Grusomme meg [Blu-ray + DVD]

Møt skurken Gru (Steve Carell) med en merittliste lang som et vondt år. Men som alle tilårskomne føler han seg presset av den yngre generasjon skurker. Problemstillingen topper seg da oppkomlingskurken Vector (Jason Segel) gjør tidenes brekk: Ved hjelp av en krympestråle knabber han en av pyramidene i Giza. Gru føler seg presset til å komme opp med et ennå mer storslagent prosjekt for å vinne posisjon som storskurk tilbake. Så slår det ham: Han skal stjele selveste månen! Alt han trenger er en rakett, krympestrålen til Vector og litt finansieringshjelp fra Bank of Evil. Problemet er bare at Gru har ingen av disse elementene på plass.

Etter noen fåfengte forsøk på å bryte seg inn hos Vector for å knabbe krympestrålen, støter Gru på de tre barnehjemsjentene Margo (Miranda Cosgrove), Edith (Dana Gaier) og Agnes (Elsie Fisher). En plan utkrystalliserer seg: Det viser seg at Vector er svak for småkakene jentene selger for barnehjemmet og hvis Gru kan infiltrere borgen til Vector med småkaker, vil strålen straks være hans. Derfor blir Gru en meget usannsynlig adoptivforelder (etter en noe haltende adopsjonsprosess) til tre søte småjenter. Samtidig skjer noe uforutsett: Sakte, men sikkert begynner hans iskalde forbryterhjerte å smelte.

Grusomme meg imponerer med et design som gjør filmen severdig. Ethvert bilde i filmen er nydelig satt sammen av ulike designelementer og helheten gløder i et nydelig lys rendret etter alle kunstens regler. Karakterdesignet er friskt og tilfører et komisk element til de fleste karakterene. Gru er satt sammen av en stor kvadratisk blokk til overkropp og to stilker til bein og en nese som mest ser ut som et nebb. Vector er avbildet som en hensynsløs tenåring - slapp i kroppen og med slappe holdninger. Småjentene er sukkersøte miniatyrutgaver av mennesker og særlig Edith (med rosa lue) har et vinnende vesen enten hun er sur eller glad. Herlige er også de små ompalompa-aktige Minionene som fyker rundt og gjør hjemlige sysler for Gru. Jeg er også svak for designerforbryterlekene til Vector - så som hans flyvende innretning og hjemlige underholdnings- og sikkerhetssenter.

Gru og de andre karakterene bidrar med en smittende energi som gjør at filmen formelig flyr avgårde uten dødpunkter. Ved hjelp av musikken til Pharrell Williams får jeg assosiasjoner til hvordan den opprinnelige Shrek-filmen gikk nye veier med sine musikkvalg tilbake i 2001 og bidro til å trekke den kommersielle animasjonsfilmen ut av sumpen bestående av musikalnumre og klassisk filmmusikk. Det samtidige popmusikkuttrykket kler Grusomme meg godt og bidrar til at filmen føles moderne og mindre som en ren barnefilm. Humoren er i like stor grad myntet på et voksent publikum, som på kjernemålgruppen, slik vi har blitt vant med de senere årene.

Grusomme meg er den første animerte langfilmen fra det forholdsvis nyetablerte Illumination Entertainment. Folka bak er likevel meget erfarne og meritterte i animasjonsammenheng; Chris Meledandri og John Cohen har tidligere vært tilsluttet både DreamWorks og Blue Sky med filmer som Istid, Robotene og Horton reddder en Hvem. I motsetning fra mange av de andre kommersielle animasjonsprodusentene, har Illumination ikke etablert en egen animasjonsstab, men gjør nytte av talenter fra andre deler av verden i sine produksjoner. Hovedstaben bak animasjonen på Grusomme meg er hentet fra franske Mac Guff studios, som leverer et meget imponerende resultat. Animasjonsstilen er kjapp i tråd med DreamWorks-produksjoner som Dragetreneren og Madagaskar-filmene og stilen bygger opp under filmen energiske stil og raske tempo.

Filmen er forfriskende fri for klissete moralprekener og kan oppsummeres som et sukkertøy for øyet. Her er ikke mye å grunne over - verken for liten eller stor. Filmskaperne har vært kloke nok til ikke å gjøre en stor sak av jentenes åpenbare barnehjemstraumer eller morsbindingen til Gru. Både jeg og testpanelet av 7-åringer har falt for filmens lettbenthet og lar oss sjarmere av Grus keitethet, de komiske ytringene til Minionene og de ekstremt søte småjentene. Det er ikke en film som maner til dyptpløyende samtaler, men i skogen av helkommersielle animerte langfilmer, er Grusomme meg et kjærkomment avbrekk fra det søtladne og moraltunge. Det er også godt å styre unna de mest åpenbare kjendisstemmene og jeg elsker at Grus gebrokne engelsk leveres av Steve Carell - kjent fra blant annet den amerikanske versjonen av The Office.

Jeg hadde ikke altfor store forventninger til Grusomme meg, men når filmen er fortært føler jeg meg passe mett og såpass lett at jeg kan tenke meg en ny runde om ikke så lenge.

Utgivelsen:
Grusomme meg gjør seg usedvanlig godt på blu-ray-formatet. Bildet som presenteres er perfekt og de digitale komposisjonene ser strålende ut. Fargegjengivelsen er god og det sukkersøte designet formidles etter alle kunstens regler. Også lydsiden er god med et lydspor i DTS-HD Master Audio 5.1.

Som seg hør og bør er filmen utstyrt med et passelig utflytende ekstramateriale. Vi blir servert tre kortfilmer med flere sprell fra Minionene, dokumentarer som tar for seg produksjonen og musikken, kommentarspor med regissørene Chris Renaud og Pierre Coffin akkompagnert av Minionene, samt spill og aktiviteter.

Samlet sett en utgivelse av høy kvalitet slik vi har blitt vant til fra de store distributørene. Ekstra kudos for familievennlig Blu-ray/DVD-kombo.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 25.03.11

Takk til Universal for anmeldereksemplar.

Trailer Grusomme meg: