|
Frykt og avsky i Dirt
Pirates of the Carribean-regissør Gore Verbinski gjør som Wes Anderson gjorde med Den fantastiske Mikkel Rev (2009), og snur oppmerksomheten mot animasjon etter en langt rekke suksessfulle realfilmer innen Hollywood-systemet. Verbinski tar med seg sin trofaste følgesvenn fra Pirates-franchisen, Johnny Depp, og kommer opp med en animert langfilm som skiller seg fra hopen av masseprodusert oppfølgermateriale fra filmhovedstaden. Rango er godt fortalt, glitrende animert og bringer med seg en og annen relevant tanke om identitet.
Vi møter kameleonen Rango (Depp) midt i en krise. Ved et uhell slynges han ut av sin trygge, om enn noe endimensjonale, tilværelse som kjeledyr og ut i den virkelige verden befolket av ville ørkendyr og en dødelig motorvei. Rango dumper borti et mystisk beltedyr som rådgir ham om å krysse veien og oppsøke byen Dirt. Farene viser seg å stå i kø og som om ikke den drepende sola er ille nok, er det en rekke dyr som er mer enn villig til å ta seg av det dyret som stikker seg mest ut - fargerike Rango står øverst på lista. På vei til Dirt treffer Rango på Beans (Isla Fisher) - en handlekraftig hunøgle med et mistenksomt blikk og et uheldig ticks. Vel fremme, viser det seg at vannmangelen i ørkenbyen driver byens innbyggere til desperasjon og hang til mystiske ritualer. Takket være livlig fantasi og forkjærlighet til overdrivelser, blir Rango viklet inn i krisestemningen som rår byen og utropes til byens nye sheriff - den forrige varte fra torsdag til lørdag ifølge gravsteinen.
Rango, forholdsvis uvant med sin nyvunne sentrale rolle, gjør noen uheldige avgjørelser i den bokstavelige heten, men får uventet støtte fra byens ordfører (Ned Beatty) som ser ut til å trives med en uerfaren sheriff. Heldigvis fungerer Beans som en moralsk rettesnor for Rango og sammen med en liga av byens borgere setter de ut for å finne ut av hvorfor byen lider av akutt vannmangel - selv vannbanken nærmer seg tom. Det er nok av rotne skapninger i ørkenen som vil sette kjepper i hjulene for Rango og turen ut i ødemarka byr på en rekke prøvelser. Det hele kommer til et showdown i klassisk westernstil, da klapperslangen Jake (Bill Nighy) gjør sitt inntog. Denne gangen kan ikke snakketøyet redde Rango og han blir nødt til å fremstå handlekraftig foran sine nye venner og bringe vannet tilbake til Dirt.
Rango fremstår som et overflødighetshorn av kreativitet - både hva gjelder historiefortelling og visuell utforming. Fortellingen begynner med et smell og inneholder nok av morsomme digresjoner og pussige innfall til å underholde i nesten to timer. Filmens første 30 minutter er en berg-og-dal-bane som stadig byr på nye høydepunkter - kameleonens ferd fra trygg tilværelse til livet på gata er en opplevelse. Bare kameraføringen i angrepet fra hauken innledningsvis er verdt besøket i Rangos ørkenlandskap. Og møtet med Hunter S. Thompson (i Depps skikkelse) på motorveien er en av de bedre referansene jeg har sett i nyere tids animerte filmer som søker å nå både et ungt publikum samtidig som de voksne også skal underholdes. Tempoet roes noe når ordførerens ugjerninger rulles opp og det krever en viss mengde konspiratorisk teft for å følge historien, noe som kan være krevende for de yngste i publikum.
Visuelt sett er Rango en fest. Industrial Light & Magic har virkelig overgått seg selv og leverer animasjon og digitale kulisser til å ta pusten fra selv den mest hardbarkede animasjonsentusiast. Filmens fascinerende visuelle uttrykk er i stor grad et resultat av det fabelaktige designet til Mark "Crash" McCreery - hans detaljerte karaktertegninger løfter filmens visuelle uttrykk over det meste annen kommersiell animasjon. Det er likevel ikke tvil om at ILM har gjort en utrolig jobb med å oversette designet til digital 3d-animasjon og fått de detaljerte tegningene til å fungere som livskraftige karakterer i tre dimensjoner. Blant ekstramaterialet vises det hvordan hele skuespillerensemblet har spilt ut alle filmens scener - ikke som motion capture, men "emotion capture" som Depp uttrykker det - og hvordan dette har hjulpet animatørene med å få det riktige uttrykket for hver karakter.
Rango er Johnny Depps film. Med en såpass merkelig karakter, kan Depp slå ut i full blomst og bruke av hans arsenal av skruddhet i tråd med tidligere karakterer som Edward Scissorhands, Mad Hatter og Willy Wonka. Det er tydelig at regissør Verbinski og historien om Rango har fått frem en side hos Depp som tidligere kun har vært forbeholdt Tim Burtons prosjekter. Filmen er også pepret av eldre skuespillere som gjør imponerende innsats som støvete reptiler av ulik art og bidrar til å skape et autentisk westernpreg på filmen; Ned Beatty gjør ordføreren, Bill Nighy er klapperslangen, mens Harry Dean Stanton og Ray Winstone har mindre roller. Resultatet er at Rango fremstår som en skrudd hyllest til western-sjangeren og mengden av showdownfilmer. Musikken bidrar også til å skape et autentisk uttrykk. Hans Zimmer leverer et strålende musikalsk bakteppe, men det er bidragene fra Los Lobos og Arturo Sandoval som gir musikken et ekstra løft inn i skittent ørkenland.
Samlet sett er Rango en meget underholdende film - kanskje først og fremst for de største barna og deres foreldre. Det er massevis med action underveis, men det er også mer ettertenksomme partier og en historie som krever litt innsats for å følge med på. Forfriskende er det uansett at regissører som Gore Verbinski bidrar til å dytte den kommersielle animasjonsfilmen et kreativt hakk videre.
Utgivelsen:
Rango ser fantastisk ut! Bildet presenteres i 16:9 widescreen (2,40:1) og leveres i referansekvalitet. Her er det ingen visuelle blemmer å skue og scenene med sterk ørkensol formidles like godt som de mørke partiene. Filmen har et støvete uttrykk og dette kommer frem på en underlig klar måte. Lydsiden imponerer også med en dynamisk miks som ivaretar dialog og musikk samtidig som effekter får sin del av den auditive kaka.
Filmen er også godt utstyrt med ekstramateriale. Vi får mulighet til å se en forlenget versjon av filmen, hvor en serie utelatte scener er inkludert, samt en forlenget sluttscene. Det er denne forlengede versjonen som har kommentarspor med regissør og en håndfull av de mest sentrale kreatørene bak filmen. Det er begrenset hva den forlengede versjonen tilfører, mens som en slags "director's cut", er det denne versjonen som er å foretrekke. Kommentarsporet utgjør intet høydepunkt - det er for mange kokker og for lite interessant som tilbys for å gjøre dette spesielt severdig. Blu-ray-versjonen tilbyr også å se en bilde-i-bilde versjon av filmen samme med storyboardversjonen av filmen.
Den todelte dokumentaren med det kronglete navnet Breaking The Rules, Making Animation History gir godt innsyn i kreasjonsprosessen bak filmen - fra den spede begynnelse til samlingen av hele crewet og hvordan scenene spilles ut av skuespillerne. Interessante saker! Det er også mulig å se igjennom alle de utelatte scenene samlet - det er disse som er inkludert den forlengede versjonen av filmen. Avslutningsvis får vi en titt på virkelighetens ørkendyr.
Alt i alt en meget god utgivelse av en film som vil stå seg godt når filmåret 2011 skal oppsummeres.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 19.07.11
Takk til Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Rango:
|