|
Boyz’n’the woods
Jeg tilnærmet meg dette prosjektet med en viss skepsis. Hvordan ville nok en kvalitetstegneserie skulle klare seg i overgangen til film og tre digitale dimensjoner? De siste årene har det vært nok av eksempler på tegneserier som ikke klarer overgangen til filmmediet og jeg var sikker på at Over hekken skulle bli nok et eksempel på at finesser fra tegneseriene overses i overgangen til film.
Tegneserien Over the Hedge av Michael Fry og T. Lewis så dagens lys i 1995 og har siden blitt syndikert til store deler av verden. Tegneserien ser nærmere på det moderne forstadslivet gjennom øynene til vaskebjørnen RJ og skilpadden Verne. Gjennom frittstående striper greier tegneserien å formidle skarpe observasjoner over absurditetene i den globale forstadstilværelsen.
I filmen introduseres vi for RJ i det han tar sin evige jakt på søppelmat til nye høyder. I et lite gjennomtenkt øyeblikk bestemmer RJ seg for å stille sitt matbehov i hulen til den dvalende storbjørnen Vincent. Prosjektet er dømt til å misslykkes og RJ ferskes på det groveste og ødelegger matlageret med det samme. Vincent unngår å rive RJ i filler mot at han skaffer alle godsakene tilbake innen dvalen er over.
Én uke har RJ på seg og han trenger å rekruttere hjelpere. Her kommer Verne og hans posse av samlere inn i bildet. Den skogsmarte RJ overtaler resten av gjengen til å bli med på prosjektet og sammen angriper de forstaden på jakt etter søppelmat. Gjennom jakten støter dyrene på en rekke utfordringer - de fleste av dem menneskeskapt og selvsagt fullstendig meningsløse.
Over hekken byr ikke på dyptpløyende samfunnsrefs, men til å være en familiefilm fra et pengesøkende produksjonsselskap, leverer den overraskende mange skarpsindige kommentarer om middelklassens Amerika. Når dyrene kommer over en diger firehjult maskin, forklarer RJ at det er en SUV som bare rommer ett (!) menneske om gangen og at forklaringen på en telefon er at den brukes for å bringe mat til hjemmet. Det er kanskje ikke helt på høyde med Michael Haneke eller Oliver Stone, men det fungerer i underholdningens navn.
DreamWorks-sjef Jeffrey Katzenberg har flere ganger uttalt at det ikke nødvendigvis er animasjonskvaliteten som er deres fremste forse - noe som også er tydelig i Over hekken. Animasjonen utføres med samme kjappe stilen som i Madagaskar (2005), hvor det ikke legges vekt på naturtro bevegelsesmønstre, men snarere en klassisk, tegnefilmaktig stil oversatt til digital 3d-animasjon, som gir rom for mange visuelle gags. Det er lagt mye ressurser i utførelse av pelsen på dyrene, som gir dem et kosedyraktig utseende. Favorittene blant karakterene er den stadig døende possumen Ozzie og det hyperaktive ekornet Hammy.
Designen av karakterene låner selvsagt mye fra originalmaterialet til Michael Fry og T. Lewis. Det er særlig RJ og Verne som er lettest gjenkjennelige, selv om filmskaperne har beveget seg noe bort fra det mer kantete uttrykket fra originalen. Mange av de øvrige karakterene låner mye av sin design fra gullalderen i amerikansk animasjon; ekornet Hammy har det samme snurrige bevegelsesmønsteret som Screwy Squirrel og den gretne bjørnen Vincent låner mye fra klassiske tegnefilmkarakterer som Yogi Bear (Hanna & Barbera) og Disneys Pete (Svarte-Petter). Det er mye slapstick i Over hekken - nærmest som en hyllest til Tex Avery og Chuck Jones.
Aldri en storbudsjetts animasjonsfilm uten en evigvarende rekke Hollywoodskuespillere på rollelisten. Så også med Over hekken; med Bruce Willis øverst som RJ, sammen med Garry Shandling som skilpadden Verne. Gammelhelten William Shatner dukker også opp som den hypokondriske Ozzie. Den norske versjonen når ikke de samme høydene, men jeg synes Johan Golden har den komiske timingen som skal til for å løfte opplevelsen av Verne.
Samlet sett er Over hekken en overbevisende film. Historien som fortelles er enkel, men godt fortalt og krydret med mye innhold som appellerer langt utover barnesegmentet. Animasjonen er ikke på Pixar-nivå, men greier godt å formidle det humoristiske innholdet.
Utgivelsen:
Over hekken byr på mange morsomme øyeblikk, som forsterkes av et knivskarpt bilde i anamorfisk 16:9-format. Jeg finner så godt som ingen komprimeringsfeil underveis og bildet fremstår rikt og fargesterkt til tross for at store deler av handlingen skjer i mørket. Også lydsiden er velutviklet i Dolby Digital 5.1. Surroundentusiaster vil sette pris på et dynamisk lydspor som gir mat til alle lydkanalene.
Ekstramaterialet er relativt rikholdig tatt i betraktning at dette er en enkelutgivelse. Det er gjort rom for en ekstra kortfilm med favorittekornet Hammy; Hammys bomerangeventyr. Her har man muligheten til å se kortfilmen med eller uten kommentarspor. Hovedfilmen presenteres også med kommentarspor.
Videre er presenteres den obligatoriske titten bak kulissene i form av en kort og overfladisk dokumentar som fokuserer på skuespillernes innsats og lite annet av interesse. Barna får også sitt i form av spill og aktiviteter.
Alt i alt en mer enn godkjent utgivelse av en overraskende god film.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 16.02.07
Anmeldelsen publiseres i samarbeid med Hjemmekinoguiden DVDnett.no
Takk til Paramount for anmeldereksemplar.
|