Queer Duck - the Movie

Queer Duck ble ”outet” første gang på nett i 1999 som korte, flashanimerte sketsjer på icebox.com. Idémaker Mike Reiss satt på en side av landet, mens regissør Xeth Feinberg satt på den andre siden og animerte det hele fra en iMac på soverommet. Syv år senere er samarbeidet fremdeles det samme, selv om formatet har endret seg fra superkorte internettglimt til helaftens animasjonsfilm. Queer Duck har i mellomtiden hatt en kortlivet, 20 episoders karriere som TV-serie.

At Queer Duck i det hele tatt har maktet å ta steget opp fra internettjungelen og over til helaftensformatet er en formidabel prestasjon. Karakterens skaper, Mike Reiss med manuserfaring fra The Critic og The Simpsons, virker fremdeles overrasket når han forklarer prosessen i et intervju på utgivelsens ekstramateriell. Flere investorer meldte seg tidlig i prosessen og stod klar med pengeposen, men trakk seg ut etter hvert. Dermed ble det opp til megastudioet Paramount å finansiere og gi ut Queer Duck - the Movie for egen maskin. En bakvendt Askepott-historie.

Queer Duck - the Movie griper fatt i karakterer og tematikk fra internett- og TV-episodene og strekker det hele ut til å vare i 69 minutter. I filmen er Adam Seymour Duckstein aka Queer Duck inne i sitt andre år som gift med Steven Arlo ”Openly” Gator, og sammen lever de et liv i sus og dus med mye fest og moro. Samlivet får seg et skudd for baugen da Queer Duck begynner å tvile på sin homoseksualitet og innleder et forhold til Lola Buzzard - en kabaretartist langt over middagshøyden.

For å bli kvitt sin homoseksualitet oppsøker Duckstein en høyrevridd kristenfundamentalist og gjennomgår en forvandling til Straight Duck. Openly Gator innleder, på sin side, et forhold til en Liza Minelli-lookalike og resten av homsevennene fortviler, mens den forkvaklede anda starter den lange veien tilbake til å finne seg selv igjen. Redningen blir et Laura Ashley-sengeteppe.

Queer Duck - the Movie byr på massevis av morsomme øyeblikk og har du sans for homsehumor er Queer Duck, Openly Gator, Oscar Wildcat og Bi-Polar Bear en utømmelig kilde. Det vitses over en lav sko og det er en rekke kjendiser som får sitt pass påskrevet. Michael Jackson, Liza Minelli og Elizabeth Taylor er blant kjendisene som parodieres. Dessverre er ikke manuset sterkt nok til å bære langfilmformatet. Homsevitsene blir for mange, genitaliaordspillene blir for åpenbare (Moby Dick!) og karakterene er like endimensjonale som designet.

Det som filmen mangler i form av et godt manus tas nesten igjen gjennom en flom av one-linere som gjør at latteren sitter løst. Skuespillerne bidrar i stor grad til å gi innholdet liv og en viss dybde. Queer Duck formidles på ypperlig vis av Jim J. Bullock som gir anda homofil glød og heterofil tyngde når det trengs. Kevin Michael Richardson gjør Openly Gator som en homofil matcho, mens Billy West gjør Bi-Polar Bear som en skikkelig lærhomsebamse. Enkelte av skuespillerne gjør flere karakterer som seg hør og bør for en lavbudsjettsfilm. Det dukker også opp en rekke kjente stemmer i mindre roller. Reiss’ gamle kjenning fra The Simpsons; Conan O’Brien, bidrar som seg selv og kommer heldig ut av det. Mindre heldig er David Duchovny som mini-Jesus.

Overgangen fra internettsketsjer, via TV-serie til langfilm har ikke medført stort for produksjonen av Queer Duck. Animasjonen er fremdeles meget enkel og i sin helhet utført i flash og i stor grad gjort av regissør Feinberg på sin Mac. Dette medfører at man ikke blir nevneverdig imponert over teknikken, men assosiasjonene går i retning av suksessfulle TV-serier som South Park og Beavis & Butt-head. Når det gjelder råhet tar likevel Queer Duck innersvingen på de fleste - filmen har fått 15 års aldersgrense i Norge.

Uansett hvor skeiv du er blir mer enn én time av konstant homsevitsing litt for mye av det gode. Det er ikke til å stikke under en stol at det som fungerer best på den utgivelsen er de fire minutters TV-episodene som følger som ekstramateriale.

Utgivelsen:

Queer Duck - the Movie appellerer nok ikke til de med det grummeste surroundanlegget eller AV-utstyret. DVD-utgivelsen holder grei kvalitet både lyd- og bildemessig, men byr ikke på noe ekstraordinært. Bildet formidles i widescreen-format med grei komprimering og lyden kommer i Dolby Digital 5.1.

Ekstramaterialet holder godt mål. En rekke intervjuer av alle sentrale aktører byr på mye god og underholdende informasjon. Karakterskaper Mike Reiss byr på seg selv gjennom intervjuene og fyller rollen som New York-jøde og er overraskende heterofil.

Utgivelsens høydepunkt er utvilsomt rekken med episoder fra TV-serien. Her kommer innholdet virkelig til sin rett. Ideene bærer de fire minuttene på utmerket vis uten å utmatte.

Det kan nok hende at en investering i TV-serien er bedre enn denne langfilmutgivelsen.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 19.02.07

Anmeldelsen publiseres i samarbeid med Hjemmekinoguiden DVDnett.no

Takk til Paramount for anmeldereksemplar.