|
|
Heimat
Hjem er et godt eksempel på at man aldri skal stole på en trailer. I ukene forut for kinopremieren, snurret en meget underholdende trailer for Hjem på alle kommersielle kanaler. Traileren ga inntrykk av at at filmen var en slagkraftig komedie med kule karakterer, hysteriske onelinere og ultrafengende musikk. Følgelig gikk jeg og mitt testpanel med syvåringer filmen imøte med stor entusiasme og godt mot. Gjett om vi ble skuffet!
Hjem forteller historien om utomjordingen Oi som ikke passer inn hos Bøffene. Oi og de andre Bøffene er på rømmen fra de slemme Gorgene. Bøffene - ledet av kaptein Smekk - bestemmer seg for å slå seg ned på jorden og tar over sentrale deler av den smekre planeten. Menneskene omplasseres mens Boovene overtar hjemmene deres. I kaoset kommer den vesle jenta Tip bort fra moren. Tip lar seg ikke stoppe så lett og tar familiens bil for å lete etter moren. Oi på sin side forsøker å passe inn blant resten av Bøffene, men ved å gjøre en fatal feil som setter Gorgene på sporet av deres nye gjemmested på jorda, blir han om mulig ennå mer upopulær blant sine egne. Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå at de to ensomme finner sammen og i samarbeid finner ut den sanne meningen av “hjem”.
Sjarmen fra traileren og filmens innledende minutter går fort over og jeg tar meg kjapt i å irritere meg over svakt manus, stereotypiske karakterer og få morsomheter. Testpanelet mitt går også fort lei etter at favorittsekvensen fra traileren har utspilt seg. Hjem utvikler seg til å bli en av DreamWorks’ svakere filmer i den senere tid - kun slått av den urkjipe Turbo (2013). Det er noen høydepunkter underveis. Steve Martin er fortsatt morsom som den stormannsgale kaptein Smekk og Rihanna gir gatesmarthet til Tip, men utover disse solstrålene er det stort sett bare mørkt for denne filmen. DreamWorks resirkulerer flere av deres egne suksessfulle formler, men til liten nytte. Selv ikke de tøffe låtvalgene tilfører nok energi til å løfte filmopplevelsen, og man blir sittende å vente på sluttpoenget og den oppløftende moralen avslutningsvis. Selv barna virker lettet når filmen går mot slutten.
Det er mulig å lese en voksen tematikk inn i Hjem. Tvangsflyttingen som Bøffene utsetter jordens befolkning for kan relateres til vår virkelighet og barna våre kan plukke opp hint om hvorvidt det er fornuftig å rømme fra problemer fremfor å møte dem med rak rygg. Men alle disse hederlige temaene drukner fort i den fargerike og støyende utformingen av filmen, slik at det blir aldri nok tid til å reflektere rundt disse temaene underveis. Og etter en slik filmopplevelse er ihvertfall jeg så utmattet at jeg finner det vanskelig å dra frem noe som helst av dypere mening fra det lydlige og visuelle bombardementet. På den positive siden kan man oppdage noe om umake par og vennskap på tvers av ulikheter, som oppstår mellom Tip og Oi, som man saktens kan trenge i disse dager da det å være annerledes for unge virker som verdens undergang.
DreamWorks har aldri forfektet å levere perfekt animasjon eller føre filmkunsten videre med sine produksjoner. Men i et år hvor Pixar ser ut til å levere nok en klassiker med Innsiden ut og i et år hvor DreamWorks legger ned sin sterkeste animasjonsatributt - Pacific Data Images (PDI) - er en så svak film som Hjem det siste studioet trenger. Filmen plukker opp igjen alle svakhetene DreamWorks var i ferd med å riste av seg gjennom filmer som Dragetreneren (2010) og Croods (2013). Her er det animasjon som er under pari og et karakterdesign som er så slapt at vi må tilbake til Shark Tale (2004) for å finne noe tilsvarende dårlig. Å ville ha en flerkulturelt tilpasset hovedperson er nå så sin sak - det er flere som har jaktet det segmentet de senere årene, men å lage alle de utomjordiske karakterene klin like er ikke bare irriterende - det er rett og slett forvirrende.
Tim Johnson, som har regien på Hjem, er en av studioets aller mest erfarne menn med fartstid fra nevnte, nedlagte, PDI. Han regisserte PDIs egne storsuksess Antz tilbake i 1998 før han gikk videre med DreamWorks-filmene Sinbad: Legend of the Seven Seas (2003) og en av de ofte oversette, men aller beste DreamWorks-filmene Over hekken i 2006. For egen del må jeg tillegge at Johnson også hadde regien på en av mine favoritter blant Simpsons’ Threehouse of Horror-segmenter, da PDI transformerte Homer til digital 3d-karakter i Homer3 (Homer Cubed) i 1995. Dessverre synes det ikke som om Johnson har brakt med seg noe lærdom fra tidligere eskapader inn i denne filmen. Regien er like slapp som karakterdesignet og manuset.
Hjem er et godt eksempel på hvor formelstyrt mye av den kommersielle animasjonsfilmen har blitt. Dessverre pumpes det for mange sjelløse filmer ut på markedet hvor barn og deres familier er målgruppe. Som om kvalitet ikke spiller en rolle når det er de yngste som skal underholdes.
Utgivelsen:
Hjem ser bra ut på denne Party-utgaven av filmen på blu-ray. Det er kanskje ikke referansekvalitet på bildet, men for de aller fleste er bildekvaliteten mer enn bra nok. Lyden leveres i en DTS-HD Master Audio 7.1-miks som formidler hele spekteret av lyder på en overbevisende måte.
Utgivelsen ser ut til å være meget godt utstyrt med ekstramateriale, men når man ser litt nærmere på innholdet viser det seg å være veldig mye fluff og svært lite innhold. Veldig mye av innholdet er relatert til Ois innflyttingsfest og fengende musikk man kan danse til. Underholdende kanskje, men ikke spesielt interessant. Bedre blir det under tittelen Short Boovies hvor vi blir servert tre kortfilmer med mer av det samme fra filmen - såhvis du ikke har fått nok fra hovedfilmen, er det mer å hente her. Noen utelatte scener er også inkludert med en kort introduksjon fra regissøren. Avslutningsvis er det også noen korte intervjuer med stjernene som gir karakterene stemmer.
Kanskje ikke en fest av en utgivelse, men den følger greit opp hovedinntrykket fra filmen - mye luft og lite innhold.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 27.07.15
Takk til Fox Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Hjem:
Relaterte utgivelser:
Antz [Signature Edition]
Over hekken [DVD]
|
