|
|
Smaken er som baken
Halvseint bygger på en god idé. En idé som etter min oppfatning aldri lever opp til sitt potensial og drukner i en uendelig serie blaute vitser. Istedenfor å høste av potensialet som ligger i programideen og lage skarp satire, ender Halvseint stor sett opp med å lage pinlig rorbuhumor for en ny generasjon.
Som med den første sesongen, er de fire episodene i sesong 2 av Halvseint, bygget opp som et talkshow med gjester og faste innslag. Kjendisintervjuene baserer seg på autentiske lydklipp fra NRK-arkivet, mens andre deler av innholdet er intervjuer og innslag med en relativt fast besetning av gjester. Favoritten blant de konstruerte karakterene er den integreringskåte imamen som dukker opp i ulike sammenhenger og sprer truende tanker om vellykket integrering.
Kjendisinnslagene følger skuffende nok nøyaktig samme formel som i den første sesongen, hvor så godt som alle innslagene ender i en pinlig blaut vits (eller en blodig død). Den manglende variasjonen er etter min mening den største svakheten for serien, sammen med den etter hvert forutsigbare gjenbruken av kjendiser. FrP-dronningen Siv Jensen er blant gjengangerne, noe som kunne vært med på å bidra til å aktualisere innholdet, men hun reduseres dessverre kun til å være utgangspunktet for flere flaue vitser.
En rekke NRK-kjendiser er blant dem som får hardest medfart denne sesongen. Nok en gang overraskes jeg av redaksjonens manglende nyskapning. Sportsnestor Arne Scheie er en gjenomgangsfigur denne sesongen, og er blant annet med i Amys faste innslag hvor hun legger kjendiser. Scheie skal liksom være ufrivillig morsom, noe han faktisk var når Bård og Harald trakk ham inn i deres legendariske Lille Lørdag-serie for mer enn 10 år siden, men Halvseint makter ikke å kopiere de bragdene. Morsomst blant NRK-kjendisene er Pål Bang Hansen. Ikke fordi Halvseint gjør ham morsom, men fordi Bang Hansen i seg selv er morsom i mine øyne.
Best blant de fire episodene er den aller siste. Serieskaperne samler alt kruttet som har manglet så langt i sesongen, og fyrer av en forrykende episode som ender i et imponerende klimaks. Hadde alle episodene holdt dette nivået og gått like langt i å bryte det trøtte talkshowformatet, ville serien som helhet vært mer interessant. Gjennomgående sitter jeg igjen med inntrykket av at alle episodene ville hatt best av å vært kuttet ned til halvparten. Det er krevende å fylle en liten halvtime med innhold, spesielt ved hjelp av animasjon og særlig når det skal være morsomt.
Utgivelsen reddes av jula. I tillegg til sesong 2 er to julespesialer inkludert, samt kortfilmen Jøje meg for en jul! hentet fra julespesialen i første sesong. I Jøje meg for en jul! greier Halvseint-gjengen å utføre det som serien i seg selv ikke får til; nemlig å være morsom, dagsaktuell og satirisk på en og samme gang. Det samme gjelder til en viss grad også for julespesialene, selv om den andre spesialen låner i overkant mye fra den første, og følgelig ikke byr på så mye nytt. Like fullt er det bedre innhold i de to spesialene enn i de ordinære episodene.
Karakterdesignen er også blant seriens sterkeste sider. Sesong 2 bryter ikke ny grunn her, men viderefører det gode arbeidet som er lagt til grunn for serien. Animsjonen er ikke imponerende i seg selv, men for en TV-produksjon med et minimalt budsjett har animatørene levert godt og mye på kort tid.
Halvseint sesong 2 byr på mer av det samme og vil falle i smak dersom dette er treffer din sans for humor. For min del er det ekstramaterialet med juletematikken som redder utgivelsen og trekker karakteren opp.
Utgivelsen:
DVD-utgaven av Halvseint sesong 2 er gledelig godt utstyrt med ekstramateriale. I tillegg til de to julespesialene og kortfilmen Jøje meg for en jul!, er det en rekke innslag spesialprodusert for den danske versjonen av Halvseint. Det er også mulig å se Halvseint-episodene med teksting på nordnorsk.
Lyden presenteres i Dolby Digital 5.1 og fungerer greit. Bildet presenteres av en eller annen grunn i 16:9 Letterbox, men ser bra ut med klare fargegjengivelser og få komprimeringsfeil.
Ekstramaterialet gjør at denne utgivelsen er verdt ukelønna.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 22.12.08
Takk til NRK Aktivum for anmeldereksemplar.
Relaterte anmeldelser:
|
