|
|
Breaking Bææ
“Den er skikkelig skummel, altså”, lød advarselen fra mitt testpanel av 8-åringer som hadde rukket å se Zootropolis før meg. Jeg tok advarselen med en klype salt, men bet meg merke i at filmen har fått 6-årsgrense her på berget. Zootropolis er altså ikke tillatt for alle - med rette skulle det vise seg. Det er lenge siden Disney-konsernet har vært så dagsaktuelle med tematikk myntet på et ungt publikum og deres etterslep. Men er det kalkulert eller bare en tilfeldighet at Disney i oppkjøringen av tidenes mest kaotiske amerikanske valgkamp lager film med en politikerskurk som ikke går av veien for å sette grupper opp mot hverandre for så å slå politisk mynt på situasjonen?
Zootropolis forteller historien om den ustoppelige kaninen Judy (Ginnifer Goodwin) som trosser landsbyens forventninger om å følge i bondeforeldrenes potespor, og isteden tar til storbyen Zootropolis for å bli tidenes første politibetjent med kaninbakgrunn. Mot alle odds klarer Judy å gjennomføre politiutdanningen og gjennom hardt arbeid og en god dose kløkt, makter hun å fullføre med topp score. Hun har nådd målet, men jobben som politibetjent i metropolen Zootropolis er alt annet enn lett og Judy havner nederst på rangstigen blant betjenter.
Da politidrømmen ser ut til å briste for Judy, dukker det opp en sak som fanger hennes oppmerksomhet. Oteren Emmitt Otterton har vært savnet i en lengre periode og fru Otterton er desperat. Judy får 48 timer på å løse saken ellers mister hun jobben. Judy står overfor en nærmest umulig oppgave, men takket være hjelpen fra den småkriminelle reven Nick (Jason Bateman), nærmer hun seg oppgaven som viser seg å ha bindinger langt inn i storbyens politiske miljø. Judy og Nick står overfor utfordringer som er større enn de aner, men kløkt og gatesmarthet viser seg å være like effektivt som politisk storspill.
Zootropolis er noe så sjeldent som en underholdende og spennende film myntet på barn med politisk storspill som bakteppe. Mitt testpanel enser ikke denne bakenforliggende tematikken, men det er likevel djervt av Disney å gå i denne retningen som så til de grader speiler verdensbildet akkurat nå. Zootropolis representerer et samfunn hvor ulikhetene mellom de forskjellige dyreartene har blitt visket ut, slik at rovdyr lever i harmoni med byttedyrene. Det er disse ulikhetene det politiske spillet vekker til live for så å benytte i en skitten drakamp. Ikke helt ulikt det Donald Trump gjør når han benytter fremmedarbeidere som et redskap til å skaffe seg stemmer blant de arbeidsløse i USA eller som Sylvi Listhaug gjør her hjemme når hun gjør alt i sin makt for å understreke forskjellene mellom oss (nordmenn) og dem (asylsøkere), for så å spille på frykten overfor det fremmede. I Zootropolis har “integreringen” gått så langt at dyrene har glemt instinktene og når disse vekkes til live på kunstig vis, skapes et kaos som makthungrige politikere kan utnytte.
Man kan saktens spørre seg om denne tematikken egner seg i film med unge som målgruppe, men Disney kobler seg opp mot en lang tradisjon for å bruke tilsynelatende ufarlige kunstneriske uttrykk (gjerne med unge som målgruppe) for å kommentere alvorlige temaer. Også innen animasjon har dette vært utbredt i samfunn med streng statlig kontroll, så som i Sovjetunionen, hvor statsfinansiert barnefilm unngikk sensuren selv om filmene ofte var stappet med maktkritisk symbolikk. Nå er heldigvis ikke USA et land underlagt sterk statlig sensur, men det er likevel interessant at Disney går til det skritt å gjøre Zootropolis til en såpass brennbar, politisk ytring. Man kan også snu det hele på hodet og si at det jammen er på tide at den amerikanske filmbransjen bruker sine milliardbudsjetter til å si noe relevant til det brede publikummet de har i sin hule hånd. Nå vil vel aldri Disney åpent innrømme at de har produsert en politisk brannfakkel av en film, men med de nærmest utenkelige hendelsene knyttet til rase i USA de siste årene, begynner det kanskje å bli umulig å ikke være politisk i sine ytringer. Selv for Disney.
Hvis vi skal la politikken ligge for en stakket stund, er det oppløftenede å se at Disney fortsetter rekken av gode 3d-animerte filmer. Jeg lot meg imponere stort av forrige Disney-besøk i form av Big Hero 6 og den fine formen fortsetter med Zootropolis. Regissørene Byron Howard (Bolt, To på rømmen) og Rich Moore (Rive-Rolf, Futurama, The Simpsons) har lang nok erfaring til å makte balansegangen mellom å underholde de unge og samtidig klare å fange oppmerksomheten til et eldre aldersegment. Etter en litt forutsigbar og kjedelig start, byr Zootropolis på overraskelser og spenning som forlyster mitt testpanel. En by befolket av alle tenkelige dyr er selvsagt et smørbrødbord av muligheter for humoristiske situasjoner. Vi har ledd godt av dovendyret Flash og humret av ulver i fåreklær, men når det kommer til populærkulturelle referanser går filmskaperne for langt i å forsøke å tekkes de voksne etter min mening. Overtydelige referanser til Breaking Bad og Gudfaren er vi vel litt mette av?
Visuelt sett er Zootropolis en fest. Med så mange dyr å boltre seg med har produksjonsdesignerne hatt en herlig oppgave foran seg. Jeg er spesielt svak for ordfører Lionheart som har en hårmanke til å dø for. Animasjonsmessig også leverer Zootropolis varene. Det er Judy som bærer store deler av handlingen og selv om det er mye action og kvikke klipp, blir også de mer følelsesmessige scenene gitt nok rom til å formidle mer enn humor og action. Det er noe dypt menneskelig i Judys ønske om å hjelpe andre og det klarer animatørene å formidle gjennom nyansert mimikk. Det er også fint å se samspillet mellom Judy og Nick som selvsagt referer en rekke buddy-filmer, men som også innehar en ekstra dimensjon ved at det tross alt er en kanin og rev som samarbeider.
Zootropolis er en seier for Disney. De har i mine øyne klart det nærmest umulige ved å lage en underholdende film som har en klangbunn som resonnerer dagens storpolitiske situasjon i store deler av verden. Det er intet mindre enn imponerende!
Utgivelsen:
Zootropolis ser absolutt fantastisk ut på blu-ray i HD med et bilde som er krystallklart og brettet ut i all sin detaljrikdom. Dette er referansekvalitet. Lydsiden er også meget god i en DTS HD-miks som ivaretar alle nyanser av dialog, musikk og effekter.
Utgivelsen er forholdsvis rikt utstyrt med ekstramateriale som gir en viss innsikt i tilblivelsen av filmen. Dokumentarene Forskning: Et virkelig eventyr og Opprinnelsen til en dyrisk historie forteller hvordan produksjonsprosessen har skredet frem og hvordan regissørene og manusforfatterne jobbet frem filmen. Det er interessant å høre hvordan manussiden har endret seg underveis og at filmen endte opp som noe helt annet enn opprinnelig tenkt. Vi blir også servert en egen titt på den musikalske siden av filmen. Som forventet ytrer ikke noen av de medvirkende om den politiske siden av filmen, men understreker isteden det humanistiske holdningen som filmen innehar.
Det sedvanlige kommentarsporet er byttet ut med en tredelt samtale mellom sentrale aktører i produksjonsprosessen. Dette gir inngående informasjon om de ulike produksjonsfasene og er utmerket for de som er mer enn litt interessert. Mye bedre enn de fleste kommentarspor i mine øyne. Vi blir også servert musikkvideo og utelatte scener.
Samlet sett en god utgivelse av en overraskende aktuell film.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 13.08.16
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Zootropolis:
Relaterte utgivelser:
Bolt [Blu-ray + DVD]
To på rømmen [Blu-ray + DVD]
Rive-Rolf [Blu-ray]
|
