|
|
Hardhudet miljøagent
Her på berget var vel Blekkulf på 1980-tallet det første eksempelet på å tre et velmenende miljøbudskap nedover halsen på intetanende barn og deres omkrets. Det finnes helt sikkert også lokale varianter av den geskjeftige blekkspruten i internasjonale farvann - slik at filmer med et miljøbudskap treffer godt hos miljøagenter over hele verden. I ly av stadig heftigere naturkatastrofer og uforståelige menneskeskapte katastrofer, er det ikke overraskende at kommersielle animasjonsprodusenter kaster seg på en stadig kraftigere miljøbølge. Filmer som Happy Feet (2006), WALL•E (2008) og de aller fleste av Miyazakis produksjoner, har satt miljøvern på dagsorden med varierende hell. Personlig har jeg mest til overs for Pixars subtile tilnærming i WALL•E, fremfor skremselspropagandaen i Happy Feet. Jeg er spent på hvordan den digitaliserte versjonen av Blekkulf vil fremstå når en ny langfilm dukker opp i 2012.
Havskilpadder, sammen med pandaer og hvaler, er blitt symboler for miljøvern verden over, så det henger på greip at det er nettopp havskilpadden Sammy som er stjerna i den overlessede miljøvernfilmen Sammys eventyr: Den hemmelige passasjen. Innledningsvis møter vi Sammy idet han blir klekket fra egg på en strand i California og må kjempe seg fra stranden og ned til havet. En strabasiøs ferd full av farer og det viser seg raskt at Sammy ikke er like kjapp og sterk som sine medbrødre og -søstre. Ensom på stranden er han et lett bytte for sjøfuglene og det er bare hans oppfinnsomhet som redder ham fra å bli fuglemåltid. Etter en dramatisk start, følger vi Sammy drivende på verdenshavene hvor han møter venner og fiender, utsettes for en rekke miljøfarer, stadig på leting etter en passasje som binder verdenshavene sammen. Vennskap formes på ferden og det er til og med plass til en liten kjærlighetshistorie.
Oljeutslipp, forsøpling og industrialisert tråling av havet, er noen av de menneskeskapte farene Sammy utsettes for i et bankende kjør. Ja, selv trefelling i Amazonas greier havskilpadden å vikle seg inn i på jakt etter passasjen. Budskapet er godt og viktig, men problemet er at filmskaperne kommuniserer dette så t-y-d-e-l-i-g at budskapet etter hvert mister sin kraft. Som forelder opplever jeg det lettere å innlede en samtale med mine barn om miljøvern etter å ha sett havets verneverdige mangfold i en film som Oppdrag Nemo (2003), hvor budskapet ligger implisitt i historien, enn hva som er tilfelle med en film som Sammys eventyr: Den hemmelige passasjen, hvor budskapet ligger pakket utenpå og er drivkraften for handlingen. Filmskaperne har sikkert gode intensjoner, men denne fremgangsmåten undervurderer både barna og deres foreldre, og deres evne til å plukke opp et budskap uten å få det innprentet gjennom 90 minutter.
Uavhengig fra det overtydelige budskapet, er det forfriskende å se en europeisk animasjonsproduksjon med så tydelige internasjonale ambisjoner. Belgisk animasjon har ikke stått spesielt sterkt i min animerte hverdag og utover Raoul Servais, kommer jeg ikke på andre belgiske animasjonsfilmskapere av internasjonale proporsjoner. Regissør Ben Stassen har en broket bakgrunn både som regissør og produsent med en filmografi som peker i retning av naturfilm på den ene siden og animerte eventyr på den andre. Med Sammys eventyr ser det ut til at han har greid å kombinere sine to lidenskaper. Filmen inneholder en rekke imponerende undervannskjøringer hvor det mangfoldige dyrelivet avbildes i all sin prakt. Det er også i disse mer eller mindre unødvendige kamerakjøringene at 3D-publikummet får full uttelling for brillene.
Pixar satt standarden for avbildning av livet under vann med Oppdrag Nemo og det skal noe til å matche graden av detaljer og naturtro gjengivelse av et artsmangfold som gjengen bak Nemo greide. Jeg tar meg likevel i å bli imponert over hva belgierne har prestert med Sammys eventyr. Animasjonen er jevnt over meget god - bevegelsene til de mange ulike dyrene er troverdige og gode. Unntaket er da Sammy beveger seg blant mennesker, da kommer ferdighetene og datakraften til kort. Gjengivelsen av vann og dyrenes kontakt med vann er også meget god, til tross for at vann er noe av det mest kompliserte du kan gjenskape i digital 3d. Det er likevel noen scener som skurrer iløpet av filmen. Innledningsvis er det en nydelig rendret scene med Sammy idet han klekkes fra egget, men illusjonen brytes da skilpadda kommer i kontakt med sandkornene på stranda og fester seg som selvlysende snøfnugg på den lille skilpadda. Livet under vann er bedre gjengitt og det er en rekke flotte scener underveis i filmen.
Filmens handling og humør byr ikke på de helt store utfordringene for skuespillerne som leverer stemmene - verken på originalspråket engelsk eller norsk. Det er likevel godt å høre den beroligende stemmen til Odd Børretzen på den norske versjonen som hviler som en trygg hånd over det hele. Selv om mye virker håpløst underveis, er Børretzens tilstedeværelse nok til å gi håp om at mye vil ordne seg til slutt. For Sammy og for oss.
Utgivelsen:
Blu-ray-formatet gjør sitt til at Sammys eventyr: Den hemmelige passasjen er en visuell nytelse. Bildet presenteres i anamorfisk Widescreen 1,78:1, 1080p og er alldeles prikkfritt. Denne omtalen baserer seg på 2D-versjonen av filmen. Utgivelsen inneholder også 3D-versjonen som fordrer det rette utstyr for å se igjennom. Utgivelsen er strippet for ekstramateriale.
I alt en noe fattig utgivelsen av en film som byr på spenning og humor for dem som ikke kvier seg for å bli pådyttet i overkant mye miljømoral.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 27.03.11
Takk til SF Norge for anmeldereksemplar.
Trailer Sammys eventyr: Den hemmelige passasjen:
|
