|
|
Fruen fra havet
Så uendelig forfriskende å dukke inn i Studio Ghiblis animerte univers. I 100 minutter er verden transformert til stilistisk ro og orden som bare det japanske mesterstudioet kan levere og med en historie som takler en 12-årings heftige følelser. Midt oppe i nyheter om at Studio Ghibli skal ta en udefinert produksjonspause og etter Hayao Miyazakis pensjonstilværelse, dukker denne perlen av en film opp og plasserer det japanske studioet i tet blant animasjonsprodusenter. Marnie - min hemmelige venninne er en triumf.
Vi møter Anna en ensom 12-åring som ikke finner seg til rette blant venninne på skolen. Hun har astma så stemoren hennes sender henne avgårde til slektninger ved kysten i håp om at frisk luft og en pause fra hverdagen skal virke positivt på flere måter. Anna blir tatt godt imot i den lille fiskelandsbyen og finner seg til rette i en enklere hverdag. En dag blir hun oppmerksom på et gammelt hus som ligger ensomt nede ved sumpen og ser en ung jente i et av vinduene. På dagtid ser huset avlåst og fraflyttet ut, men i skumringen våkner huset til liv og lyder fra de herligste fester strømmer ut.
En ettermiddag besøker Anna huset og treffer den jevnaldrende jenta Marnie. De to etablerer et nært forhold og bruker kveldstimene sammen. Anna nyter å endelig finne en likesinnet og sakte men sikkert slipper tristessen hun har båret og hverdagen handler mer og mer om kveldsmøtene med Marnie. Men brått er det slutt. Huset selges og en familie flytter inn og en annen jevnaldrende jente flytter inn på Marnies gamle rom. Anna tar kontakt og sakte, men sikkert nøster de opp hvem Marnie og hennes familie egentlig var. Samtidig kommer Anna i kontakt med seg selv og verden rundt henne.
Det er intet mindre enn en triumf fra Studio Ghibli å klare å lage en film som tematiserer de store tenåringsfølelsene på en så subtil måte. Det er klassiske, universelle følelser og problemer Anna strir med og filmskaperne klarer å tematisere dette uten at det blir klamt eller preikete, men snarere en følsom og åpen historie om utforskning av følelser og vennskap. Det er litt overraskende at Studio Ghibli, som riktignok har hatt en lang rekke unge jenter i hovedroller, tar for seg en så personlig og følelsesmessig forankret historie. Ofte har deres tidligere filmer tatt for seg større temaer på et mer overordnet plan, men med Marnie - min hemmelige venninne dukker vi ned på et makronivå som likevel sier noe universelt. Det er imponerende.
Studio Ghibli kan puste lettet ut. Nå når Hayao Miyazaki ser ut til å mene alvor om å pensjonere seg (selv om han i skrivende stund jobber med ny film), ser det ut til at regissør Hiromasa Yonebayashi kan stå klar til å ta over tøylene. Han har ihvertfall vist seg verdig ansvaret gjennom arbeidet med denne filmen og hans forrige regijob; Arriettas hemmelige verden (2010), og ved å gå gradene i animasjonsavdelingen hos Studio Ghibli siden 1990-tallet. Og siden Yonebayashi er for en ungdom å regne i Ghibli-systemet - han er født i 1973 - må det være forlokkende å tenke på ham som en arvtager til Miyazaki-tronen. Arbeidet med Marnie - min hemmelige venninne er ihvertfall godt nok til at tanken ikke virker fremmed.
Teknisk sett er Marnie en klassisk Ghibli-film av den nyere skole. Designet er klart og realistisk i gjengivelsen av verden karakterene omgir seg med. Det er en moderne verden med biler og mobiltelefoner, mens landsbyen og huset til Marnie har et preg av den gamle verden. Animasjonen er “ghiblisk” med en saktmodig stil som fokuserer på finstemte følelser og ansiktsuttrykk fremfor de store fakter. Scener glir inn og ut av hverandre og det er en betydelig endring av tempo etter at Anna ankommer fiskelandsbyen.
Det er fristende å gjøre en sammenlikning mellom Marnie og Pixars Innsiden ut (2015). Begge filmene tematiserer unge jenter i full tenåringsutvikling som tas ut av deres vante miljø og som kjemper med sterke følelser. Omrisset er likt, men måten de to studioene velger å formidle historiene på er vidt forskjellige. Pixar dykker bokstavelig talt rett inn i hodet og følelsene til deres hovedperson, mens Ghibli tar en mer forsiktig tilnærming og bruker en mer finstemt historie for å takle de store følelsene. Begge filmene klarer å trenge inn i et komplekst tema, men jeg må innrømme at Marnie har satt mer varige spor hos meg enn det Innsiden ut har gjort og jeg er mer imponert over motet i Ghiblis fortelling og dobbeltheten som ligger i forholdet mellom Anna og Marnie.
Alt i alt er Marnie - min hemmelige venninne en meget god film som tar opp relevante temaer på en klok måte.
Utgivelsen:
Marnie - min hemmelige venninne ser fabelaktig ut i HD på blu-ray. Det klare designet kommer ekstra godt frem gjennom et krystallklart bilde. Lydsiden er også god, men krever ikke all verden av dynamikk fra lydsporet.
Filmen er greit utstyrt med ekstramateriale. Vi blir servert en making of og en titt bak arbeidet til Yohei Taneda. Intet spektakulært, men greit nok.
Samlet sett en god utgivelse av en film som kan være viktig for rette målgruppen.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 10.12.16
Takk til Star Media Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Marnie - min hemmelige venninne:
Relaterte utgivelser:
Arriettas hemmelige verden
|
