The Simpsons - The Seventeenth Season [4 DVD]

I 2014 feirer vi to viktige 25-årsjubileer. Begge er fenomener som har hatt global påvirkning. Begge har inneholdt politisk sprengkraft. Begge har endret populærkulturen. Det er 25 år siden berlinmuren falt og det er 25 år siden The Simpsons så dagens lys. Muligens befinner de seg på hver sin kant av viktighetsskalaen, men det er ikke til å komme forbi at begge disse hendelsene har satt dype spor etter seg. For noen av oss klinger navn som Dan Castellaneta, Nancy Cartwright, Julie Kavner like sterkt som Helmut Kohl og Mikhail Gorbatsjov. I 2014 slippes sesong 17 av The Simpsons på DVD her på berget - en sesong som opprinnelig ble vist på amerikansk TV i 2005/2006.

Det er Sideshow Bob som pryder omslaget av DVD-utgivelsen av sesong 17. Som min favorittkarakter gjennom alle tider i The Simpsons, er min nysgjerrighet pirret, og jeg gleder meg til nok en episk kamp mellom Bob og Bart med livet som innsats. De tidlige Sideshow Bob-episodene «Krusty Gets Busted» (sesong 1), «Black Widower» (sesong 3) og «Cape Feare» (sesong 5) regner jeg blant seriens aller beste. Følgelig så jeg spesielt frem til episoden «The Italian Bob» fra sesong 17 hvor familien Simpsons drar til Italia for å hente hjem Mr. Burns’ nye sportsbil (for å spare skatt). Til familiens forskrekkelse viser det seg at Sideshow Bob har blitt borgermester i en liten italiensk by og har stablet et nytt liv på beina med kone og barn. Gjensynet med Simpsons vekker til live undertrykte følelser og nok en gang er Bart i livsfare. Kelsey Grammer gjør en meget god innsats som Bob og selv om dette ikke er den beste Sideshow Bob-episoden, er det likevel mer enn nok morsomheter å kose seg med i denne episoden.

Jeg har ikke fulgt The Simpsons like tett de siste 15 årene som jeg gjorde de første 10 årene av serien, så jeg vet ikke helt hvordan sesong 17 plasserer seg kvalitetsmessig i den totale sammenhengen. Sesong 17 kan nok ikke matche kvaliteten til de første 10 sesongene, men utmerker seg heller ikke som en spesielt svak sesong. Det sier seg selv at kvaliteten varierer noe iløpet av såpass lang visningstid som The Simpsons har hatt, men oppfinnsomheten og kreativiteten er fremdeles tilstede. Eksempelvis starter episoden «Million-Dollar Abie» med at Homer skaffer Springfield et profesjonelt fotballag (The Springfield Meltdowns) for deretter å touche innom problematikk knyttet til assistert selvmord, for så å ende opp med Grampa Simpson som tyrefekter. Det er med andre ord ikke noe å si på kreativiteten til manusforfatterne tilknyttet The Simpsons.

Blant sesongens episodeforfattere dukker Ricky Gervais opp som gjesteforfattere i «Homer Simpson, This Is Your Wife», hvor Homer melder på familien i realityshow der konebytte utgjør underholdningen. Gervais gir også stemme til ektemannen i familien som Marge gjester og som forelsker seg hodestups i hennes hjemlige kvaliteter. Dette er ikke den beste episoden i sesong 17, men mer en kuriositet for Gervais-fans. Gjestende stemmegivere har blitt en av The Simpsons varemerker. Alec Baldwin, Dennis Rodman, Lily Tomlin, Michael York, William H. Macy, Joe Frazier, Susan Sarandon, Frances McDormand, Melanie Griffith og Larry Hagman er blant sesongens gjestestemmer. Blant sesongens beste episoder, «Homer's Paternity Coot», dukker Michael York opp som Homers egentlige far; en viss Mason Fairbanks. Episoden spiller sterkt på de følelsesmessige strengene til Grampa Simpson da han mister foreldreretten til Homer. Ingen bli så trist som gamlefar-Simpson.

«The Seemingly Never-Ending Story» er også blant sesongens bedre episoder, med Lisa som forteller en historie inne i en historie inne i en historie, mens Homer har satt seg fast i en grotte. Episodens mest hjerteskjærende fortelling er den om Moe og hans jakt på en vei ut av ensomheten. Nok en gang er det imponerende hvor mye historie manusforfatterne greier å presse inn i hver episode, og selv om det ikke akkurat er banebrytende innhold så er det i det minste svært underholdende. Trist på Moes vegne er også juleepisoden «Simpson Christmas Stories» hvor vi får servert tre julefortellinger hvor Moes selvmordsforsøk er den røde tråden. Det var jo en tid hvor The Simpsons leverte politisk brennbart materiale jevnlig og selv om det ikke skjer i sesong 17, tar jeg meg likevel i å bli oppskaket av Moes tristesse og kjenner at ensomhet nok er blant samfunnets siste tabuer. Unektelig har våre tåleransegrenser for TV-underholdning endret seg iløpet av de siste 25 år - vi er eksponert for mer vold enn noensinne - men sterke følelser er fremdeles mest effektivt som fortellergrep.

Sammen med manusforfatterne er det de faste stemmegiverne Dan Castellaneta (Homer), Nancy Cartwright (Bart), Julie Kavner (Marge) og Yeardley Smith (Lisa) som gjør The Simpsons. Deres erfaringer med disse karakterene og følsomhet overfor stemninger og stemmeleier er intet annet enn imponerende. The Simpsons er en TV-serie som jeg absolutt ikke kan tenke meg å se dubbet. Blant gjestestemmene er det absolutt Kelsey Grammer som imponerer mest som Sideshow Bob i hans blanding av gentleman og psykopat. Jeg er også meget svak for Hank Azarias tolkning av Moe hvor uendelig tristesse møter opportunisten.

Samlet sett er sesong 17 av The Simpsons et must hvis du er blodfan av serien og absolutt en underholdende tidtrøyte dersom du er mer likegyldig til den gule familien. Det finnes definitivt TV-serier der ute som leverer skarpere satire og saftigere humor, men ingen har levert så konsistent som The Simpsons. Det skal de fremdeles ha kudos for.

Utgivelsen:
Det er Sideshow Bob som preger omslaget av sesong 17 av The Simpsons og når man bretter omslaget helt ut får man kjente Simpsons-karakterer plasser inn i scenografien fra episoden «The Italian Bob». De 22 episodene er fordelt på fire velfylte disker. Bildekvaliteten er så som så, og formatet er overraskende nok i 4:3 selv om serien ble vist så sent som 2006 i USA.

Utgivelsen er meget godt utstyrt med ekstramateriale. Alle episodene har kommentarspor med varierende utvalg av skuespillere, manusforfattere og produsenter. Selveste Matt Groening dukker også opp og gir sitt syn på noen av episodene. Disse kommentarsporene er god underholdning og gir tidvis interessante innsikter i produksjonsprosessen. Man kan også velge å se episodene med utelatte scener inkludert.

Øvrig ekstramateriale er også veldig bra. «Let There Be Music» er en kort dokumentar om komponist Alf Clausen og en interessant titt bak kulissene av musikkproduksjonen. Underholdende er også segmentet «Live! It´s The Simpsons» hvor episoden «The Italian Bob» fremføres live av alle skuespillerne foran publikum. Dessverre er ikke seansen filmet, men isteden scrolles manuset på skjermen mens skuespillerne fremfører linjene. Det er god underholdning, men kan ikke sammenliknes med YouTube-klippene som viser skuespillere i aksjon. Bonusepisoden er «The Man Who Grew Too Much» fra sesong 25 som er nok en Sideshow Bob-episode.

Oppsummeringsvis en veldig god utgivelse av en sesong som ikke matcher de beste, men som heller ikke er blant de svakeste.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 31.12.14

Takk til Fox Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.