The Secret of Blue Water [DVD]

Først må det sies at jeg bare så vidt har vært borti den kjente og elskede TV-serien fra 1990, med det nesten identiske navnet Nadia: The Secret of Blue Water. Jeg har lest mye om den i ettertid, og ut i fra dette så er det ingen tvil om at oppfølgeren dessverre er en mager skygge i forhold.  

Det var en ung og nytenkende Hayao Miyazaki, som først kom med konseptet. Inspirasjonskilden var Jules Vernes kjente bøker En verdensomseiling under havet og Jorden rundt på 80 dager. Miyazaki fikk ikke gjennomslag for ideen, og Toho Studios la ideen på is. Cirka 20 år senere tinet isen, og i 1990 kom det som fort skulle bli en klassiker i form av TV-serien Nadia: The Secret of Blue Water.  

I serien Nadia: Secret of Blue Water møter vi den unge og rotløse akrobaten Nadia. Hun blir forfulgt av en gjeng skumle typer, som vil ha klørne i den mystiske medaljongen hennes. I flukten treffer hun på Jean, en ung fransk oppfinner som blir hennes reisefrende gjennom de 39 episodene serien består av. Reisen fører dem til fjerne hav og uoppdagede øyer. Ja, hele veien til Atlantis, byen som i løpet av et døgn forsvant i havet. Men nok om det.  

Det er andre tider i langfilmversjonen av The Secret of Blue Water. Verden har glidd inn i et nytt århundre, og står på randen til en verdenskrig. Nadia jobber nå som redaktørlærling i en av Londons mange aviser. Hun er eldre, og tynget av minnene om den lange reisen hun la ut på tidligere. Hun har mistet kontakten med sin kjære Jean, som på sin side bor alene i et sykkelverksted i Frankrike. I den siste tiden har ledere verden over bokstavelig talt gått opp i røyk i all offentlighet. Etter et anonymt tips blir Nadia vitne til et drap. Hun må atter en gang rømme fra det ukjente. Samtidig skylles en ung jente i land like ved Jeans verksted. Hun er livredd og har skumle flashbacks.  Det er ikke lenge før også Jean må rømme for livet.  

Filmens kanskje største brist er den tette tilknytningen til originalserien. Det første som møter deg er en meget lang sekvens med tilbakeblikk. Hvis bare alle scenene hadde vært like betydningsfulle, så ville ikke sjansen for å falle av lasset vært så stor. For plutselig var filmens egentlige handling i gang, og da må man følge med.

Dersom karaktergalleriet hadde vært mer gjennomarbeidet (filmen er for kort til at man ble særlig glad i noen personene), miljøene bedre skildret (det er tross alt en veldig spennende tidsperiode), og et fyldigere lydbilde (historien er full av actionelementer). Ja, da ville filmen blitt hevet mange hakk. Historien er jo grei nok, men bak hver eneste positive ting skjuler det seg noe negativt. Tegningene minner veldig om de i Lupin III [manga fra 1967 som har blitt filmatisert en rekke ganger som TV-serie og helaftens animasjonsfilmer, red. anm.]. De er bare simplere og til tider uten riktige proporsjoner. Når de da samtidig er plassert på enkle og detaljeløse bakgrunner, blir bildet fort kjedelig. Alt dette og det faktum at mange av animasjonene er stive, og lite gjennomførte. Filmen er full av dårlige løpescener og verre: Den grufulle mimikken til samtlige av filmens karakterer! Dette er ting som stjal oppmerksomheten til denne ydmyke anime-entusiast.                        

Utgivelsen:
DVDen inneholder kun den originale japanske versjonen fra 1991. Dette har både sine positive og negative sider. Personlig syns jeg all film er best på originalspråket. Dessverre så slår dette tilbake på noe av dialogene, og kanskje mest av alt en del av lydeffektene, som pistolskudd og eksplosjoner. Det er heller ingen tegn til restaurering av bildet. En skulle kanskje tro at en film med en så kjent serie i ryggen, ville ha noe form for ekstramateriale, i alle fall et trailershow, men ingenting av dette forekommer.                  

Jeg skal se hele originalserien fra begynnelse til slutt. Grunnen er todelt. Som seer for man servert en verden som består av en autentisk virkelighet blandet med underfundige og fantasifulle oppfinnelser. Særlig en av dem stjal oppmerksomheten min, et dampdrevet kjøretøy som man kan finne igjen i Katsuhiro Ôtomos Steamboy (2004).

Den andre grunnen er som følger: Jeg håper på en mye bedre pakke enn denne. En helaftens langfilm på 85 minutter skal ikke være en syltynn ledetråd til noe større og bedre. Da fungerer den bare ikke.  

Anmeldt av Kristian D. Laache, 28.03.10

Takk til Sandrew Metronome for anmeldereksemplar.