Paprika

Satoshi Kon er et strålende eksempel på japanske filmskapere som ikke går av veien for å presentere komplekse historier ved hjelp av nyskapende fortellertekniske grep. Med Paprika fortsetter han å imponere på linje med tidligere utgivelser som Perfect Blue og Tokyo Godfathers, men tøyer strikken ennå lengre når det kommer til fantasifult manus og blendende animasjon.

Det er ikke enkelt å gjengi rammehistorien for Paprika. Ord blir fattige i forhold til Kons fargesprakende filmunivers. Utgangspunktet for denne fabelen er instrumentet DC Mini som tillater psykiatere å utforske drømmene til sine pasienter. Dr. Chiba er spesialist på området og har bidratt til utviklingen av teknikken. Nå er imidlertid tre DC Mini stjålet som medfører åpenbare trusler for samfunnet.

Samtidig introduseres vi for den mystiske drømmekvinnen Paprika, som bruker DC Mini til å hjelpe politimannen Kogawa å bli kvitt sine psykiske problemer. I drømmene møter Kogawa morderen i drapssaken han jobber med å løse. I tillegg trekkes han inn i saken for å finne hvem som stjal DC Mini. Gjennom en serie drømmesekvenser og heseblesende jakt gjennom marerittaktige opptog, begynner nettet å snøres om de mistenkte. Den mystiske Paprika spiller en sentral rolle.

Hovedtemaet i Paprika er utviklingen av teknologi og ansvaret som hviler i hendene til utviklere og brukere. Filmen gir ingen konkrete svar, men åpner snarere for en diskurs rundt flere tema. Selv ernæringsproblematikk sneies innom i løpet av filmen. Men i sentrum for det hele står et spørsmål om moral.

Det mest imponerende ved Paprika er det visuelle universet som presenteres gjennom utsøkt design og halsbrekkende animasjon. Når det kommer til overdådig billedbruk og et mangfold av detaljer matches Kon kun av den japanske mesteren Hayao Miyazaki. Paprika er ”eye-candy” fra innledningstekstene og frem til siste scene. Men det visuelle spillet står aldri i veien for historien - det bygger helle opp under det frodige manuset og bidrar til å gjøre filmen til et fruktfat som aldri ser ut til å tømmes.

Utgivelsen:
Selve utgivelsen av Paprika holder greit nivå. Det forekommer komprimmeringsfeil i et bilde overstrømmet med detaljer mesteparten av tida. Dette står likevel ikke i veien for en fabelaktig visuell fest. Lydsiden presenteres i Dolby Digital 5.1.

Ekstramaterialet er relativt tamt. Vi blir kun tilgodesett med en serie trailere og et kommentarspor med regissøren. Greit nok , men ikke noe som står i stil til filmens spektakulære produksjon.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 05.01.08

Anmeldelsen baseres på en omtale først publisert i SNITT - Magasin for visuell kommunikasjon