Peter og ulven

Det er en imponerende merittliste distributøren kan skilte med på omslaget av Peter og ulven; Oscar for beste animerte kortfilm, to priser fra Annecy og en rekke andre prestisjetunge festivalpriser. Prisdrysset gjenspeiler filmens kvaliteter – gjennom 30 minutter klassisk stop-motion animasjon, fortelles historien om Peter som må overvinne egne redsler i møte med den skumle ulven.

Historien er kjent og filmatisert en rekke ganger. Legenden skal ha det til at Prokofiev ble så inspirert etter et besøk på Walt Disney Studios, at han umiddelbart skrev Peter og ulven med et ønske om at Disney skulle animere stykket. Så skjedde også som en del av Make Mine Music (1946) og senere har det musikalske verket inspirert en rekke andre filmskapere.

Regissør Suzie Templeton har lagt handlingen til Russland i en slags post-apokalyptisk nåtid, hvor Peter og bestefaren bor i en nedslitt og grå rønne i byen. Det er først når Peter får en gløtt inn i den fargerike og innbydende skogen utenfor byen at handlingen skyter fart og Peter møter den hjelpeløse kråka og den elskelige anda. Men i skogen lurer også farer – den slu katten, nådeløse jegere og ikke minst ulven.

Det geniale med Prokofievs musikalske stykke var å gi hver karakter sitt eget hovedinstrument og musikalske tema. Dermed er stemningen satt så fort Peter gløtter inn i skogen og dyrene begynner å komme frem. Også bestefaren og jegerne har egne temaer som bidrar til å definere rollene deres.

Prokofiev skrev musikken i Russland, handlingen er lagt til Russland og animasjonen har noe umiskjennelig øst-europeisk over seg. Templeton har selv gjort karakterdesignen, men dro til Polen og Se-Ma-For Studios for å produsere og animere filmen. Resultatet er imponerende – ikke perfeksjonert stop-motion som i Henry Selicks filmer, men like fullt står animasjonen svært godt til filmens øvrige, skjeve uttrykk. Helheten er slående og spiller usedvanlig godt sammen.

Selv om filmen benytter klassisk animasjonsteknikk, hadde så godt som hele filmen behov for digitalt etterarbeid. Den jobben ble satt bort til den norske co-produsenten Storm Studios. Den mest synlige delen av jobben er ballongen som holder kråka i luften og den digitale lyssettingen. For øvrig er store deler av jobben det man ikke ser – så som digital fjerning av rigger og hjelpende remedier i produksjonen.

Distributøren skal ha det til at dette er en film som vil glede hele familien, men både tematikken og filmens uttrykk er såpass avansert at dette først og fremst er en film for de største barna og de voksne. Hele designen gir filmen et grimt uttrykk og selve handlingen underbygger den neddempede stemningen. Riktignok byr kråka og anda på humoristiske sekvenser, men den overordnede stemningen er nedtrykket og kanskje ikke det man forventer av en familiefilm. Selv om det ender godt.

Uavhengig av målgrupper, er Peter og ulven et soleklart høydepunkt i norsk og internasjonal animasjonsproduksjon. Oscar-prisen var overraskende, men velfortjent og det betyr at godt håndverk skinner igjennom uansett.

Utgivelsen:
Euforia film sparer ikke på kruttet når Peter og ulven lanseres på DVD for første gang i Norge. Lyden og bildet holder høy kvalitet og det er ikke mange komprimeringsfeil å se underveis. Likevel er det ekstramaterialet som imponerer mest.

DVDen er rikt utstyr til en kortfilmutgivelse å være. Ekstramaterialet består av to lengre dokumentarer – den første fokuserer på Suzie Templeton og hennes prosess med å realisere filmen. Den andre er polskprodusert og fokuserer naturlig nok på den delen av produksjonen som er gjort i Polen. Begge er velprodusert og innholdsrike. I tillegg kommer også et kommentarspor med regissøren, bildegalleri og de musikalske temaene.

Totalt sett er Peter og ulven en meget god utgivelse av en usedvanlig god film.

Anmeldta v Tom-Erik Lønnerød, 19.03.08

Takk til Euforia film for anmeldereksemplar.