Lilo & Stitch [Blu-ray]

Norskanimasjon.no anmeldte DVD-utgivelsen av Lilo & Stitch tilbake i 2004. Nå er filmen tilgjengelig i HD med fornyet lyd- og bildekvalitet. Anmeldelsen under baserer seg delvis på den opprinnelige DVD-omtalen, mens ekstramaterialet og Blu-ray-utgivelsen omtales lengre ned under overskriften Utgivelsen.

Disney-konsernet gjorde en lang rekke krumspring for å møte konkurransen fra andre produksjonsselskap rundt millenniumsskiftet. Etter at den klassiske animerte Disney-langfilmen, slik vi kjenner den fra Snehvit og Pinocchio, ble reintrodusert på begynnelsen av 1990-tallet gjennom filmer som Den lille havfruen (1989), Skjønnheten og Udyret (1991), Aladdin (1992), og ikke minst megasuksessen Løvenes konge (1994), har Disneys hegemoni blitt utsatt for tøff skyts fra nye produksjonsselskap. DreamWorks, Warner Bros, Pixar og 20th Century Fox er bare noen få av selskapene som har forsøkt, og delvis lykkes i, å detronisere Disney i denne perioden.

Disney, på sin side, har tidvis virket i villrede over fremgangsmåten for å møte den nye konkurransen. Der Pixar, 20th Century Fox og DreamWorks har greid mesterstykket å underholde hele familiespekteret; fra de yngste barna, deres eldre søsken og motvillige foreldre, ved å produsere underholdende og intelligente filmer, har Disney hatt klokkeren tro på å underholde gjennom filmatisering av folkeeventyr og myter med gjentatte innslag av grandiose «song-and-dance»-numre. Da Disney på begynnelsen av 2000-tallet skulle forsøke å tekke publikum ved å nærme seg de mer «tidsriktige» filmene til konkurrentene, endte det tidvis med filmatisk katastrofe; så som i inkaeventyret Keiserens nye stil - et kongerike for en lama (2000), action-eventyret Atlantis: En forsvunnet verden (2001) og romeventyret Sjørøverplaneten (2002).

Derfor er det gledelig å se at Disney i 2002, med den animerte langfilmen Lilo & Stitch, greide å nærme seg noe av magien og galskapen som Pixar nærmest har hatt patent på siden Toy Story kræsjlandet i folks bevissthet på midten av 90-tallet. Med Lilo & Stitch bryter Disney virkelig ny grunn på manussiden, samtidig som de vender tilbake til noen av sine mest kjente formler på det tekniske planet. Filmen starter på en planet langt, langt borte hvor den gale vitenskapsmannen Dr. Jumba (David Ogden Stiers) fengsles for å ha utført ulovlige eksperimenter. Eksperiment 626 (regissør Chris Sanders) har resultert i en supersterk, superkaotisk og superirriterende blå krabat som må destrueres før den ødelegger alt rundt seg. 626 greier å komme seg unna (han er superrask også) og flykter med kurs for jorda. Nærmere bestemt Hawaii.

På Hawaii møter vi unge Lilo (11-årige Daveigh Chase) som bor sammen med søsteren Nani (Tia Carrere). De har mistet foreldrene i en ulykke og lever fra hånd til munn i en falleferdig hytte. Lilo havner i stadig trøbbel på skolen og Nani jobber livet av seg for å holde hjulene i gang. Den lille familien trues også av den overdimensjonerte sosialarbeideren Cobra Bubbles (Ving Rhames) som vil frata Nani foreldreretten over Lilo. Lilo savner venner, og etter en spesielt hårete affære på skolen, tar Nani henne med seg til den lokale hundegården for å velge seg en livsledsager. Valget faller på en blå og livlig sak av uspesifisert art, som raskt viser seg å være ingen ringere enn vårt fortumlede eksperiment 626 som har kræsjlandet og blitt fanget som løshund. Lilo gir sin nye favoritt navnet Stitch og sammen utgjør de en høyeksplosiv duo.

Samtidig ankommer Dr. Jumba og telluseksperten Agent Pleakley (Kevin McDonald) vår planet for å ta opp jakten på det rømte eksperimentet. For Lilo har livet blitt marginalt lettere med Stitch ved sin side, men situasjonen forverres betraktelig når Nani mister jobben og den overivrige sosialarbeideren kommer for å bryte opp familieidyllen. Spørsmålene som må besvares er om Stitch greier å overliste sine utenomjordiske forfølgere og samtidig forstå viktigheten av å ha en familie rundt seg.

Det er manuset som er mest oppsiktsvekkende og imponerende med Lilo & Stitch. For første gang har Disney greid å fortelle en gripende historie uten å velge den enkle løsningen ved å introdusere snusfornuftige karakterer som belærer de «uskikkelige». Skjebnen til Lilo og Nani formidles uten den forventede pekefingeren eller den kvalmende sødmen. Den utradisjonelle familiekonstellasjonen presenteres med største selvfølge og det brukes ikke tid på å utbrodere omstendighetene ytterligere. Det blir selvsagt noe søtladent over fokuset på begrepet «o’hana» (familie), men denne gangen greier Disney å balansere filmen ved å inkludere mer enn nok galskap og humor gjennom Stitch og hans etterfølgere.

På det tekniske planet er Lilo & Stitch et steg tilbake til mer kjente animasjonsteknikker. Der hvor Atlantis og Sjørøverplaneten fremstår som tekniske eksperimenter hvor det å kombinere tradisjonell 2d-animasjon med 3d-animasjon syntes viktigere enn å fortelle en god historie, fremstår Lilo & Stitch som en mer klassisk animasjonsfilm slik vi kjenner dem fra Disneys glansdager. Bakgrunnene består av håndmalte akvareller, som ikke er blitt brukt i Disney-filmer siden Dumbo (1941), og som gir bildene en enestående kvalitet. Også karakterene er holdt i en retrostil med avrundede former som man umiddelbart gjenkjenner som klassisk Disney. Animasjonen er selvsagt enestående, som man har blitt vant med fra dette holdet.

Lilo & Stitch er nok den morsomste av Disneys senere animasjonsfilmer. Når de tidligere har hatt en tendens til å bli belærende og snusfornuftige byr Lilo & Stitch på mange humoristiske og spennende situasjoner. For første gang synes jeg også at Disney har greid å tilføye nok referansehumor slik at de voksne kan humre, mens barna ler av slapstickhumoren. Det er et hav av sci-fi-referanser underveis, og den observante kan nyte anerkjennende nikk til andre Disney-filmer, Star Wars, Elvis-filmer og Pulp Fiction. Musikken spiller en avgjørende rolle i filmen. Når Lilo er på sitt tristeste er det bare Elvis som kan få henne på bedre tanker. Dette skrudde påfunnet gir rom for mange herlige sangnumre, hvorav fem låter fremføres av kongen i egen høye person. Selv de tidligere tannskjærende, svulstige Disney-sangnumrene kommer til sin rett i Lilo & Stitch.

Som sedvanlig er det rekruttert kjente stemmer til å gi karakterene liv på originalspråket. 11-årige Daveigh Chase gjør en imponerende innsats som Lilo, og regissør Chris Sanders leverer den forvridde stemmen til Stitch. Det florerer ikke av kjente skuespillere fra Hawaii, men både øyfødte Tia Carrere og Jason Scott Lee gjør gode roller. På originalspråket er det den voldsomme bassen til Ving Rhames som er mest imponerende, selv om karakteren hans er den eneste som ikke fungerer så godt i filmen. De norske stemmene leveres også av kjente stemmer, hvor blant annet Nicolai Cleve Broch, Lasse Lindtner og Johannes Joner er å finne på rollelisten.

Samlet sett byr Lilo & Stitch på den beste berg-og-dal-bane-opplevelsen servert fra Disney siden Løvenes konge, og kanskje den morsomste Disney-filmen... noensinne!

Utgivelsen:
Lilo & Stitch tar seg meget godt ut i HD-format. Bildekvaliteten er som forventet meget god og ivaretar både de sobre bakgrunnene og de livlige karakterene godt. Lydsiden er goså god med en DTS HD-miks som formidler effekter, dialog og musikk på forbilledlig vis.

Ekstramaterialet er mer skuffende. Utgivelsen har intet nytt å tilby og Disney gulper kun opp det samme materialet som var tilgjengelig på den 10 år gamle DVD-utgaven. Vi finner en dokumentar om karakterdesignet som Chris Sanders bringer inn i produksjonen og vi får innblikk i hvordan filmskaperne jobbet med å avbilde hula-dansingen i filmen. Videre er det en serie innslag relatert til musikken i filmen, samt utelatte scener og trailere. Greit nok, men vi har blitt vant til mer fra Disney.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 23.03.14

Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.

Trailer Lilo & Stitch: