Open Season in 3D [Blu-ray 3D]

Open season, eller Boog & Elliot - Gutta på skauen, som filmen het da den kom på norske kinoer i 2006, er første i en rekke 3D Blu-ray-utgivelser. Uten nærmere ettertanke, kan det virke som en noe merkelig film for å lansere dette nye Blu-ray-formatet med, siden filmen stregt tatt ble produsert før den store 3D-hypen kom. Men det har seg slik at Open season ble vist i 3D på IMAX-kinoer ved lanseringen i 2006 og åpenbart er produsert med 3D i tankene. Følgelig gir det mening at Open season får åpne 3D-ballet på Blu-ray for SONY.

Open season ble lansert i et år hvor oppblomstringen av digital 3d-animasjon virkelig tok fart fra de kommersielle storprodusentene i USA. Filmen druknet slik sett litt blant jungelen av filmer, hvor av mange hadde liknende historie å fortelle; Over hekken (DreamWorks), Villdyr (Disney), Happy Feet (Warner Bros.) og Den ville låvefesten (Nickelodeon) ble alle lansert i 2006 og på en eller annen måte fortalte historierom dyr som var ute av sitt vante element. Så til tross for at Open season var den første produksjonen til nystartede SONY Pictures Animation, fikk filmen aldri særlig oppmerksomhet i flommen av andre animasjonsfilmer, og filmen er heller ikke unik nok til å skille seg ut fra den store hopen.

I Open season møter vi grizzlybjørnen Boog (Martin Lawrence) som har funnet seg til rette i småbyen Timberline sammen med surrogatmoren Beth (Debra Messing). Boog bor i garasjen hennes og har mistet all følsomhet overfor villmarken og spiller rollen som grizzlybjørn kun for å underholde de besøkende i villmarkparken hvor Beth jobber. Så dukker den noget misslykkede hjorten Elliot (Ashton Kutcher) opp, nedkjørt av den lokale jaktbølla Shaw (Gary Sinise), og bundet til panseret av bilen som traff ham. Boog frigjør Elliot og et motstridig vennskapsbånd etableres. Elliot lurer Boog ut av sin trygge garasjetilværelse og etter en spesielt aktiv kveld på byen og en påfølgende katastrofal opptreden i villmarkparken, innser Beth at Boog må plasseres tilbake til villmarken hvor han hører hjemme.

Så begynner et nytt eventyr for Boog og Elliot. De to begynner på sin desperate ferd tilbake til garasjen og den trygge tilværelsen i Timberline. Problemet er bare at de ikke vet hvor de er og greier ikke å orientere seg i den naturstridige naturen. Og som om ikke naturen og alle dets innbyggere er problematisk nok, begynner også jaktsesongen og nærme seg faretruende og sjefsjakteren Shaw har en høne å plukke med dem begge. Sakte, men sikkert begynner gutta å venne seg til tilværelsen i villmarken og sogar blir venner med noen av dens innbyggere. Det brygger opp til en voldsom finale hvor jaktfolket får smake naturens vrede.

Det er ikke dyptpløyende innhold vi blir servert gjennom 90 minutter med Open season. Ja visst rettes det en og annen tanke om vennskap, tilhørighet og at naturen må passes på for å sikre mangfoldet, men i det store og hele er dette lettfordøyd underholdning rettet mot de yngste. Filmen er actionpreget og det er så og si ikke et eneste hvileskjær underveis i historien. Boog og Elliot hesebleser gjennom skogen, først i sterk kontrast til de som hører hjemme der, så jaget av jaktfolket og endelig på lag med naturen mot jegerne. Legg så til en enkel vennskapshistorie mellom Boog og Elliot og mellom Boog og Beth, så har du nok innhold til å lage moro for et ganske stort segment av befolkningen.

Skuespillerprestasjonene er varierende. Castingen synes noe merkelig i mine øyne. Martin Lawrence er flott som den gatesmarte bjørnen som har mistet følingen med sitt naturlige kall. Han gjør Boog med tyngde i kombinasjon med fantastisk komisk timing. Verre er det med ungfolen Ashton Kutcher som gjør Elliot på den eneste måten han kan - endimensjonalt og ikke så rent lite pinlig satt opp mot tyngden til Lawrence. Faktisk gjør Åsleik Engmark en såpass mye bedre jobb i den norske versjonen at jeg foretrekker den fremfor å lide meg igjennom Kutchers pine. Et høydepunkt i den originale versjonen er Gary Sinise som den ondsinnede Shaw med hang for luftgitar. Et annet høydepunkt er musikken - både den spesialkomponerte og den håndplukkede. Det begynner bra med Talking Heads' Wild, Wild Life på introen og det blir ennå bedre da den spesialkomponerte musikken av Paul Westerberg fra The Replacements, du vet, kommer inn og løfter filmopplevelsen adskillige hakk.

Tatt i betraktning at Open season er debutfilmen til Sony Pictures Animation, holder filmen jevnt over høy kvalitet teknisk sett. Det er ingen enkel oppgave animatørene og den tekniske staben har tatt på seg. En film fullstappet av dyrepels av ulik sort er i seg selv en stor utfordring. Legg så til diverse scener med vann, noe som kulminerer med den store demningscenen med påfølgende seilas, så har du en forholdsvis komplisert oppgave foran deg. Designstilen oppfordrer ikke til full realisme noe som gjør at filmskaperne slipper unna med å kutte noen hjørner og foreta seg en del friheter. Animasjonen er jevnt over vel utført. Det er Boog som er den mest uttrykksfulle karakteren og noen av hans scener er meget godt utført - så som hjemkomsten hans etter den meget klissete turen på byen innledningsvis. Animasjonsmessig minner filmen om stilen til DreamWorks med store bevegelser og lite forfinet mimikk - det kler filmens stil og hang til action fremfor dyptpløyende føleri.

Jevnt over en grei film som ikke bidrar til å føre filmskaperiet videre på noen måte.

Utgivelsen:
Jeg må innrømme at jeg ikke har stort til overs for 3D-hypen som regjerer filmbransjen om dagen. Mine 3D-opplevelser på kino har så langt brakt minner om dårlige skrekkfilmer fra 80-tallet, eller ennå verre, middelmådige invasjonsfilmer fra 50-tallet. Brillene ser teite ut, bildekvaliteten er jevnt over dårligere enn 2D og jeg får hodepine etter fem minutter. Med dette som utgangspunkt møtte jeg denne første 3D-utgivelsen for den nye generasjonen av TVer og avspillere. Skeptisk er bare fornavnet.

Desto hyggeligere er det derfor å konstatere at jeg er mektig imponert over kvaliteten på 3D-opplevelsen som de nye 3D-TVene gir og særlig den rettferdighet Open season gir til 3D-spetakkelet. Det skal sies at filmen er testet på det råeste utstyret Sony kan bringe til torgs i skrivende stund og således har farget min opplevelse til en viss grad. Kan godt hende jeg hadde vært mindre begeistret for 3D-opplevelsen på utstyr som er nærmere min lommebok i størrelse og kvalitet.

Hvis man først greier å komme forbi sperren ved å sitte med lite kledelige briller hjemme i sin egen stue for å se 3D-film, så er du kommet langt på vei til en god filmopplevelse med Open season. Det første som slo meg er bildekvaliteten - borte er skurringen fra andre 3D-opplevelser og graden av detaljer er imponerende. Selve 3D-effekten er også meget overbevisende på denne utgivelsen og ikke bare i scener hvor ting flyr rett mot kamera - selv scener ut klassiske 3D-knep oppleves med en romlighet som er imponerende. Det skal også sies at også 2D-versjonen av filmen oppleves som meget god med et krystallklart bilde i 16:9 Widescreen (1,85:1, 1080p).

I tillegg til å inneholde på 3D- og 2D-versjonen av filmen, er utgivelsen også meget godt utstyrt med ekstramateriale. Kommentarsporet er som seg hør og bør med sentrale personer fra produksjonen og holder greit nivå. Jeg ble mer imponert over dokumentarene om produksjonen, som både er innholdsrike og informative. Vi blir også tilgodesett med kortfilmen Boog and Elliott’s Midnight Bun Run som viderefører samarbeidet mellom de to hovedkarakterene på humoristisk vis. De yngste får også rikelig med spill og aktiviteter.

Samlet sett en meget imponerende utgivelse hvor 3D-versjonen faktisk hever filmopplevelsen et par hakk og således bidrar til at karakteren blir høyere enn det filmen i seg selv fortjener.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 01.12.10

Takk til Sony Pictures Home Entertainment for anmeldereksemplar.

Trailer Open Season: