|
|
Pet Story
Undertittelen på Kjæledyrenes hemmelige liv er “Lurer du på hva de gjør hele dagen?” - og det utgjør i grunn hele premisset for filmen. Høres det kjent ut? Joda, dette er i utgangspunktet en remake av Pixars Toy Story (1995) bare at lekene er byttet ut med kjæledyr.
Oppfinnsomt? Nei
Morsomt? Nja
Underholdende? Tja
Vi blir kjent med hunden Max som lever et meget bedagelig liv som kjæledyr. Hverdagen består stort sett i å vente på at eieren skal komme hjem fra jobb. Kanskje litt interaksjon med de mange andre dyrene i blokka, men i hovedsak handler livet til Max om kjærlighet til og oppmerksomhet fra eieren, Katie. Alt er såre vel inntil Katie ut av det blå kommer hjem med kjempehunden Duke og annonserer at nå er de tre. Max’ verden går i oppløsning og han gjør sitt for å få Katie til å mislike Duke og innse feiltrinnet det er å bringe ham inn i familien.
Da hundepasseren tar Max og Duke med for en tur i parken, ser Duke sitt snitt til å kvitte seg med Max. Planen mislykkes og resultatet blir at begge fanges av hundevoktere. Max og Duke kommer seg ut ved en tilfeldighet ledet av den revolusjonshungrige kaninen Snowball som leder de forkastede kjæledyrene. Nå starter en hesblesende jakt gjennom New Yorks gate- og kloakksystemer. Max’ nabokjæledyr med elskelige Gidget i spissen har mobilisert for å finne Max, mens Max og Duke har snakket seg inn i de forkastede kjæledyrenes innerste sirkler og nå må de finne en vei ut. Jakten fører de to grupperingene sammen og selv om de har vidt forskjellige målsettinger tvinges de til å innse at samarbeid gagner begges mål. Det samme gjelder Max og Duke.
Kjæledyrenes hemmelige liv er en eneste lang, hesblesende jakt. Filmen starter med en rekke morsomme og finstemte observasjoner av dyreadferd, og hva som faktisk finner sted når eierne er borte. Men den innledende komikken hviskes bort av en frenetisk og tilsynelatende evigvarende jakt gjennom New York. Det ligger an til mange morsomme og spennende situasjoner, men i mine øyne forspiller filmskaperne disse mulightene ved å pøse på med actionscener som tar pusten fra meg og som gjør at jeg fort mister interessen.
Det er noe interessant med de overlatte kjæledyrene som har tatt eierskap til undergrunnen og deres hevntokt på menneskene, men dette poenget overskygges av filmskapernes behov for å fylle hvert sekund med hesblesende hendelser. Ved å bremse tempoet noe, kunne filmskaperne sagt noe viktig om dyrehold til en dyrevennlig målgruppe - kanskje noe kjernepublikummet kunne tatt til seg hvis de bare hadde fått noen sekunders refleksjonsrom underveis i filmen. Det er en stor svakhet blant produsentene av film myntet på et ungt publikum at de tror at stillhet og tid til refleksjon bare bli kjedelig og at hver filmrute må fylles med handling og støy.
Det ligger et enormt potensial for komikk og humor i en film med en uendelighet av ulike kjæledyr i hovedrollene, men utover de innledende scenene greier ikke filmskaperne å gjøre nytte av dette. Det virker som om de lider av samme problem som filmskaperne bak Hotell Transylvania-serien - de har for mange potensielt morsomme karakterer til å få til en morsom film. Mulightene blir for mange og det hele ender i en masete grøt uten fokus. I Kjæledyrenes hemmelige liv er noen av planetens morsomste skuespillere samlet med Steve Coogan og Dana Carvey i spissen, men filmen oppleves ikke som spesielt morsom. For den norske versjonen sin del hjelper det overhode ikke at trepinnen Thomas Gjertsen gestalter filmens hovedkarakter.
Illumination Entertainment har skapt seg et navn i animasjonsbransjen i hovedsak på grunn av Grusomme meg-filmene og spin-off-suksessen med Minions. Animasjonsstilen er gjennomgående av det kjappe merket med masse action og mindre fokus på den mer finstemte animasjonen i karaktermimikk og mer subtil animasjon. I Kjæledyrenes hemmelige liv har animatørene og ikke minst karakterdesignerne, et vell av ulike dyr å boltre seg med, og det er tydelig at de har satt pris på denne muligheten. De spiller spesielt godt på overraskelsesmomenter ved at de søteste dyrene også viser de mest voldelige tendensene.
Samlet sett er Kjæledyrenes hemmelige liv en ganske forutsigbar film. Mye av plottet er gjort før med bedre hell i filmer som Toy Story og en lang rekke filmer med snakkende dyr. Men det hindrer ikke filmen fra å by på 90 minutter med underholdning på det jevne.
Utgivelsen:
Kjæledyrenes hemmelige liv ser fabelaktig ut i HD-format på blu-ray. Oversiktsscenene fra New York er til å miste pusten av og bildet forblir krystallklart i den mange heftige jaktscenene. Lydsiden er interessant. Dette er den første kommersielle filmutgivelsen jeg har vært borti med Dolby Atmos-lydmiks. Lyden er altså i de aller beste hender og har man et lydanlegg som kan håndtere rikdommen i Atmos-miksen så gir dette filmen en ekstra dimensjon. Filmen er også tilgjengelig i såkalt 4K Ultra HD - ihvertfall i USA.
Utgivelsen er forholdsvis godt utstyrt med ekstramateriale. Men mesteparten er superkorte klipp som egentlig ikke gir noe reell innsikt i hvordan filmen er laget eller hvordan skuespillerne har jobbet med karakterene. Igjen lider man av behovet for at ting skal gå fort og det er ikke rom for å dvele ved innholdet. Best i utvalget er tre kortfilmer som gir et gjensyn med hamsteret Norman, samt en mer inngående studie i pølsenes liv og til slutt et nytt hysterisk besøk hos Minionene.
Dessverre er resten av ekstramaterialet kun for fyllmasse å regne. Samlet sett er dette en utgivelse som først og fremst imponerer på grunn av de tekniske finessene. Det øvrige innholdet kan jeg styre meg for.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 18.12.16
Takk til Universal Sony Picture Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Kjæledyrenes hemmelige liv:
Relaterte utgivelser:
Grusomme meg [Blu-ray + DVD]
Lorax - Skogens vokter [3D Blu-ray + Blu-ray]
|
