Surf's Up

Da Pixar startet 3d-animasjonsbølgen for snart 15 år siden var de neppe klar over hvor mange som ville følge etter i deres fotspor. Potensialet er enormt, men fallhøyden er like stor når et selskap velger å investere dine kinokroner i prosjekter av denne størrelsen. Sony Pictures Animation (SPA) er en av de nyeste i bransjen, og har lagt seg pent inn i rekken av Pixar-wannabes. Hvor beviste den gjengse kinogjenger er over dette vites ikke, men at SPA gjør hva de kan for å skille seg ut tar jeg som en selvfølge.

Da Open Season ( Boog & Elliott - Gutta på Skauen) kom på norske kinoer i 2006, var animasjonsfilmkategorien nær et metningspunkt, og filmen fikk vel ikke den helt store oppmerksomheten. Filmen la seg pent i rekken av høykostproduksjoner, men fikk delte kritikker og skilte seg på ingen måte ut (på tross av at studioet utviklet en rekke innovative teknikker for å høyne animasjonskvaliteten). Personlig syntes jeg filmen var svært så underholdende, og den ga seg aldri ut for å være noe den ikke var. Jeg fant det også interessant at teamet bak filmen hadde en rekke kvinner i de viktigste posisjonene. Definitivt et eksempel til etterfølgelse.

Parallelt med Open Season var SPA i gang med en ny film, og allerede et halvt år senere kom Surf’s Up på norske kinoer. Disney-animatør Chris Buck og co-regissør på Toy Story 2, Ash Brannan, har regien og er dessuten begge kreditert som manusforfattere sammen med Chris Jenkins og Don Rhymer.

Filmen forteller historien rundt pingvinen Cody Mavericks vei mot surfetoppen, godt hjulpet av surfelegenden Zeke "Big Z" Topanga. Det hele er pakket inn i en slags dokumentarfilm (a la Aardmans Creature Comforts), et dramaturgisk grep som føles både friskt og underholdende. Det hele utvikler seg til en slags buddy-film, og det er lett å trekke paralleller til filmer som Rocky og Karate Kid (med den obligatoriske montasjesekvensen og det hele).

Stemmene leveres av Shia LaBeouf (den nesten ekkelsøte guttevalpen fra blant annet A Guide to Recognizing Your Saints, Transfomers og Indiana Jones 4) som Cody Maverick og Jeff Bridges (The Dude) som Big Z. Begge gjør en god jobb, og Bridges' stemme har som alltid en nesten søvndyssende effekt. Resten av stemmene funger også godt, og gir filmen dybde. Det hele er akkompagnert av en rekke nye og gamle surfesanger, og denne gangen ønsker jeg med glede de popkulturelle referansene velkommen til bords.

Teknisk og animasjonsmessig er det lite eller ingenting å utsette på filmen. Animatørene er av ypperste klasse og det er ikke annet å gjøre enn å legge seg flat for arbeidet som er gjort rundt de digitale effektene. Vi får oppleve realistisk snø og vann, våt pingvinpels, fantasifulle jungelscener og sand mellom tærne. Og la oss ikke glemme bølgene! Tar jeg ikke feil kan denne filmen brukes som instruksjonsvideo for nye surfere, og det er virkelig gøy å få oppleve hvordan verden kan se ut fra innsiden av en diger bølge. Dette er svært imponerende, og til å være et såpass nytt studio, har SPA kommet veldig langt.

Utgivelsen:
Lyd og bilde er som antatt upåklagelig, og vil du se eller lese filmen på norsk er det selvsagt mulighet for det. Ekstramaterialet er ikke alt, men det er definitivt hyggeligere å investere i en DVD når man kan dyppe ned under overflaten og få et mer nyansert innblikk i prosessen som ligger bak en film som denne. Surf’s Up kommer riktig nok bare på én DVD, men så lenge den ene DVDen har klart både å pakke et kommentarspor med skaperne, en rekke smådokumentarer og underholdning for de minste er jeg mer enn fornøyd. Og er du ikke så veldig interessert i animasjon har du her mulighet til å få med deg en del basiskunnskap om surfing. Jeg har sett dobbeldisker med langt mindre innhold enn dette.

Surf’s Up ble sammen med Ratatouille og Persepolis nominert til Oscar i år. Den tapte mot mesterverket Ratatouille, men har definitivt sider ved seg som sistenevnte til tider mangler. Den er morsom, rørende og vakker og gir (i likhet med Open Season) seg aldri ut for å være noe den ikke er. Filmen våger også å være dialogløs til tider, og dokumentarparodien sitter som et skudd. Jeg plasserer Surf’s Up et sted i mellom Shrek og Toy Story, så kan du tolke selv hvilken vei den skalaen går.

Anmeldt av Erlend Dal Sakshaug, 31.05.2008

Takk til Sony Pictures for anmeldereksemplar.