|
Eksodus
Filmskapere har næret en fascinasjon for bibelhistorier siden tidenes filmmorgen. Den første filmatiseringen fra bibelen i Hollywood kan dateres helt tilbake til 1897. Siden da har filmmaskineriet gjort flere mer eller mindre vellykkede adaptasjoner av den kjente eventyrboka. Det er gjerne den stormannsgale Cecil B. DeMille og hans gigantiske filmatiseringer på 1920-tallet som kommer en i hug når det er snakk om Hollywood-versjoner av bibelen. Og hvem kan vel glemme den geværglade Charlton Heston som Moses i DeMilles nyversjon av The Ten Commandments fra 1956? I nyere filmtid bør Mel Gibsons The Passion of the Christ (2004) nevnes og i skrivende stund går Ridley Scotts Exodus: Gods and Kings (2014) sin runde på norske kinoer. Tidsnok til jul relanseres DreamWorks’ Prinsen av Egypt fra 1998 på DVD her på berget og jeg må innrømme at gjensynet er hjertelig.
Historien om Moses er kjent for de aller fleste; han er en karakter som går igjen i kristendommen, jødedommen og islam. I filmen gjenfortelles alle hovedelementene i historien om Moses; fra han plasseres i sivkurven og vokser opp i faraoens Egypt, via hans åndelige oppvåkning og møte med den brennende busk, til han leder sitt folk ut av Egypt på spektakulært vis. Fortellerstilen er i tråd med hollywoodsk stormannsgalskap og Prinsen av Egypt er på alle måter en stor film med storslåtte scener og imponerende spesialeffekter. Filmskaperne vet å gjøre nytte av animasjonen til å avbilde det fantastiske historien har å tilby. Første mulighet til å fremvise animasjonens force er hesteløpet mellom “brødrene” Moses (Val Kilmer) og Rameses (Ralph Fiennes) gjennom de fantastiske arkitektoniske byggverkene slavene er i ferd med å reise for faraoen. I en vellykket blanding mellom tradisjonell celleanimasjon og digital 3d-animasjon, er racet en introduksjon til det tette forholdet mellom brødrene, men også et bilde av misforholdet mellom slavene og overmenneskene som kontrollerer dem.
Den virkelige magien begynner da Moses gjennomgår en åndelig oppvåkning og innser at han ikke er av faraoens ætt og at hans eget folk er slavene som bygger faraoens rike. I møtet med den brennende busken blir Moses gitt sitt oppdrag om å samle folket og drive dem ut av Egypt til deres eget land. Spesialeffektene kommer virkelig til sin rett da faraoens land utsettes for guds vrede - vi får servert Nilen fylt med blod, svermer av padder og gresshopper, ildregn, byllepest og det som værre er, men det er først når alle guttebarna av faraoens ætt blir tatt av dage at Moses får tillatelse til å føre sitt folk ut av Egypt. Det er imponerende scener både i størrelse og teknisk utførelse, men det er også følelsesmessig styrke i denne delen av historien. Filmskaperne dveler ikke for lenge ved hver av ulykkene som rammer Egypt og de løser grusomhetene i guttebarnas død med kløkt og dataanimasjon.
DreamWorks var forholdsvis nyetablert da Prinsen av Egypt ble lansert. Tatt i betraktning retningen selskapet har gått etter Prinsen av Egypt, hvor mer lettbente filmer har dominert, er det interessant å se med hvilken tyngde og overbevisning de gikk inn i å skape en realistisk, men likevel fantastisk, versjon av historien om Moses. Det er realisme som dominerer filmen, selv om historien er utrolig nok, så er omgivelsene og menneskene faktiske og gjengitt så naturtro som mulig uten å bli naturalistiske. Filmens alvor balanserer godt med mer humoristiske sider i samhandlingen mellom brødrene og yppersteprestene som får sine stemmer levert av komikerparet Martin Short og Steve Martin. Som vi har blitt vant med fra DreamWorks er det et imponerende skuespillerensemble som er stablet på beina for å gi stemmer til karakterene. Val Kilmer gjør Moses med trygg tyngde, men ennå mer imponerende er enestående Ralph Fiennes som gir liv til Rameses med underliggende ondskap. Helen Mirren som faraoens dronning er også et tegn på god casting. Jeg er litt mer tvilende til supersexy Michelle Pfeiffer som Moses’ kone.
Prinsen av Egypt ble regissert av en trio av regissører; Steve Hickner, Simon Wells og Brenda Chapman. Sistnevnte ble med denne jobben den første kvinnelige regissøren av en animert langfilm for et stort studio. Siden gikk hun videre til Pixar og arbeidet med Modig (2012), men det er en helt annen historie. Ingen av regissørene var spesielt erfarne med regijobben, men alle hadde bakgrunn fra animasjonsbransjen og alle gikk inn i dette prosjektet med hud og hår. Det merkes. Prinsen av Egypt er en film som oser av personlig engasjement og et følelsesmessig engasjement på et helt annet nivå enn det man finner i flere av DreamWorks’ påfølgende filmer. Mye av kvaliteten som løfter filmopplevelsen er en fabelaktig musikalsk score av Hans Zimmer. Han makter å lage en svulstig musikalsk bakgrunn uten at det blir kvalmende - han balanserer på knivseggen gjennom hele filmen. Imponerende!
Samlet sett er Prinsen av Egypt blitt en meget god film som leverer på alle nivåer. Mitt testpanel av seksåringer satt fjetret gjennom hele filmen og det er umulig å ikke bli grepet av de dramatiske hendelsene filmen avbilder uavhengig om man tror på det eller ikke.
Utgivelsen:
Prinsen av Egypt hadde fortjent en visuell oppussing før denne relanseringen. Bildet har en tendens til blokkdannelse i store, ensfargede flater og mørke scener. Lydsiden er bedre selv om det kun er en Dolby Digital 5.1-miks som serveres.
Ekstramaterialet holder høyere nivå og vi for servert en velprodusert, om enn svulstig, dokumentar om tilblivelsen av filmen. Igjen er de påfallende hvordan Jeffrey Katzenberg snakker om ambisjonene for DreamWorks - at de ikke bare skal lage film med søte karakterer, men søker en opphøyet realisme i sine arbeider - når vi vet hvilken retning selskapets filmer har tatt etter Prinsen av Egypt. Gjennom dokumentaren får vi et innblikk i produksjonens mange ledd. Vi går dypere i produksjonen av den innledende hesteracescenen i et eget innslag hvor regissørene Steve Hickner og Simon Wells forklarer de tekniske utfordringene scenen bød på.
Kommentarsporet byr på en samtale mellom alle tre regissørene. De pludrer seg gjennom filmen og påpeker en del interessante detaljer underveis - spesielt Brenda Chapman er etterrettelig på produksjonens vegne og understreker innsatsen som er lagt ned blant den store staben for å realisere filmen. Kanskje ikke et veldig spenndende kommentarspor, men for de spesielt interesserte er det vel verdt et gjennomsyn.
Alt i alt en grei utgivelse som kunne trengt en oppussing av en film som fortjener å bli husket i året hvor DreamWorks markerte sitt 20-årsjubileum.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 02.01.15
Takk til Fox Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Prinsen av Egypt:
Relaterte utgivelser:
Modig [Blu-ray]
Biefilmen [DVD]
Milo på Mars [DVD]
|