|
|
Un'hana
Eksperiment 626 er tilbake med nok et halsbrekkende eventyr om familieverdier og samhold. Det høres kanskje ikke så veldig spennende ut, men Lilo og Stitch leverer nok en halvgod film som reddes av kjappe replikker og outrerte karakterer.
Settingen i Lilo & Stitch 2 er den samme som i originalfilmen; Lilo bor sammen med storesøsteren Nani på Hawaii etter at foreldrene deres døde i en ulykke. Romvesenet, Eksperiment 626, eller Stitch om du vil, lever sammen med dem som et husdyr og bestevenn - det samme gjør vitenskapsmannen Dr. Jumba (som skapte Stitch) og planetforskeren Agent Pleakley. Sammen utgjør de en broket familie, eller o'hana, som de sier på Hawaii.
Familien lever i fred og fordragelighet og Lilo ser endelig ut til å få skikk på urokråken Stitch. Sammen skal Lilo og Stitch delta i en hula-konkurranse, som Lilos mor engang vant. Lilo er fast bestemt på å kopiere morens bragd, men planen forrykkes når Stitch plutselig ser ut til å vende tilbake til sine gamle rampestreker. Det viser seg at Dr. Jumbas eksperiment er i ferd med å gå fryktelig galt, og selv om Stitch gjør sitt ytterste for å være snill, blir hans ville indre stadig mer utagerende. Kan Jumba temme villdyret, og kan Lilo overbevise i dansekonkurransen?
Det er ikke en banebrytende god historie som fortelles i Lilo & Stitch 2, men fortellerstilen er såpass frisk og rask at en platt historie reddes langt på vei av morsom dialog og frodige karakterer. Stitch er morsom som innestengt villdyr med en herlig stemme, skapt av originalfilmens regissør, Chris Sanders. Lilo er også et friskt pust i Disneys persongalleri som en freidig jente med bestemte meninger. Men absolutt morsomst i utvalget er den tøysete Pleakley, med sitt monoøye og kløyvde tunge. Samlet utgjør de en støyende forsamling, som byr på mange morsomme scener.
Som med originalfilmen kan det virke som om Disney-teamet avreagerer med disse utenomjordingene, og kan bruke gags og dialog som ikke sømmer seg i de mange andre moraltunge filmene fra konsernet. Det er en klar moral i Lilo & Stitch-filmene også, men den føles ikke så påtvunget som i mange andre Disney-filmer. Musikken bidrar også til filmens høye tempo og virile fremtoning. Både Lilo og Stitch digger Elvis, og når de virkelig skal hisse hverandre opp er det kun kongen som gjelder på lydsporet. Dette musikkvalget fremstår også som friskt i forhold til den lange rekken med Elton John- og Phil Collins-svisker de senere år.
Lilo & Stitch 2 er en DTV (direct to video) produksjon og har alle kjennetegnene til en rimeligere-enn-originalen-produksjon. Animasjonen er mer hakkete og mindre polert enn hos originalen, bakgrunnene er anonyme i forhold til originalens rike akvareller, og historien er nedskalert med sine drøye 60 minutter filmtid. En styrke filmen har i forhold til mange andre oppfølgere, er at de fleste av stemmeskuespillerne er blitt med på lasset. Tia Carrere fortsetter som storesøster Nani, og Jason Scott Lee er med som hennes kjæreste David. Dr. Jumba får sin stemme fra David Ogden Stiers, og selv om Chris Sanders har gitt fra seg regien, leverer han likevel den karakteristiske stemmen til Stitch.
Lilo & Stitch 2 er ingen klassiker i Disney-sammenheng, men sammenliknet med underskogen av oppfølgere fra Disney de senere år, så er dette noe av det beste som er prestert. Det filmen mangler på historiesiden tar den igjen i rikt monn på humor og action.
Utgivelsen:
Som selve filmen bærer også utgivelsen preg av å ikke være av høyeste prioritet. Det er spesielt bildet som får svi - noe som gjør seg utslag i varierende lysstyrke og fargekvalitet, flimrende bilde og uklart omriss av figurene. Dessuten brytes bildet ned i sekvenser med mange raske bevegelser. Dette er flere indikatorer på svak komprimering. Lydsiden er grei nok og presenteres i Dolby Digital 5.1, selv om man ikke skal forvente å få utnyttet alle lydkanalene maksimalt.
Ekstramaterialet er heller intet å fly i flint av. Her får barna servert noen spill og aktiviteter, mens de mer enn måtelig interesserte får en kortfilm som sier noe om Stitch' tilblivelse. Intet spektakulært, men mer var heller ikke å forvente.
En utgivelse på det jevne.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 05.11.05
Takk til Buena Vista for anmelderkopi.
Relaterte utgivelser:
|
