Terkel i knipe

De danske dogmefilmene har i det minste lært oss én ting: Det enkle er ofte det beste. Om dette er en avlegger av danskenes hang til at det meste «årnærsæ» over en bayer, skal ikke jeg spekulere i, men det er noe sjarmerende dansk over å ta det litt lett på det. Likeså sjarmerende er det når noen danske unggutter (og en ringrev) lager en 3D dataanimert film, og velger bort hi-tech til fordel for en god historie.

Terkel i knipe er på mange vis dataanimasjonens svar på dogmefilmene. Her er den sykelige trangen til teknisk perfeksjonisme fra de i hovedsak amerikanske 3D-produksjonene som når våre kinoer, forlatt og det er isteden lagt betydelig vekt på å formidle historien om tenåringen Terkel basert Anders «Anden» Matthesens komikk. Teknikken er lagt på hylla, og fortellerglede, humor og gladvold får regjere til allmenn fornøyelse. For en fryd!

Filmen forteller historien om den alminnelige tenåringen Terkel, som via omstendigheter han ikke rår over, havner i en knipe av ualminnelige dimensjoner. Filmen gir forstyrrende innsikt i livet på en barneskole i storbyens østkant, samt et urovekkende blikk inn i dysfunksjonelle privatsfærer. Det hele blir formidlet gjennom Terkel, og hans omgang med bestevennen Jason, skoleskrekkene Stein og Saki, den fraværende faren og kjederøkende moren, samt den øljekkende onkelen Stewart.

Redningen for Terkel, som film, er et underholdende manus signert komikeren Anders Matthesen og Mette Heeno, samt en gatesmart tilnærming til stoffet via de unge og entusiastiske regissørene Kresten Vesterbjerg Andersen og Thorbjørn Christoffersen. Deres formidlingsglede og iver etter å levere god underholdning er tydelig i hver eneste scene gjennom hele filmen - godt hjulpet av den erfarne animasjonsfilmregissøren Stefan Fjeldmark. At man ikke har latt seg avlede av tekniske finurligheter ser ut til å ha reddet hele prosjektet, økonomisk sett, men også med tanke på iveren og spontaniteten som gjennomsyrer produksjonen.

De tekniske valgene imponerer selvsagt ikke, utover at det er en lettelse at man faktisk kan lage helaftens, digital 3D-animasjon uten å svi av 100-vis millioner kroner. Terkels budsjett var 10 millioner danske kroner, mens man til sammenlikning kan nevne at Norges første 3D dataanimerte langfilm, Slipp Jimmy fri, har i skrivende stund passert 100 millioner kroner. Alle figurene i Terkel har riktignok spagettiarmer og -ben, og beveger seg med en gyngende gange som er mer i slekt med John Cleese' «silly walks», enn noe som har med virkeligheten å gjøre. Likeså er den øvrige modelleringen av karakterene gjort over samme lest, slik at alle karakterene ser relativt like ut, men med ulike attributter for å skille dem fra hverandre. Til tross for svakhetene er Terkel underholdende og blant de mest sette filmene på dansk kino over de siste 10 år med mer enn 400.000 solgte billetter.

De tekniske «snarveiene» som Terkel-teamet har gjort ble hyllest som den økonomiske redningen for den digitale 3D-animasjonen da filmen ble lansert, men i mine øyne er Terkel-suksessen en «one off». Jeg tror ikke andre kommer like lett unna med å kutte de samme hjørnene. De vil for alltid bli målt opp mot originalen, og innerst inne ønsker vi vel egentlig ikke at Pixar skal oppgi realismeracet i sine produksjoner. Terkel er et sjarmerende avbrekk, men vil ikke danne norm for 3D dataanimasjon i fremtiden.

Terkel i knipe fikk mye oppmerksomhet ved at Aksel Hennie ble hyret inn til å ta Anders Matthesens plass og gjøre alle stemmene i filmen. La det være sagt med det samme; det er ingen liten oppgave å hoppe etter Matthesen. For de av oss som har opplevd originalversjonen på dansk, så når ikke Hennie opp i det hele tatt. Noe skal språkforskjellene ta skylden for - det er engang slik at dansk språk flyter bedre enn det norske. Og når det gjelder slang, så har danskene er fantastisk rikt vokabular å benytte seg av og de er ikke redd for å inkorporere engelske ord. Selv om Hennie liker å tro at han har gatecred, og til tross for at vestkantrapperne i Klovner i Kamp er hyret inn for å korrigere gatespråket, så faller den norske versjonen fullstendig igjennom. Mathesens versjon av Jason er milevis tøffere enn Hennies, mænn.

Jeg opplever Terkel i knipe først og fremst som en meget underholdende film. Kan hende den også makter å formidle noe om ungdommens råskap og mobbing underveis, men jeg forføres først og fremst av manusets flyt og regissørenes ukuelige entusiasme. Slike gutter kan sagtens norsk animasjon også trenge flere av!

Utgivelsen:
Det er et uttrykk for relativt grov uforstand fra utgiveren av denne DVDen å ikke inkludere originalversjonen av filmen. Den finnes i norsk og svensk utgave, men originalen med Anders Matthesen blir vi ikke tilgodesett med. Det er skandale! Det faktum bør faktisk være nok til å styre unna denne utgaven.

Når det er sagt så både ser og høres utgivelsen helt fin ut. Bildet er langt fra perfekt, men formidles bra nok i anamorfisk widescreen 1,77:1. Lyden er også bra, og man har valget mellom Dolby 5.1 og DTS.

På omslaget hevdes det at utgivelsen er en Special edition, men det er intet spesielt å spore blant ekstramaterialet. Her finner du noen utelatte klipp fra filmen og Terkel i lydstudio med Anders Matthesen. Det lengste innslaget på ekstramaterialet er intervjuer med Aksel Hennie og Esben «dansken» Selvig i lydstudio i arbeid med den norske versjonen. Bare måtelig interessant.

Et pluss er at alle de morsomme musikkinnslagene fra filmen er plukket ut og presenteres enkeltvis som ekstramateriale. Akkurat den delen gjør seg godt i festlig lag.

Terkel i knipe er en utgivelse på det jevne, men får trekk for å ha utelatt originalversjonen av filmen. Det burde ikke være lov.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 01.01.06
Anmeldelsen ble opprinnelig publisert hos Hjemmekinoguiden DVDnett.no.