SvampeBob Firkant - Filmen

Jeg har ikke et veldig sterkt forhold til SpongeBob Squarepants og hans undersjøiske venner. Dette er imidlertid en av seriene som gjør at jeg til tider vurderer å oppgradere Canal Digital-abonnementet. SpongeBob har hatt sine gjesteopptredener på NRK, og henstilling om mer sendes med dette.

Svampebob som han heter på norsk, begår her sin spillefilmdebut. Det jeg har sett av fjernsynsserien gir forventninger om at denne overgangen kunne bli veldig morsom. Innfrir Svampebob og vennene hans i Bikini Bottom forventningene? Svar følger om litt…

Først…
Et dykk i personer og liv under vann. Svampebob bor i en liten korallby ved navn Bikini Bottom. Her huserer han et to-etasjers ananashus i mindre enn mer fredelig sameksistens med nærmeste nabo blekkspruten Squidward og bestevenn sjøstjerna Patrick Star. Svampebob er en gul firkantet svamp. Han er altså ikke en ekte sjøsvamp, men en industrielt framstilt cellulosebasert variant (mer om svampens ABC i ekstramaterialet). Dette til tross, utviser Svampebob de fleste av svampens egenskaper og karaktertrekk. Han har voldsom appetitt og hans forhold til verden er bokstavelig talt blåøyd og ukonvensjonelt. Sammen med sin enda mer naïve venn Patrick går Svampebob løs på verden med barnets ukuelige pågangsmot. Som regel med kaos som resultat. Filmen åpner med at Svampebob full av forventning drømmer om opprykk til daglig leder for den nyåpnete filialen av The Krusty Krab. Hurtigmatrestauranten drevet av Eugene Krabs åpner nabofilial fem meter fra den opprinnelige. Drømmen om berømmelse faller i fisk når det viser seg at Svampebob må se seg forbigått av Squidward. Squidward er temmelig likegyldig til dette som det meste i Bikini Bottom, men Svampebob blir knust. Som Mr. Krabs forklarer ham, det er en grunn til at det heter «MANager» og ikke «KIDager». Svampebob er bare et barn i en svamps kropp. Sammen med Patrick drukner han sorger i en iskremeksess på favorittrestauranten Goofy Goobers («Sprø-i-nøtta»). Konkurrenten til Mr Krabs er Plankton som eier The Chum Bucket («Avfallshaugen»). Plankton er på tross av sin lavtstående evolusjonære rang, ondskapsfull og beregnende, stadig på jakt etter en plan for å vinne verdensherredømme. Etter å ha pløyd gjennom A-Y av ondskapsfulle får han tips fra sin computerkone om at plan Z gjenstår. Han får Kong Neptun til å tro at Mr. Krabs har stjålet kronen hans og videresolgt den slik at den har havnet i gudsforlatte Shell City. På slikt vis er Mr. Krabs ute av veien og snart vil Plankton regjere korallrevet.

Streken i regninga kommer selvsagt i kraft av våre to helter Svampebob og Patrick. De kaster seg ut i den farefulle ferden til Shell City og løser floker underveis med sitt ukuelige pågangsmot uten å hindres av nevneverdig intellektuell kapasitet eller logisk sans.

Resultatet…
Er så klart veldig morsomt. Stephen Hillenburg som har skapt SpongeBob har tatt klassiske karaktertrekk fra Hollywoods animerte gullalder, modernisert og gitt dem original form og miljø. Her finner vi i tillegg live-action-sekvenser med Monty Pythonske pirater i operettestil og ingen ringere enn Baywatch-ikon David Hasselhoff i en gjesteopptreden som seg selv. Dette er et overflødighetshorn av campy screwball utført med stil, presisjon og brodd.

Denne brodden blir aldri giftig eller farlig. Det er ingen tvil om at SpongeBob som skapning tilhører det kommersielle kretsløpet med HappyMeals og annen animert spinoff. Men noen karakterer har en innebygd motstand mot total kommersialisering. De lever på et vis sitt eget liv og lar seg ikke strømlinjeforme helt. Slik SpongeBob står fram i filmdebuten er han etter min mening i denne kategorien. Flertydig dialog, alahomusikk og en filmatisk stil som bevisst bruker sjangerklisjeer, understreker dette. I sekvensene med «kyklopen» i live-action-miljø bærer fakter og scenografi i Shell City referanser til B-filmens univers. Det samme har David Hasselhoffs opptreden. En oppgave sjefen over alle badevakter mestrer til fingerspissene. Et annet høydepunkt er SpongeBobs coverversjon av Twisted Sisters-klassikeren I Wanna Rock…

Utgivelsen:
Ekstramaterialet er veldig bra. Bra intervjuer med de viktigste stemmeleggerne, og en severdig dokumentar om livet under vann med Jean Jaques Cousteau (sønn av dykkerlegenden) og Stephen Hillenburg. Jeg savner noen karakterer fra TV-serien, blant annet ekornet Sandy. Dette savnet kunne ha vært kompensert med noe mer fra Bikini Bottom i ekstramaterialet. I tillegg finner vi en sjarmerende opplysningsfilm med henstilling om støtte til surfemiljøorganisasjon.

Norsk stemmelegging får fram dypvannspersonlighetene veldig bra. Noe av verbalfinurlighetene fra originalen går så klart tapt, men det er uunngåelig.

Anmeldt av Rune Kreutz, 25.01.06

Takk til Paramount for anmeldereksemplar