|
|
Practically perfect in every way
Mary Poppins er en av populærkulturens mest etablerte ikoner. Kun omrisset av en rakrygget, hattebærende kvinne med paraply er umiddelbart gjenkjennelig som supernanny Mary Poppins. Hun startet livet i P.L. Travers’ bokserie og det ble skrevet i alt åtte bøker om Poppins i perioden 1934-1988. Ettersigende var de første bøkene blant favorittene til Walt Disneys døtre og Walt lovet å lage film av bøkene. Rettighetene ble forsøkt sikret allerede i 1938, men Travers trodde ikke historien ville la seg overføre til film. Etter stadige forsøk på å overtale Travers var det ikke før i 1961 at Disney overtok filmrettighetene. I 1964 møtte filmen publikum og ble en umiddelbar suksess - en suksess som fortsatt er gjeldende mer enn 50 år senere.
Vi møter familien Banks idet nok en barnepike er i ferd med å forlate deres urolige husholdning. Den fraværende Mr. Banks gjør et forsøk på å søke etter ny barnepike, men barna - Jane og Michael - forfatter sin egen utlysning som far bryskt slenger i peisen. På magisk vis dukker likevel Mary Poppins opp som eneste søker til stillingen med barnas utlysning i hånden og overkjører herr Banks. Poppins tar tak der hvor foreldrene svikter og gir barna eventyrlige turer i parken og introduserer dem for gateartisten Bert. Sammen utforsker de eventyrlige steder og barna opplever harmoniske voksne som dyrker musikk, latter og samvær fremfor arbeid og statusjag. Endringen Mary Poppins innebærer påvirker hele husholdningen og selv den sta herr Banks innser etterhvert at den nye linjen gir suksess både på hjemme-og bortebane.
Det hviler en aura av klassisk Hollywood-musikal over Mary Poppins. Skuespillet og hele stilen er noe stivbeint inntil sangnumrene kommer og liver opp. De innledende scenene hos familien Banks setter stemningen, men det er først da Mary Poppins gestaltet av den fantastiske Julie Andrews, at filmen virkelig setter fart. Som en frisk vind fra nord (eller er det øst?) sveiper hun innover familien og tar kontroll med sin vennlige, men faste hånd. Det er fascinerende å se hvordan hele filmen endrer karakter gjennom Andrews’ inntreden og hvordan den noe stivbente startet fortrenges i møte med dette skinnende vesen. Filmens andre stjerne er Dick Van Dyke som den gatesmarte Bert. Også en elskelig karakter, men som lider under Van Dykes horrible cockney-uttale - faktisk ble hans opptreden kåret tidenes nest-verste i en kåring av dialekter på film i Empire Magazine i 2003.
Filmens tredje stjerne er selvsagt animasjonen og effektene. Det er Disney-veteranene Ub Iwerks og Dan MacManus som i ettertid har blitt kreditert med å ha levert spesialeffektene i filmen. Det er en magisk verden Mary og Bert introduserer Banks-barna til, og selv om mange av effektene som tas i bruk virker arkaiske sett med dagens bortskjemte øyne, bidrar de sterkt til å gi filmen et anstrøk av magi. I store deler av filmen agerer skuespillerne foran malte bakgrunner som om de selv er animerte og selvsagt forholder de seg delvis også til animerte karakterer. Så som i den flotte scenen, signert Frank Thomas, hvor Mary og Bert trakteres av en gjeng pingviner og hvor Bert ender opp med å gjøre sin fine pingvindans sammen med de animerte karakterene. Det er Disneys team av “nine old men” som i hovedsak står for animasjonen med ringreven Hamilton Luske som animasjonsregissør. Det var også Luske som ble kreditert for og tok hjem Oscar for beste spesialeffekter i Mary Poppins. Men Mary Poppins ville aldri ha blitt en så magisk film uten engasjementet Walt selv brakte til filmen.
Filmens fjerde stjerne er opplagt musikken som i hovedsak er signert brødrene Richard M. og Robert B. Sherman. Brødrene hadde jobbet med Disney siden det tidlige 60-tall og har levert noen av de mest minneverdige låtene i Disney-katalogen. Mary Poppins er stappende full av fengende musikalnumre som i hovedsak fremføres av Andrews og Van Dyke. Brødrene ble tildelt Oscar for beste sang for Van Dyke-låta “Chim-Chim-Cheree”.. Filmen inneholder også en rekke andre ikoniske låter, så som den fengslende “Supercalifragilisticexpialidocious” og den lett irriterende “A Spoonful of Sugar”. Stilen til Sherman-brødrene er lett gjenkjennelig og nå i ettertid kan man høre frempek til brødrenes andre arbeider for Disney, så som Jungelboken (1967) og deres ikke-Disney-arbeider, så som Chitty Chitty Bang Bang (1968).
Mary Poppins er en elskelig film som bærer med seg mye av essensen fra amerikanske musikalfilmer og den magiske auraen som effektfilmer hadde på denne tiden. 50 år senere virker mye av filmens handling som gammelmodig, men fraværende foreldre - enten de er opptatt av karriere eller politikk - er åpenbart et tema som bør angå oss idag. I lys av pågående debatter om hvordan å bedre skolevesenet og barns læring, kan Mary Poppins være et god eksempel på at kreativitet og annerledestenking fremmer inntak av kunnskap og positive opplevelser.
Utgivelsen:
50 år har gått siden Disneys Mary Poppins møtte filmpublikum for første gang og nå lanseres filmen for første gang på blu-ray. Innledningsvis er bildekvaliteten noe av en skuffelse. De første scenene med Poppins sittende på en sky i påvente av nytt oppdrag er skjemmet av at den ensfargede, blå fargeflaten myldrer av partikler. Dette er ikke så skjemmende i scener med flere nyanser i bildet, men det er overraskende at Disney ikke har gjort en bedre restaurering av Mary Poppins når vi har blitt bortskjemt med nærmest prikkfrie utgivelser av betydelig eldre filmer tidligere. Lydsiden er betydelig bedre og formidler dialog og musikk på beste vis.
Filmen er forholdsvis godt utstyrt med ekstramateriale - både nytt og resirkulert fra tidligere utgivelser. Av det nye er dokumentaren Becoming Mr. Sherman som tar for seg tilblivelsen av den nye filmen Saving Mr. Banks (2013) som portretterer hvordan forholdet mellom Walt Disney og P. L. Travers utviklet seg i arbeidet med filmatiseringen av Mary Poppins. Dokumentaren fokuserer på musikken og hvordan Richard M. Sherman portretteres i filmen. Av det eldre materialet er det den 50 minutter lange dokumentaren The Making of Mary Poppins som skinner sterkest. Her blir vi geleidet av Dick van Dyke gjennom hele produksjonen av Mary Poppins. Mange av skuespillerne intervjues og flere av de sentrale innholdsleverandørene forteller om arbeidet. Det er en strålende dokumentar som understreker hvilken påvirkning og engasjement Walt Disney selv hadde i filmatiseringen. Det er rørende å se med hvilken entusiasme alle mimrer om innspillingen av filmen. Det må ha vært en magisk tid.
Kommentarsporet er også forholdsvis bra selv om det merkelig nok er spilt inn i to deler - en med Julie Andrews og Dick van Dyke og en annen med skuespiller Karen Dotrice og Richard M. Sherman. Oppdelingen gjør at kommentarsporet ikke fungerer optimalt, men særlig delene som Andrews og van Dyke leverer er meget underholdende og innsiktsfulle. Det er også en lang rekke korte dokumentarer på utgivelsen som gir innsikt i deler av produksjonen. Avslutningsvis blir vi tilgodesett med kortfilmen The Cat that Looked at a King (2004) hvor Julie Andrews nok en gang tar med seg to barn inn i en magisk verden basert på en P. L. Travers Mary Poppins-historie. Ikke Disneys sterkeste verk dette, men det er en opplevelse å høre David Ogden Stiers som kongen og som en kuriositet kan det nevnes at Sarah Ferguson (du vet hun som var gift med britiske prins Andrew) spiller den oversette dronningen.
Alt i alt er denne 50-års jubileumsutgaven av Mary Poppins en utgivelse som burde finne sin plass i ethvert møblert hjem.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 14.02.15
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Mary Poppins:
|
