|
|
Who done it?
Helt siden de første spede animasjonsforsøk, har det vært en fascinasjon over å kombinere animerte karakterer med realfilm. Faktisk var Walt Disneys første forsøk på å etablere seg i Hollywood på 1920-tallet med sine Alice comedies en kombinasjon mellom den animerte og virkelige verden. Siden har forsøkene vært mange, men det var først når den nærmest hellige treenigheten bestående av Robert Zemeckis (regi), Richard Williams (animasjonsregi) og Steven Spielberg (utøvende produsent) med Hvem lurte Roger Rabbit at kombinasjonen mellom animasjon og live action ble tatt til uante høyder.
I filmen blir vi kjent med den slitne privatdetektiven Eddie Valiant (Bob Hoskins) som hyres for å spionere på Jessica Rabbit (Kathleen Turner), den velformede kona til tegnefilmstjernen Roger Rabbit (Charles Fleischer). Jessica mistenkes for å ha et utenomekteskapelig forhold til tegnefilmmagnaten Marvin Acme (Stubby Kaye). Da Acme plutselig oppdages død, peker de fleste fingre mot den sjalu ektemannen; Roger Rabbit. Det blir opp til Valiant å renvaske den forskremte haren og samtidig finne ut av hvem som har utført udåden. I veien står den blodtørstige og hevngjerrige Judge Doom (Christopher Lloyd).
For å forstå hvilket jordskjelv Hvem lurte Roger Rabbit skapte ved lansering, må man sette seg inn i hvilken situasjon den amerikanske, klassiske animasjonen befant seg i mot slutten av 80-tallet. Disney var en skygge av seg selv på denne tiden etter en lang periode uten suksessfulle langfilmer og en famlende holdning overfor de gamle tegnefilmstjernene. Også de andre store leverandørene av klassiske animasjon i USA, så som MGM og Warner Bros, lå enten med brukket rygg eller hadde stengt dørene helt etter at gullalderen gled over i de magre tiårene på 1970- og 80-tallet. Publikum verden over var med andre ord sluteforet for nyprodusert animasjon i den klassiske stilen og med kjente og kjære karakterer. Timingen var perfekt og produksjonen av Roger Rabbit bidro til at interessen for klassisk amerikansk animasjon tok av på ny og spesielt for Disney markerte filmen starten på en ny vår for den gamle kjempen.
Karakteren Roger Rabbit er i seg selv et oppgulp av klassiske animasjonskarakterer og selv om han er en “ny” karakter hentet fra bøkene til Gary K. Wolf, gjør designet sitt til at det kjennes ut som om han er utviklet på 1930-tallet parallelt med de andre store animasjonsstjernene i filmen. Åpningsscenen setter stemningen og forklarer hvorfor Roger Rabbit er den store publikumsyndling - hans halsbrekkende stunts under innspillingen av nok en episode i showet “Baby Herman” er intet annet enn imponerende. Filmen fortsetter i et forrykende tempo med Roger i spissen jaget av Doom og hans sleipe kumpaner. For animasjonsfantaster er noe av det morsomste å spotte alle de kjente animasjonskarakterene som dukker opp underveis i filmen - fra en heiskjørende Droopy til en småsjalu Betty Boop. Det sies å være Steven Spielbergs fortjeneste at animasjonsstjerner fra ulike studioer fikk muligheten til å opptre i samme film.
Det er animasjonsregissør Richard Williams som skal ha mye av æren for å bringe den klassiske animasjonskunsten frem i lyset igjen gjennom Hvem lurte Roger Rabbit. Williams fikk jobben selv om han var åpenlyst skeptisk til Disneys produksjonssystem og nektet å legge animasjonsproduksjonen til Los Angeles. Isteden ble store deler av animasjonsjobben flyttet til England hvor en rekke av de mest sentrale animatørene i gjenreisningen av Disney utover 1990-tallet bidro; Dale Baer, James Baxter, David Bowers, Andreas Deja, Chris Jenkins, Phil Nibbelink, Nik Ranieri og Simon Wells. Samspillet mellom de animerte og virkelige karakterene er fascinerende og regissør Robert Zemeckis fortsetter magien han satt i sving med filmer som Kampen om den grønne diamant og Tilbake til fremtiden tidligere på 80-tallet.
Et annet element som gjør filmen ekstra severdig er Charles Fleischer som gir den latterlige stemmen til Roger Rabbit. Fleischer balanserer hårfint på grensen til det komplette galskap som den livlige harepusen og resultatet er svært underholdende. Stemmegiverne var med på settet sammen med skuespillerne for å hjelpe til med timing og samspill, og Fleischer insisterte på å gjennomføre det hele utkledd som kanin. Lou Hirsch gjør også en imponerende innsats som den overraskende grovmunnede Baby Herman. Utover de tegnede karakterene, er det Bob Hoskins som stjeler showet som den lurvete privatdektektiven Eddie Valiant. Hoskins gjør den noe usjarmerende karakteren med en følsomhet og kløkt som gjør at selv de mest tvilsomme sidene ved mannen fremstår som spiselige. Også Christopher Lloyd som den dødbringende Judge Doom er fabelaktig i filmen og fremstår nesten som en animert karakter i seg selv gjennom han karakteristiske utseende.
25 år etter premieren er Hvem lurte Roger Rabbit fremdeles en meget severdig og underholdende film som nye generasjoner vil like. I den grad film fremdeles betraktes som et magisk medium, byr denne filmen i stor grad på magi.
Utgivelsen:
Denne 25-års jubileumsutgaven av Hvem lurte Roger Rabbit gis ut på enkel blu-ray-disk, men er like fullt velutstyrt og et jubileum verdig. Filmen i seg selv er pusset opp etter alle kunstens regler, men det synes likevel at produksjonen har 25 år på baken. Dette gjelder særlig i realfilmscenene, hvor tidens tann kommer mest til syne og bildet fremstår noe blasst og datert. Animasjonssekvensene har, naturlig nok, klarere farger og er gjengitt uten synlige visuelle blemmer. Lyden er god og presenteres i en DTS-HDMA 5.1 miks som gi sitt både til dialog- og actionsekvenser, samt gir musikken i filmen et godt løft.
Utgivelsen er godt utstyrt med ekstramateriale. Først ut er et kommentarspor så fullstappet av deltagere at det nesten blir komisk. Regissør Robert Zemeckis står i spissen for et koppel av sentrale bidragsytrere som utdyper så godt som alle aspekter ved produksjonen etter som filmen skrider frem. Ikke det beste kommentarsporet jeg har hørt, men hvis man greier å heve seg over at alle introduserer seg selv hver gang de sier noe, er det gull å finne underveis. Blant høydepunktene på utgivelsen er de tre animerte kortfilmene som ble produsert rett etter hovedfilmen for å holde publikum varme i påvente av en oppfølger som aldri ble realisert. Kortfilmene er laget etter samme lest som åpningsscenen i hovedfilmen med Roger Rabbit og Baby Herman i halsbrekkende samspill og tydelig inspirert av de klassiske Looney Tunes-kortfilmene til Tex Avery.
Dokumentaren Behind the Ears er også meget severdig og gir interessante innblikk i den kompliserte produksjonsprosessen bak filmen. At Hvem lurte Roger Rabbit ble produsert i tiden før digitale effekter og annet digitalt fiksfakseri kommer godt frem gjennom en rekke kreative Reodor Felgen-løsninger som avsløres i dokumentaren. Mindre interessant er innslaget Who made Roger Rabbit hvor Charles Fleischer geleider oss gjennom deler av produksjonen på en barnevennlig måte. Mer interessant er den utelatte scenen Pig Head Scene som til tross for at den ikke kom med i filmen er produsert helt ferdig og er meget severdig.
Alt i alt er denne utgivelsen av Hvem lurte Roger Rabbit meget severdig og et særdeles hyggelig gjensyn med en film som fortjener å møte nye generasjoner av animasjonsentusiaster.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 08.06.13
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Hvem lurte Roger Rabbit:
|
