|
|
Barnslig
Det var en tid da hver nye animerte langfilm var en begivenhet. Animasjon er tidkrevende arbeid og dermed dyrt for produksjonsselskapene. Følgelig ble bare de beste historiene gjort om til animasjonsfilm - bare de filmene som studioene virkelig trodde på ble produsert. I glansdagene gikk det gjerne to-tre år mellom hver Disney-film. Samme intervall opererte Pixar med for sine første filmer. Men så på slutten av 1990-tallet kom DreamWorks på banen og siden debuten i 1998 har de spydd ut intent mindre enn 34 langfilmer hvis vi velger å stoppe ved The Boss Baby i 2017. Det er et årlig snitt på 1,79. Det er for mye og The Boss Baby er beviset.
Det er egentlig ikke noe poeng å forsøke å gjøre en oppsummering av handlingen - la oss bare si at filmskaperne forsøke å tematisere hvordan det oppleves å få en lillebror for guttepjokken Tim som er vant til all oppmerksomhet fra oppofrende foreldre. Filmskaperne forteller historien fra Tims perspektiv og via hans frodige fantasi. Dette kunne vært mer enn nok underholdende, men dagens filmskapere har ikke særlig høye tanker om sitt publikum, og de trøkker på med mer eller mindre fantasifulle tvister i historien. Slik ødelegges, etter min mening, The Boss Baby før den kommer skikkelig igang.
For det starter egentlig ganske bra for The Boss Baby med innledende scener da Tims lever seg inn i egen fantasiverden. Filmskaperne boltrer seg med fantasifulle farkoster og de villeste dyr før Tim hankes inn av fornuftige foreldre. Med ankomsten av deres nye tilskudd til familien forandrer alt seg og så kvaliteten på filmfortellingen. Det burde vært mulig å fortsette filmen i samme gode driv som i innledningen, men som så ofte velger filmskaperne å gire opp og dytte masse skrik og skrål inn i filmen på dette tidspunktet. Da dør filmen i mine øyne.
DreamWorks er egentlig ikke på noe bra med The Boss Baby. Visuelt sett fungerer filmen godt. Designet har et klassisk drag over seg og fargebruken er knæsj og bygger opp under de gode scenene innledningsvis med Tim og foreldrene. Det fantasifull designet fungerer særlig godt i scenene hvor Tim drømmer seg bort i eventyr sammen med lekene sine, men også dette elementet forsvinner når hovedpersonen gjør sitt inntog. Bossen selv er som snytt ut av Hvem lurte Roger Rabbit? og karakteren Baby Herman. Animasjonen er kjapp og forenklet som så ofte hos DreamWorks, men sammen med det stilige designet så fungerer helheten godt.
Det er litt av et skuespillerensemble som er samlet. Alec Baldwin surfer på sin Trump-suksess og gjør god innsats som The Boss, mens alltid glimrende Steve Buscemi er god som slemmingen Francis Francis. Den norske versjoneringen er også bra, men Johan Golden kommer aldri opp på nivå med Baldwin. Høydepunktet er det uansett en gjeng Elvis-etterliknere som står for og de fungerer uavhengig av språk.
Samlet sett er The Boss Baby en broket affære som følger et slags misforstått mønster for kommersielle animerte langfilmer. Det ender bråkete og tanketomt.
Utgivelsen:
The Boss Baby ser fin ut på blu-ray. De innledende fantasifulle sekvensene gjør seg spesielt godt i et krystallklart bilde. Lydsiden er også meget god og ivaretar både de dråkete sekvensene og de mer stillferdige partiene.
Ekstramaterialet er mangfoldig, men svært tynt likevel. Her er det mye fyllmasse å finne, men lite egentlig innhold.
Samlet sett en grei utgivelse av en film som kunne vært bedre.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 10.09.17
Takk til Fox Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer The Boss Baby:
Relaterte utgivelser:
Madagaskar
Madagaskar 2
Megahjerne
Madagaskar 3 - Full rulle i Europa
|
