus og den formidles godt nok i de to fremste kanalene. Filmen er kun gjengitt i originalversjon med teksting på de nordiske språkene.

Ekstramaterialet er relativt tynt med kun to kortfilmer. Likevel er gjensyn med klassiske Disney-kortfilmer alltid en glede. Her blir vi tilgodesett med nok et katastrofalt møte mellom Donald og Snipp & Snapp i Don’s Fountain of Youth (1953). Deretter er det Plutos tur i Pueblo Pluto (1949). Kortfilmene er nok plukket ut med omhu, men jeg hadde satt mer pris på om man hadde inkludert Donalds møte med den innpåslitne plaprefuglen Aracuan, som vi kjenner fra julaftens Disney-kavalkade.

Samlet sett er dette en middelmådig utgivelse av en interessant, men ujevn Disney-film.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 20.01.07

Takk til Buena Vista for anmelder eksemplar

Relaterte utgivelser:

The Three Caballeros er inkludert i utgivelsen Walt Disney - 5 tidløse klassikere sammen med følgende filmer:

Saludos Amigos

Make Mine Music

Melody Time

The Adventures of Ichabod and Mr. Toad