|
Rød vs. blå
Da Disney kjøpte Pixar og John Lasseter ble satt til å styre den kreative skuta, var Gnomeo og Julie en av filmprosjektene under utvikling som ble kassert. Deretter levde prosjektet en turbulent tilværelse hvor ulike produksjonspartnere og regissører var påkoblet - en periode var den fantastiske australske animasjonsregissøren Adam Elliot tiltenkt regirollen - men ble til slutt plukket opp av Touchstone og Starz Animation i Canada med Shrek 2-regissør Kelly Asbury i registolen. Hele veien er det Rocket Pictures med Elton John og David Furnish i føringen som har frontet prosjektet hvor hagenisser har hovedrollene.
Ideen om å la hagenisser utgjøre kjernen i salige Shakespeares Romeo og Julie er så skrudd, at det er nok til å fange interesse for prosjektet. Nå er vel forsåvidt ikke hagenissefenomenet så utbredt i Norge, men vi kjenner konseptet såpass godt at vi kan sette pris på humoren knyttet til det. Historien er selvsagt kjent - vi møter blå og røde hagenisser som lever i to adskilte fellesskap i henholdsvis hagene til Herr Montague og Fru Capulet. Uvennskapet menneskene imellom videreføres av hagenissene og frontene er steile. Den eneste arenaen hvor nissene møtes er på gressklipperrace hvor de blå ledes av Gnomeo (James McAvoy), mens de røde setter sin lit til bølla Tybalt (Jason Statham).
Etter et forsmedelig gressklippertap bestemmer Gnomeo seg for å infiltrere rødnissene og blåmale hagen deres. Aksjonen lykkes bare delvis, men underveis støter Gnomeo på en mystisk skikkelse utkledd for å gjøre seg ubemerket i mørket. Fascinasjonen er gjensidig og umiddelbar, men det tar ikke lang tid før det viser seg at den mystiske skikkelsen er en rødnisse ved navn Julie (Emily Blunt). Deres gryende kjærlighet synes fordømt fra starten, men som vi vet, lar ikke denne kjærlighetshistorien seg stoppe ved første hinder. Vi følger den stadig eskalerende kampen mellom røde og blå hagenisser, og følger Gnomeo og Julie i deres kamp for å bevare kjærligheten. Det går på helsa løs for å si det mildt.
Jeg imøtekom denne utgivelsen med ytterste skepsis og hadde følgelig null forventninger til filmen. Jeg ble likevel positivt overrasket over at filmen som helhet er både underholdende og tidvis ganske morsom. Filmskaperne har tatt den britiske kjærligheten til porselensnisser på kornet og det er mange morsomme situasjoner basert på det absurde i at hovedrollene innehas av hagenisser. Shakespeare-kjennere vil sannsynligvis oppleve denne gjenfortellingen av hans klassiske skuespill som helligbrøde, og det er forholdsvis lite igjen av den opprinnelige tragedien, men lar man denne anken ligge, oppleves Gnomeo og Julie som en godt fortalt historie. Dramatikken avslutningsvis er intakt, selv om de ikke antar like tragiske dimensjoner som i den opprinnelige versjonen fra 1597.
Karaktermangfoldet er utvidet innenfor registeret av hagepyntegjenstander. De morsomste tilskuddene er iform av den rappkjeftede sprutefrosken Nanette (Ashley Jensen) og den langbeinte flamingoen (Jim Cummings) med hang til det dramatiske. Skuespillerne som gir liv til porselensfigurene gjør en god innsats og det er en imponerende besetning. Det er nok kjendisstatusen til Elton John og David Furnish som har ført til at såpass kjente navn som Dolly Parton, Ozzy Osborne og Hulk Hogan gjør mindre gjesteopptredner, mens de større rollene er ivaretatt av kremen av britiske karakterskuespillere. Det er en glede å høre Michael Caine som rødnisselederen og Maggie Smith som Gnomeos mor. Likeledes fungerer det godt med Elton Johns musikk som ledsager gjennom det hele - både som orkestrerte og omarbeide versjoner av hans mange kjenningsmelodier.
Starz Animation står for hele animasjonsproduksjonen. De har tidligere blant annet levert sin animasjonskompetanse til Shane Ackers 9 og selv om ikke Gnomeo og Julie er like visuelt utfordrende, fremstår likevel produksjonen som vel gjennomført rent animasjonsmessig. Hagenissene er naturlig nok noe stive i uttrykket, men idet menneskene forlater hagen livner de til. Karakterutformingen forsøker å ivareta porselensuttrykket hos hagenissene, samtidig som de skal være bevegelige og ha menneskelige trekk. Balansegangen fungerer forsåvidt, men det er morsomst når nissene er fanget av sin tiltenkte hagenissefunksjon - så som den evig fiskende nissen som blir like overrasket hver gang fisken biter på.
Gnomeo og Julie vil ikke bli stående som en bauta i animasjonshistorien, men på linje med andre filmer som gjør morsomheter av etablerte fortellinger, greier filmen seg godt.
Utgivelsen:
Blu-ray-utgivelsen av Gnomeo og Julie står seg godt uten å være en spektakulær affære. Bildet og lyd er som forventet av en heldigital produksjon.
Ekstramaterialet er greit nok. Vi får servert en dokumentar om Elton Johns engasjement i prosjektet, samt intervju med noen av skuespillerne som er involvert. Videre er det en serie med utelatte scener og et par alternative sluttscener. Ikke revolusjonerende greier, men helt greit hvis du likte filmen og vil ha mer.
Alt i alt en utgivelse på det jevne av en film på det jevne.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 20.08.11
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Gnomeo og Julie:
Relaterte utgivelser:
Shrek 2
|