Shigurui: Death Frenzy - The Complete Series [2 Blu-ray]

De ser på hverandre. Bortsett fra den viskende brisen er det helt stille. Han hever sverdet til sin berømte Drage-posisjon. Den andre svarer ved å gå inn i sin uslåelige Tiger-stil. To viljesterke menn. Med to dødelige sverd. Som begge har snittet gjennom et uendelig antall mennesker. En trykkende atmosfære faller over dojoen. Begge erfarne samuraier. I sine særegne og mest effektive kampstillinger. Utviklet for å oppnå en nesten 100 % sjanse for banesår. Stillhet. Øredøvende stillhet. De trekker pusten, satser og angriper hverandre. To glimt av kaldt, blankt metall. En illrød fontene av blod. Den ene farer til bakken. Han spisser ørene og lytter. Etter den velkjente, bløte lyden av et lemlestet legeme som treffer jorden. Den kommer ikke. Han hever hodet. Han hører pusting. Stønning. Over han står motstanderen med ryggen til. Denne prøver å si noe men blir hindret av en stikkende smerte. Halve ansiktet hans er nemlig elegant skåret vekk. Han subber mot den enslige tilskueren på terrassen. Hun kommer han krypene i møte. Når de omfavner hverandre faller biter av hjernen hans ut av det sprukne kraniet. Øyet hans glir bakover og han faller. Den gjenlevende samuraien reiser seg. Han vant, men lar være å juble. Han bare står der, vantro. Stillheten blir brutt av tilskuerens sørgende hyl. Der hun gråtende prøver å dytte på plass restene av det maltrakterte og livsviktige organet. Den seirende forlater den stakkars kvinnen. Der hun skjelvende sitter igjen med sin fars kropp i fanget. Hun kjærtegner han, tilgir han og sverger hevn.

Historisk epos
I år 1629 bestemmer en ung og blodtørstig daimyo(klanleder) seg for å holde en turnering mellom sine ypperste samuraier. I stedet for å bruke tresverd, ville utøverne konkurrere med ordentlige sverd. En ide så radikal at flere ærefulle samuraier begår Harakiri. Et rituelt selvmord der man skjærer opp buken sin, for å slippe å miste ansikt. Til alles forskrekkelse og til daimyoens syke fryd, settes to handikappede herreløse ronin opp mot hverandre. Den enarmede Fujiki og den blinde Irako. De skal fungere som en krydret åpning av det hele. Det ingen vet om, er det onde blodet som bobler mellom de to mennene. De er nemlig grunnen til hverandres handikap. Med dette blir vi tatt tilbake i tid, til deres første møte. Her åpner serien.

Shigurui: Death Frenzy var opprinnelig en manga skrevet og tegnet av Takayuki Yamaguchi. Første bok ble utgitt i 2003. I alt femten bøker, der den siste ble utgitt tidligere i år. Med en fascinerende historie fylt til randen med svik, misunnelse og lidenskap, ble serien kjapt populær. Gjennom meget elegante og detaljerte streker fikk man servert det harde og noe enkle livet ved en av det føydale Japans mange dojoer (en form for kampsportskole). Et sted der unge menn kunne komme, sverge evig troskap og lære om Bushido, samuraiens levesett. Gjennom utallige timer med meditasjon og kamptrening, kunne medlemmer til slutt gjøre seg fortjente til det ærefulle oppdraget med å føre skolen videre.

Det er regissør Hiroshi Hamasaki som overfører Yamaguchis verk til skjermen og gir det hele liv. Den visuelle stilen er veldig lik mangaen. Legg til at det hele er mikset med en perfekt blanding av CGI og noen veldig genuine og stemningsfulle bilder. Ikke bare får vi perfekte animasjoner, men også en atmosfære jeg aldri har sett tidligere. Tempoet er ofte på grensen til det stillestående, det er surrealistisk og kanskje snodig nok, veldig forlokkende. Fargene er duse og enten blendene lyse eller truende mørke. Man klarer ikke helt å bestemme seg for om det hele deilig og lunt eller bare iskaldt. Som berøringen av en velherdet sverdegg. Desto rarere blir det når tempoet øker, og blod begynner å flyte. Det er som med en Tarantino-film, det er mer velregissert enn ekkelt. Ikke at man til tider ikke blir sjokkert. Det er noe med at når et vakkert landskapsportrett med en liten uskyldig og muntert syngende jente, blir avløst med en samtale mellom to menn. Der den ene er blitt hindret i å begå, ja akkurat, Harakiri. Og at han i frustrasjon river til side bandasjen og fullfører jobben. Med hendene sine. Man får til og med et elegant CGI-animert nærbilde fra innsiden og ut. Med både realistiske organer og fomlende hender. Det er jo uten tvil i grenseland men hva som er nødvendig. Legg til en oppløsning på 1080p. Og man har liksom sett det meste.

Musikken er minst like god som den visuelle delen. Den er hovedsakelig veldig japansk, med små klokkespill, fløyter og trommer. Den er ofte repeterende i formen, og noen ganger føles det ut som en evig meditasjon. Dette går hånd i hånd med hastigheten. Inntroen har igjen et nesten slitsomt høyt tempo, og man kjenner virkelig spenningen øker i kroppen. Som om man er i ferd med å trekke katanaen (samuraiens sverd) og gå skjebnen i møte. I en serie der det meste blir sagt med blikk eller mellom linjene, er musikken til stor hjelp. De små gestene virker mye mer forståelig kombinert med musikk. Man klarer fortere å gjette seg til utfallet.

Utgivelsen:
Ingenting er som en deilig special edition-boks fylt til randen med godteri for den hardbarkede fan. Shigurui: Death Frenzy er ikke en slik utgivelse. Trass et så drepende antiklimaks er bare det faktumet at den er utgitt på blu-ray helt fenomenalt! Gjengivelsen av både bilde og lyd er slående. At den på mange nettsteder ikke koster så mye mer enn den originale DVD-utgivelsen er jo litt mistenkelig (30-40 kr mer). Ikke at man på noen måte får svar på anklagene. Ja, for boksen har faktisk både interessante kommentarspor, artworks og musikkspor. Aberet er en snodig funksjon kalt Marathon-play. Herligheten gjør at vi kan se serien i en lang visning. Uten intro og rulletekst mellom hver episode. Hadde man bare sluppet det teite diskbyttet midt i, hadde Madhouse og Funimation Entertainment sluppet å spise ordene sine. Men nok om det. En flott liten boks er det allikevel.

Jeg har til nå gjort mitt beste i å male et objektivt og greit bilde av Shigurui: Death Frenzy. Det virker kanskje som om jeg smører litt vel på i begynnelsen, men dette er virkelig ikke tilfellet. Har man som meg sett sin del med anime, så vet man hvordan skildringen av vold og sex lett kan foregå. En ting er de iskalde og grusomme duellene Hamasaki viser oss. En annen ting er de forferdelige overgrepene som blir fremstilt. Seksuelle missbruk, lemlestelser og tortur. Alt like realistisk skapt, blottet for empati og medfølelse for seerne. Dette gjør at serien blir tung å fordøye. Man kan lett føle at det hele er unødvendig og forkaste serien. I så fall må Hamasaki ta dette på sin egen kappe. For med så mye elendighet, velger han å gå en veldig smal sti. Det forandrer selvfølgelig ikke at han skildrer en veldig sterk og god historie, i et svært så lukket og ekstremistisk miljø. Tar jeg med at han dessuten er tro mot Yamaguchis manga. Så er det ikke annet å gjøre enn å krysse fingrene for en oppfølger, og pløye gjennom det som er av manga. Liker man troverdige, historiske dramaer. Eller bare vil ha en perfekt skildring av et samuraisamfunn fra 1600-tallet. Så lenge man takler den til tider tøffe virkeligheten, så er dette et sikkert tilskudd til filmsamlingen.

Anmeldt av Kristian Didrik Laache, 18. desember 2010

Trailer Shigurui: Death Frenzy