|
|
Fullkommen Lupin
Hayao Miyazaki har med tiden blitt en av verdens fremste filmskapere. Med sine kritikerroste verk, som beveger seg fra postapokalyptiske dramaer til barndomskildringer og eventyrtolkninger, har han skaffet seg beundrere over hele kloden. Undertegnede er en av dem. Det er mye som skal til for at en regissør skal lykkes med sitt arbeid og nå publikum. Og gjennom fantastiske historier, vakre tegninger, fyldige lydbilder og ikke minst en underfundig originalitet, syr Miyazaki sammen et fantastisk stykke kunst. Gang på gang!
Bak Miyazakis store produktivitet og eventyrlige skaperevnen ligger det 50 år med erfaringer fra en stadig ekspanderende japansk animasjonsbransje. Og etter 20 år som mellomtegner og animatør, samt noen mindre regijobber, debuterte Miyazaki med sin første langfilm; Lupin III: Slottet i Cagliostro i 1979.
Monte Carlo, natt. Alarmen kimer og kasinoet blir flombelyst. To skikkelser stormer vekk i ly av mørket. Med seg har tyvene noen enorme sekker, overfylte av penger. Nok til å pensjonere dem begge. Etter å ha bykset over noen gjerder, hopper de to tyvene inn i en gul og nesten mikroskopisk Fiat. Javist, Arsene Lupin III og Jigen Daisuke har vært på tokt igjen. Sikkerhetsvaktene er like i helene deres. De kommer ikke lenger enn til kasinoportene. For den utspekulerte Lupin III har et par ess i ermet. Dessverre viser det seg senere at de stjålne pengene er falske. Pengesporet fører Jigen og Lupin til Europas minste land, fyrstedømmet Cagliostro. Et sted som ikke bare er fylt til randen av frodige europeisk natur, men også farer, mord og løgner.
Det er ingen tvil om at Slottet i Cagliostro var en vellykket debut for Hayao Miyazaki. Å få en av Japans større franchiser i hendene og allikevel makte å skille seg ut fra det som så langt har blitt seks langfilmer (for å ikke snakke om den kjente mangaen, en nå tre sesonger lange TV-serie, og alle dataspillene), er ganske beundringsverdig. Tegningene er enkle, men vakre og fargene er friske og behagelige å se på. Lupin IIIs fremste ripe i lakken, er rett og slett at han, menneskene og miljøene rundt ham, ofte har framstått som litt slurvete. Dette strammes inn i hans første kinofilm. Animasjonene er fabelaktige og gjennomførte, og sammen med et godt lydarbeid, blir man vitne til en fysisk realistisk verden. Naturen i filmen er plettfritt skildret. Grønne enger og skoger, med høye alper i bakgrunn, kan sees gjennom nesten hele filmen.
Stemmeskuespillet er også upåklagelig og Yasuo Yamada gjør en av sine kanskje sterkeste tolkninger av Arsene Lupin III. Han har virkelig fortjent tittelen som den ”offisielle Lupin IIIs røst”. Musikken er dessuten en viktig brikke i filmen. Komponist Yuji Ohno treffer i alle fall undertegnede, kanskje spesielt i filmens åpning, der vi ser Lupin og Jigens lange reise til Cagliostro. Til stor glede er også sexsymbol Fujiko med. Hun er kanskje på sitt mest interessante i denne filmen. Dessuten er også samurai Goemon og ikke minst inspektør Zenigata innom. Det skal sies at fokuset ikke ligger hos disse karakterene, men bidragene deres skaper en deilig helhet.
Utgivelsen:
Endelig har Lupin III: Slottet i Cagliostro havnet i norske butikker. Dessverre er utgivelsen uten ekstramateriale, men det er jo i alle fall en start. Mange river seg nok i håret over den minimale tilgangen på anime her til lands. Hvis man har flaks finner man noe kult i en eller annen spesialbutikk. Dessverre koster varen da en liten formue og er importert fra USA. Slottet Cagliostro har både norske tekster og en fornuftig pris, og er uten tvil et must for den som har sansen for Miyazakis filmer.
Ser man bort ifra noen veldig enkle menyer, inneholder den norske utgivelsen en uraffinert, 100 minutters lang tegnefilm. Verken mer eller mindre. Og det er nok til å sprenge poengskalaen. For en ting er sikker. Du vil bli underholdt! For alt er perfekt. Det funket i 1979 og ingenting er forandret. Kvalitet er og blir kvalitet.
Den største risikoen med å ha hovedingredienser som action, drama, krim og humor, er at det kan bli en masete suppe av en film. Som overdriver, blir teatralsk og ikke minst latterlig (in a very bad way).
Stikkordet er balanse. Evnen til å kunne gi flere ting på en gang. I gjennom sin debut klarer Miyazaki akkurat dette. Han snekrer sammen et produkt som gir seerne den perfekte Lupin III-opplevelsen. En film som får deg til å humre, gir deg gåsehud og til tider applaudere av glede. Jeg advarer likevel Miyazaki-entusiaster vårt langstrakte land: Denne filmen har verken Nausicaäs samfunnskritikk eller Chihiros dybde. Den bryr seg ikke om fly, magi eller noe av det andre Miyazaki senere har dyrket. Den er ikke så særegen, eller på langt nær like intelligent. Men hva så? Som Lupin III-film er den absolutt noe av det beste som er å finne. Dessuten dyrker Miyazaki en viktig verdi. Den verdien som får de fleste av oss inn i en kinosal eller ned i TV-kroken. Nemlig underholdningsverdien!
Anmeldt av Kristian D. Laache, 07.05.10
Takk til Pan Vision for anmeldereksemplar.
Andre Lupin III-utgivelser:
Lupin III and the Fuma Conspiracy
Lupin III - Babylons gull
|
