|
|
Villspor
Walt Disney skal ha hatt følgende mantra: “I don’t make movies to make money – I make money to make movies”. Ett eller annet sted på veien glemte Disney-konsernet dette utsagnet og begynte å lage kvikke oppfølgerfilmer for å plusse på bunnlinja. Underveis tappet de sitt eget system for kreative folk og var nær på å kjøre hele skuta på grunn. Jungelboken 2 står frem som et grelt eksempel på hvor ille det ble.
Den opprinnelige Jungelboken fra 1967 er, etter min mening, noe av de beste som har kommet fra Disney-systemet. Filmen er en fantastisk blanding av spenning, humor og musikk som virkelig svinger. Et toppunkt som det ikke er mulig, eller nødvendig, å følge opp. Likefullt så Disney-konsernet behovet for å produsere en oppfølger i 2003 og nå er den sannelig gjenutgitt på DVD som spesialutgave. Galskap.
Jungelboken 2 tar opp tråden fra originalen og vi møter Mowgli i menneskelandsbyen sammen med sin nye familie. Mowgli synes å trives godt, men livet i jungelen er ikke som det en gang var. Særlig Baloo sliter med savnet av sin gamle venn. Så ille blir det at bjørnen bestemmer seg for å dra inn til landsbyen for å møte Mowgli. Også Shere Khan er på ferde igjen og det tar ikke lang tid før nok et eventyr er i gang i jungelen.
Historien som presenteres her er syltynn. Den opprinnelige filmen fikk kritikk for å ikke være tro mot Rudyard Kiplings historie og det er heller ingenting i oppfølgeren som ivaretar Kiplings intensjoner. Karakterene er de samme, men der stopper også likhetene. Manuset er et oppkok som i hovedsak bygger opp under forholdet mellom Mowgli og Baloo som ble etablert i den første filmen. Som buddyfilm står denne likevel svakt.
Filmens svakeste punkt er utseendet og den umulige oppgaven å følge opp originalen når det kommer til karakteranimasjon. Man kan si mye godt om fremskritt, men digital 2d-animasjon på begynnelsen av 2000-tallet kommer ikke i nærheten av varmen og livet i Disneys opprinnelige animasjonsfilm fra 1967. Karakterene i Jungelboken 2 er livløse kopier utført i et flatt design. Bagheera har mistet sine kattemyke bevegelser og Baloo fremstår uten verken rytme eller timing. Det er rett og slett et trist skue.
Musikken drev originalfilmen. The Bare Necessities og I Wanna Be Like You er klassikere og svinger godt den dag i dag. I Jungelboken 2 gjør filmskaperne og låtskriverne sitt beste for å etterape originalen. Så tomme for ideer er låtskriverne at de gjør en remake av The Bare Necessities som ikke er i nærheten av å inneha originalens sjarme. Låtene i oppfølgeren er rene shownummere og har lite med selve historien å gjøre. Når en såpass viktig musikalsk karakter som King Louie er utelatt fra filmen på grunn av rettighetsuoverensstemmelser faller mye av den musikalske tyngden i bakken.
Jungelboken 2 er og blir en trøtt kopi av originalen og en fullstendig meningsløs produksjon. Disney-konsernet øyner nok håp om noen raske daler som resultat av alle oppfølgerfilmene, men jeg er redd alt de har oppnådd er misfornøyde kunder som ønsker seg tilbake til tida da innholdet stod i sentrum, ikke fortjenesten.
Utgivelsen:
Skeptikeren i meg vil hevde at eneste grunn til at Disney nå gir ut en ”spesialutgave” av Jungelboken 2 er for å melke ennå mer fra den 40 år gamle originalfilmen. Det er nemlig ikke noe særlig spesielt ved denne utgivelsen.
Bilde og lyd oppfører seg som forventet. Verken mer eller mindre. Ekstramaterialet er på det jevne med mye musikk, noe spill og aktiviteter, samt noen slettede scener. Ikke noe å hoppe i taket av og ikke noe som fortjener tittelen ”spesialutgave”.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 13.05.08
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Relaterte utgivelser:
|
