Robin Hood - spesialutgave

Robin Hood var den første filmen som i sin helhet ble utviklet og produsert hos Disney etter Walt Disneys død i 1966. Selv om mange av de gamle mesterne bidro til produksjonen, greide de aldri å få maksimalt ut av karakterene eller historien. Robin Allan forklarer problemet i sin bok Walt Disney and Europe ved at filmskaperne som var så vant til å bli veiledet av Walt Disney, fortsatt laget film etter hva de husket at Walt likte, ikke etter egen dømmekraft. Resultatet er en ujevn film med sine sterke og svake sider.

Robin stjeler, som kjent, fra de rike og gir til de fattige. Det er spesielt trange tider siden sheriffen i Nottingham har skrudd opp skattene for å skaffe prins John ennå mer penger. Prinsen ser sitt snitt til å utnytte situasjonen mens kong Richard er ute på krusader. Robin og hans kumpaner har spesialisert seg på forkledning og gjør livet surt for prinsen og sheriffen. Skikkelig spennende blir det først når broder Tuck er fengslet sammen med Robins medsammensvorne og Robin må spille på alle strengene for å befri vennene og stjele tilbake alle pengene fra prinsen i hans tungt bevoktede slott.

Hovedhandlingen i filmen er egentlig underordnet en rekke episodiske hendelser. Dette gjør at filmen fremstår som lite helhetlig og mangler driv fra sekvens til sekvens. Det tar lang tid før det virkelig skjer noe i filmen og det er ikke før scenen med skytterkonkurransen at det blir spennende. Det episodiske preget gjør at vi aldri blir ordentlig kjent med karakterene – og aller minst Robin. Han fremstår som en endimensjonal figur som kun surfer fra den ene hendelsen til den andre, uten virkelig å være med i handlingen, og uten at man bryr seg særlig om hans skjebne. Karakterene man som publikummer kommer nærmest er prinsen og hans virvelløse kompanjong Sir Hiss.

Som karakter er det slangen Sir Hiss som byr på mest humor og sterkest personlighet, til tross for sine begrensinger i bevegelse og mimikk. Animatørene viser sine sterkeste sider ved å gi en slange en såpass sterk personlighet og rolle i filmen. Løsningene for å gi den lemløse figuren mimikk er imponerende. For øvrig er karakterutformingen noe skuffende og et bevis på den manglende inspirasjonen i studioet på denne tida. Lille John er eksempelvis blåkopi av Baloo fra Jungelboken (1967). Også på animasjonsfronten er det tidvis manglende kreativitet. Enkelte sekvenser er direkte kopier fra eldre produksjoner, så som dansescenen til Marion som er kopiert fra en liknende scene fra Snehvit (1937). Dette bidrar til å gi et inntrykk av manglende inspirasjon og kreativitet, men kan like godt vært et uttrykk for en presset tidsplan og økonomi.

Animasjonen er like fullt blant filmens sterkeste sider. Ollie Johnston leverer noe av sin beste animasjon på Sir Hiss og bruker alt av sitt komiske talent i samspillet med prins John. Prinsens sterke morstilknytning og Sir Hiss' overbærenhet med den håpløse royaliteten, utgjør filmens komiske midtpunkt. Sammen med Johnston, er det Peter Ustinov som gir liv til prinsen og lirer av seg linjer av shakespearske dimensjoner kombinert med barnslig sårkskap. Milt Kahl gjør som alltid en enestående innsats – denne gangen er det sheriffen av Nottingham som nyter godt av Kahls strek. Som så mange ganger før er det kjeltringene i filmene som gis mest liv, mens filmens egentlige hovedperson, Robin Hood, er overraskende blodfattig.

Filmens klimaks redder dette fra å bli en fullstendig meningsløs affære. Den siste lille halvtimen av filmen er blant det meste spennende Disney har servert på film og er utført med utsøkt animasjon. Scenen hvor Robin robber soverommet til prinsen for gull er på høyde med spenningsmesteren Hitchcock og fører frem til et meget dramatisk klimaks hvor våre helter svever mellom liv og død. Dramatikken gjør sitt til at man delvis kan overse den famlende innledningen til filmen og tilgi den manglende sammenhengen i filmens sekvenser. Det er likevel vanskelig å befri seg fra tanken om at Robin Hood kunne blitt en mye bedre film med et mer gjennomarbeidet manus.

Utgivelsen:
Det er bare en håndfull år siden Disney lanserte Robin Hood på DVD – den gang som en del av Gold Collection-serien. Den gang var jeg skuffet over bildekvaliteten og har derfor sett frem til denne spesialutgaven av Robin Hood. Dessverre blir jeg skuffet på ny. Bildet er nok oppusset siden sist, men det er likevel smuss og skitt å se, særlig i bildets lyseste deler. Problematisk er også bildeformatet. I følge DVD-omslaget presenteres bildet i 4:3 Fullskjerm (1,33:1), men dette stemmer dårlig med det faktiske bildet som er nærmere 1,75:1. Dette fører til at bildet kuttes i oppe og nede som på generelt grunnlag er en uting, selv om dette ikke genererer betraktelig i denne sammenhengen. Les mer om formatforvirringen på DVD-omtalen publisert på www.ultimatedisney.com. Lydsiden er også oppdatert til Dolby Digital 5.1, men tatt i betraktning utgangspunktet (1.0 mono), vil man ikke få full uttelling i alle kanaler.

Ekstramaterialet holder overraskende lav standard til en spesialutgave å være (i USA unnlot man å kalle utgivelsen for Special Edition, men gikk istedenfor en Most Wanted Edition for å jekke ned forventningene). For de yngste er det spill og aktiviteter som er mest interessant, mens for de litt eldre er det lite å hente. Høydepunktet må sies å være kortfilmen Ye Olden Days (1933). Denne er først og fremst inkludert fordi den portretterer samme tidsepoke som Robin Hood, men er i seg selv en interessant film fra Disneys tidlige dager. For øvrig er en alternativ sluttsekvens inkludert, samt bildegallerier med inspirasjonsskisser. Ganske tynt til spesialutgave å være.

Alt i alt en svak utgivelse av en av Disneys svakeste filmer.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 02.02.09

Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.