|
Crossover
Mulan er en ofte oversett film i Disneys imponerende produksjon. Etter gjenreisningen av Disney på det tidlige 90-tall, slapp animasjonskjempen en rad filmer mot slutten av 90-tallet som ikke fikk like mye oppmerksomhet som storhittene Skjønnheten og Udyret (1991), Aladdin (1992) eller Løvenes konge (1994). Selv om Mulan på papiret ikke virker like tiltrekkende som andre Disney-filmer, byr den likevel på en spennende historie og meget godt utført håndverk som burde komme flere til gode.
Mulan er basert på en kinesisk legende. Den unge jenta Mulan har ikke helt «finni seg sjæl», og strever med å passe inn i et meget tradisjonsbundet samfunn. Dermed bringer hun også vanære til familien. Da Kina blir invadert av hunerne og faren hennes - en tidligere krigshelt - blir innkalt til tjeneste i hæren, ser Mulan sitt snitt: hun rapper farens rustning, klipper av seg fletta, og verver seg i hans sted. Loven sier at kun menn kan tjene i hæren, og hun må derfor skjule sin kvinnelighet og tar det velklingende mannsnavnet Ping. Som guttejente kommer Mulan til å spille en avgjørende rolle i å bekjempe den ultraonde Shan-Yu, men vil hun få innpass i samfunnet av den grunn?
Historien om Mulan er spennende i seg selv og hvis man legger godviljen til kan filmen også fungere som en kommentar til tradisjonelle kjønnsrollemønstre - og ikke bare i det gamle østen. Men dette er Disney, så de realistiske trekkene ved historien og de mer naturalistiske scenene med Mulan alene, kryssklippes med den degraderte familiedragen Mushu og en lykkegresshoppe som blir filmens komiske bifigurer. Men til tross for lettbent underholdning, har filmen også et gravalvor i ondskapen som omgir fiendelederen Shan-Yu. Så fort Shan-Yu trer inn i bildet er det som om en solformørkelse inntrer - fargepaletten tones ned og lydbildet går i moll. Han nærvær er imponerende og matcher alle Disneys tidligere, og oftest kvinnelige, bærere av ondskap.
Produksjonsdesignet i Mulan er preget av enkelhet. Som et haiku-dikt er bakgrunnene preget av enkle former og ofte ensfargede flater som bare hinter om landskapet som omgir karakterene. Dette designgrepet gir filmen et enkelt preg ikke helt ulikt det man finner i tradisjonell kinesisk billedkunst. Karakterene som befolker dette landskapet er renskårne og enkle i formen med mennesketrekk som gir dem personligheter; her er den tykke blide, den lille hissige og den lange spinkle. Arketyper som fungerer i det store og hele. Unntaket i dette enkle designregimet er karakteren Mushu, som er utformet som en liten drage med et større detaljnivå enn de øvrige karakterene. Hans komiske tilsnitt og fargerike fremtoning gjør ham til et fargerik motpol til den beherskede paletten i bakgrunner og de øvrige karakterene.
Filmen blander tradisjonell 2d-animasjon med digital 3d-animasjon på imponerende vis. Innledningsvis er det en scene hvor den kinesiske mur innvaderes av hunerne; hvor selve muren er utformet i 3d og karakterene i 2d forholder seg sømløst til omgivelsene. Filmens mest imponerende scene er også en blanding av disse teknikkene. Da Mulans lille kompani angripes av monsterhæren til Shan-Yu, er det 3d-animerte karakterer som kommer stormende nedover fjellsiden og utgjør et imponerende skue. Imponerende er også møtet mellom keiseren og krigsheltene med en stor menneskemengde på festplassen. Kun Shan-yu planlegger å ødelegge festen.
Mulan er en spennende film som har potensial til å ta kvinnelige Disney-helter til et nytt nivå. Et par år tidligere gjorde Disney et forsøk med å avbilde Pocahontas, men mislyktes langt på vei i ønsket om å gjøre henne til en modellpen Månestråle-kloning. Disney lykkes bedre med Mulan og hjelpes av at Mulan som karakter er en salig blanding mellom kvinne og mann. Filmskaperne faller heldigvis ikke for fristelsen av å gjøre for mye ut av den gryende fascinasjonenen mellom Mulan og tropplederen Shan. Personlig forstyrres jeg noe av musikalelementet som bryter filmens lavmelte stemning.
Disney gjør klokt i å styre unna hysteriet rundt kjendisstemmer og går heller for en mer troverdighetsorientert bruk av skuespillere. Følgelig er det en hel gjeng med forholdsvis ukjente skuespillere med sine aner i østen, som bidrar med stemmer. Noen hederlige unntak er det; Eddie Murphy er tilbake i storform som den rappkjefta Mushu og av en eller annen grunn er det avdankede Donnie Osmond som gestalter Shan. Ekstra hyggelig er det å se at Pat Morita (ærverdige Mr. Miyagi i de opprinnelige Karakte Kid-filmene) gir stemme til selveste keiseren.
Samlet sett er Mulan en forholdsvis god Disney-film som bryter med animasjonskjempens vante kjønnsrollemønster.
Utgivelsen:
Mulan er jo ingen gammel film, men den har likevel hatt godt av et ansiktsløft. Denne blu-ray-utgivelsen ser fantastisk ut og ivaretar de sobre bakgrunnsbildene såvel som de imponerende 3d-animerte massebildene. Lyden er også god og en ny DTS-HD-miks ivaretar alle nyansene i lydbildet.
Utgivelsen er også godt utstyrt med ekstramateriale. Selv om alt dette har vært tilgjengelig på tidligere DVD-utgivelser, så er materialet såpass bra at det duger for denne utgivelsen også. Kommentarsporet med produsent Pam Coats og regissørene Tony Bancroft og Barry Cook holder forventet nivå. Intet spektakulært, men de snakker seg greit gjennom filmen og bidrar med ny kunnskap om flere deler av produksjonen.
Dokumentaren “Slik skapte de Mulan” er også verdt å få med seg og tar for deg ulike deler av produksjonen - spesielt interessant er det å høre om hvordan filmskaperne har inkorporert 3d-animasjon i den ellers tradisjonelle 2d-produksjonen. Det er også fint å høre hvordan filmskaperne har forholdt seg til tradisjonell kinesisk kunst da de bestemte utformingen av filmen.
Alt i alt en meget god utgivelse av en film som kan trekkes frem fra filmhylla oftere.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 29.01.14
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Mulan:
Relaterte utgivelser:
Mulan - special edition [2 DVD]
Mulan 2 [DVD]
Relaterte artikler:
Disney-kanon
|