|
|
Livsreise
Laikas seneste produksjoner - Bokstrollene (2014) og ParaNorman (2012) - har vært mer imponerende som tekniske øvelser enn som filmfortellinger. Staben av filmskapere mestrer den krevende stop-motion-teknikken til fingerspissene og løser selv de uløseligste oppgavene. Men hva hjelper det når fortellingene fremstår som blodfattige? Som om de tekniske utfordringene har stått i veien for historien. Det var ikke tilfelle i Laikas første film Coraline og den hemmelige dør (2009), men de påfølgende filmene har ikke klart denne balansegangen mellom form og innhold like godt. Derfor er det en glede å se at balansen er gjenopprettet med deres seneste filmfortelling; Kubo og det magiske instrumentet.
Den unge gutten Kubo lever et ensomt liv på den japanske landsbygda, isolert, langt fra den nærmeste landsbyen, sammen med sin mor. Hun er merket av dramatiske hendelser - han er merket av sin egen bestefar. Moren forteller historier om Kubos far - den legendariske samuraien Hanzo - historier som Kubo selv forteller videre i landsbyen ved hjelp av origamifigurer og et magisk instrument. En dag dukker mørke krefter opp i landsbyen og moren bruker sine siste krefter på å beskytte Kubo. Med moren borte, legger Kubo ut på en reise for å finne rustningen som hans avdøde far en gang bar i kampen mot Månekongen. Det skal vise seg å bli en reise som forandrer Kubos liv for alltid og fører ham til et siste oppgjør med Månekongen for å redde moren.
Det er en mørk tristesse som hviler over Kubo og det magiske instrumentet. Fra første dramatiske scene, hvor Kubos mor viser sine krefter, er det et mørke som preger moren og filmen. Slik sett følger Laika og regissør Travis Knight opp den dominerende stemningen fra deres første tre filmer, men Kubo strekkes strikken lengre i dyster retning. Mitt testpanel av 9-åringer uttrykker med tydelighet at de synes en del av de første scenene er i overkant skumle. Filmskaperne gjør ingen forsøk på å forklare den innledningsvis noe kryptiske handlingen - noe som gjør sitt til at den innledende usikkerheten forlenges hos mitt testpanel og de forblir sittende ytterst på sofakanten gjennom hele filmen.
Kubo og det magiske instrumentet bygger på et japansk sagn og det er imponerende hvordan det japanske gjennomsyrer alle aspekter ved filmen; fra den sentrale handlingen, musikken og ikke minst bruken av origami. Den japanske papirbrettekulturen spiller en avgjørende rolle i utseendet av filmen, men også i hvordan historien fortelles. Når Kubos historier fenger publikum, formidles det gjennom levende origamifigurer og heftig musikk. Det er disse livlige scenene fra landsbyen som bidrar med korte lysglimt av humor og humør innledningsvis i filmen. Men det er altså ikke lyset som dominerer Kubo. Det japanske fanges også ved at filmen har et ganske sakte tempo før actionsekvensene tar til mot slutten. Et ganske modig grep som gjør at Kubo skiller seg markant fra andre kommersielle animasjonsproduksjoner myntet på de yngste.
Det er produksjonsdesignet som er filmens virkelige stjerne. Filmskaperne har gjenskapt japansk samuraitradisjoner ned til minste detalj - fra bakgrunner til karakterer - alt er gjennomtenkt og flott å se på. Jeg er spesielt glad i tvillingsøstrene, som er skumle å høre på og en fryd å se på - som en merkverdig blanding av Zorro, Jack Skellington og Guy Fawkes. For ikke å snakke om de tre bossmonstrene som Kubo støter på. Min favoritt av de tre er månemonsteret med sin selvlysende glød og slangeaktige bevegelser. Fabelaktig.
Animajonen er selvsagt også av ypperste klasse. Laika har alltid søkt etter nye utfordringer og har stadig strukket strikken for hva som er mulig. I denne produksjonen har de lagt vekt på de tre monsterene som Kubo må forsere og har bygget så store dukker at selve størrelsen og vekten har skapt de største problemene for animatørene. Men det ser ikke ut til at størrelsen har vært noe problem for Laika - de mestrerer alt fra de heftigste kampscener til mer finstemt og følelsesmessige scener i samspillet mellom Kubo og moren. Selv om det kan virke som om digitale effekter har spilt en større rolle i Kubo enn deres tidligere filmer, så regjerer Laika fortsatt på topp når det kommer til stop-motion-animasjon.
Samlet sett er Kubo og det magiske instrumentet en meget spennende film som innehar mye av det man kan forvente fra Laikas fjerde helaftens animasjonsfilm. Det overhengende mørket matches av forrykende action, og man lar seg saktens oppslukes av Kubos ferd.
Utgivelsen:
Kubo og det magiske instrumentet ser utrolig fin ut i denne blu-ray-utgaven. Mye av filmen er lagt i et dystert mørke og selv de mørkeste partiene fremstår med full visuell kraft. Også lydsiden er meget god med et lydspor som balanserer dialog, musikk og effekter på mesterlig vis.
Utgivelsen er heldigvis ganske godt utstyrt med ekstramateriale som dokumenterer og forklarer det utrolige nitidige arbeidsprosessen stop-motion-animasjon medfører. Under overskriften “Kubo’s Journey” får vi servert seks korte innsikter i filmproduksjonen og de ulike aspektene ved filmens tilblivelse. Meget interessant for de av oss som fascineres spesielt av denne animasjonsteknikken. Deretter følger to kortere innslag hvor filmens tematikk utdypes noe.
Ekstramaterialet avsluttes med et kommentarspor hvor regissør Travis Knight snakker seg igjennom hele filmen. Knight er involvert i alle aspekter av filmen, fra animasjonen og manus til regi og produsentjobben så han har virkelig innsikt og kunnskap om alle aspekter ved filmen. Derfor er også kommentarsporet meget interessant, selv om det også kunne vært positivt å få inn andre stemmer fra produksjonen.
Alt i alt en god utgivelse av en film som tåler flere gjensyn.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 10.04.17
Takk til Universal Sony Picture Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Kubo og det magiske instrumentet:
Relaterte utgivelser:
Coraline og den hemmelige dør [Blu-ray]
ParaNorman [Blu-ray 3D + Blu-ray]
Bokstrollene [Blu-ray 3D + Blu-ray]
|
