|
|
To for mye
Disney fortsetter sitt stormløp av oppfølgere som slippes rett på DVD. Siden midten av 1990-tallet har antallet oppfølgere eksplodert og man skulle tro markedet var i ferd med å bli mettet. Så langt har Disney satset på oppfølgere fra Disneys langfilmkanon. Vi har sett svake oppfølgere til Askepott, Lady og Landstrykeren, Aladdin, Løvenes konge, Peter Pan, ja til og med Bambi. Dette har vært en sikker kilde til inntekt hvor Disney håver inn på allerede veletablerte karakterer. Men nå er de i ferd med å gå tom for animasjonsstjerner og beveger seg inn på mindre sikre farvann.
To gode venner, eller The Fox and the Hound om du vil, er ikke blant Disney-filmene som nevnes oftest når høydepunktene skal frem i lyset. Originalfilmen ble lansert i 1981 - etter at de legendariske "nine old men" hadde gjort sine siste storproduksjoner på slutten av 1970-tallet og en ny generasjon Disney-kunstnere ennå ikke var etablert. Selv om mange av de involverte i produksjonen kan leses som en who’s who i dagens animasjonsbransje (Brad Bird, Tim Burton, John Lasseter, Don Bluth, Glen Keane), ble filmen kritisert for å etterape den klassiske Disney-animasjonen i for stor grad.
Derfor er det mer risikabelt for Disney å lansere To gode venner 2, enn det for eksempel var å slippe Bambi 2. På samme måte som oppfølgeren til Bambi griper fatt i en mellomperiode i handlingen som ikke er med i originalfilmen, er også handlingen i To gode venner 2 lagt til tiden hvor reven Todd og hunden Copper fremdeles er små - før de blir fiender som voksne. Handlingen i oppfølgeren forholder seg ellers svært lite til originalfilmen utover at hovedkarakterene er de samme.
Todd og Copper er to uadskillelige, dog uvanlige, bestevenner som bor på hver sin bondegård i et søvnig amerikansk midtvestmiljø. Vennene søker stadig nye utfordringer og begeistres av at ”Martna’n” er på vei til nærmeste by. De to sniker seg av gårde for å se på alle de spennende dyrene, karusellene og ikke minst det avsluttende fyrverkeriet. Underveis tiltrekkes Copper av et band syngende hunder som underholder på Martna’n og før han vet ordet av det blir han trukket opp på scenen for å ta plassen til deres kvinnelige stjernevokalist. Copper imponerer og får tilbud om fast plass i ensemblet. Med stjerner i øynene takker Copper ja til tilbudet, men forstår ikke at hans plass som midtpunkt skyver andre utover sidelinja. Både vennskap og rettferdighet settes på prøve.
To gode venner 2 imponerer ikke med mesterlig manusarbeid. Historien som fortelles er slapp og til tider lite engasjerende. Vi får en viss introduksjon til hovedkarakterene gjennom en innledende sekvens hjemme på bondegården, men det er ikke nok til at de som ikke kjenner originalhistorien blir følelsesmessig engasjert når de to bestevennene ryker uklar underveis. Selv om originalfilmen ikke nødvendigvis er et mesterverk, hadde den likevel en nerve og man ble knyttet til karakterene. Det blir man ikke i oppfølgeren.
Filmen, og den manglende historien, er i stor grad en unnskyldning for å pøse på med fengende sangnumre - noe som så godt som alltid er en suksess i animasjonsfilmer. Disney har tydeligvis kommet over perioden hvor man ikke skulle ha karakterer som bryter ut i sang i tide og utide. Bikkjebandet fremfører vokaldrevne, country-inspirerte låter med høydepunktene i samme gate som Coen-brødrene leverte med stil på O Brother, Where Art Thou? (2000). Det er fengende og underholdende, særlig i originalversjon, men det bærer ikke filmen alene.
Karakterdesignen er lojal til den opprinnelige filmen og har dermed et noe gammelmodig uttrykk. Animasjonen holder høy standard til å være en rett på DVD-produksjon. Stemningen, og særlig fargebruken i filmen, minner om fullblodsproduksjonen Q-gjengen (2004), selv om designen er noe mer avrundet i To gode venner 2. I begge tilfellene blandes digital 2d-animasjon med elementer av 3d med variert hell. I filmer med handlingen lagt til ”gamle dager” blir 3d-elementer forstyrrende, selv om de som regel benyttes på tekniske innretninger, så som biler, vogner eller tog. Like fullt opplever jeg det som lite hensiktsmessig i en film som To gode venner 2.
Samlet sett er To gode venner 2 en intetsigende utgivelse, som ikke tilfører noe til originalfilmen (sånn som Bambi 2 faktisk gjorde) og som ikke forteller en spesielt morsom eller original historie. Filmen forblir nok et forsøk fra Disney på å cashe inn på fordums suksesser.
Utgivelsen:
Både bilde og lyd er respektabelt gjengitt på DVD-utgivelsen. Intet spektakulært, men det er lite skjemmende feil grunnet komprimeringen og både musikk og dialog formidles godt i Dolby Digital 5.1.
Et soleklart høydepunkt blant ekstramaterialet er den klassiske Langbein-filmen Goofy and Wilbur fra 1939. For dem som er opptatt av detaljer kan det nevnes at dette er filmen hvor karakteren Langbein fikk sitt endelige engelske navn Goofy - tidligere gikk karakteren under navnet Dippy Dawg
Øvrig ekstramateriale holder middelmådig nivå. Inkludert er en dokumentar om innspillingen av musikken, samt musikkvideoen You Know I Will. For de minste er det også inkludert et interaktivt spill.
En grei utgivelse av en film under pari.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 16.08.07
Takk til Buena Vista for anmeldereksemplar
Relaterte utgivelser:
|
