|
En liten bjørn i skogen
Disney sikret seg rettighetene til A. A. Milnes Ole Brumm-univers i 1961. Allerede fem år senere, i 1966, var den første Brumm-kortfilmen klar for det amerikanske publikummet. Det var Walt Disneys kongstanke at Brumm-universet skulle introduseres overfor et nytt publikum gjennom en serie kortfilmer som startet med Winnie the Pooh and the Honey Tree. Sammen med de to andre kortfilmene, Winnie the Pooh and the Blustery Day (1968) og Winnie the Pooh and Tigger Too (1974), ble de satt sammen til å utgjøre den første langfilmen med Brumm i hovedrollen; Filmen om Ole Brumm i 1977.
I løpet av filmen blir vi kjent med alle de sentrale figurene i skogen ledet an av Brumm selv, Nasse Nøff, Tussi, Petter Sprett og Ugla. Etter hvert kommer også Tigergutt og Kengu og Ru med i historien. Kristoffer Robin holder en hånd over det hele og fungerer som premissgiver for de fleste eventyrene dyrene begir seg ut på. Filmen starter i kjent stil med Ole Brumm på jakt etter å stagge honningsuget. Dernest kommer Brumm ut for hardt vær i blåsbortdagen. I det siste segmentet dukker Tigergutt opp og har med seg sin sedvanlige dose kaos. Filmen rundes av med en melankolsk tone idet Kristoffer Robin forlater lekekameratene sine for å begynne på skolen.
Filmen om Ole Brumm har, naturlig nok, et episodisk preg. Og vi blir til stadighet gjort oppmerksomme på at karakterene springer ut fra sidene av en bok. På ett tidspunkt tar Ole Brumm seg bryet med å hoppe over fra en side til en annen. Dette “meta-grepet” virker aldri forstyrrende; snarere er dette et forklarende grep som bidrar til at selv de yngste i målgruppen forstår sprangene i historien. Nå skal det sies at Disney går forholdsvis forsiktig frem i denne filmen - tempoet i historien er lavt og det er ikke før Tigergutt dukker opp med sin bomping at det blir tendenser til action. Selv om koblingen til bøkene er tydelig, tar Disney seg mange friheter i forhold til Milnes originaltekst. Disney makter ikke å beholde Milnes filosofiske aspekt - riktignok har Brumm et undrende forhold til omgivelsene, men dobbelheten i teksten kommer ikke til syne i filmene. På den annen side er det en fordel å ha et forhold til den skrevne originalen, for å få et ennå bedre utbytte av filmene, da kan man på egenhånd legge til den kompleksiteten Disney hopper bukk over.
Fordi de opprinnelige kortfilmene ble delvis produsert mens Walt Disney ennå var i live, kan det hevdes at Filmen om Ole Brumm er den aller siste av langfilmene som Disney var direkte involvert i. Det er ikke tvil om at Ole Brumm er en karakter etter Walts hjerte - naiviteten og den undrende tilnærmingen til omgivelsene er noe som preger flere av Walts favorittkarakterer. Fraværet av voksenpåvirkning er også noe ved Brumm-universet som synes å tiltale Walt på samme måte som historien om Peter Pan lå hans hjerte nært. Det er regissørene John Lounsbery og Wolfgang Reitherman som fører Walts visjon videre, sammen med en rekke av de gode, gamle animatørene. Det var stjerneparet Frank Thomas og Ollie Johnston som mellom seg animerte både Ole Brumm og Nasse Nøff. Jeg har alltid sett for meg at Thomas er Brumm, mens Johnston er den elskelige Nøff. Det var den bråkjekke og mesterlige Milt Kahl som animerte den eksplosive Tigergutt, passende nok. I norske øyne er det interessant at den norskfødte animatøren Julius Svendsen bidro på manussiden på segmentet om blåsbortdagen.
Det var brødrene Robert og Richard Sherman som bidro med sanger og tekster i filmen - sanger som er uløselig knyttet til Brumm-universet. Selv om vi i Norge er mer kjent med Thorbjørn Egners Brumm-versjoner, er det like fullt en glede å høre Sherman-brødrenes originalversjoner. Originalversjonen byr også på en rekke gode stemmeskuespillere. Det er Sterling Holloway som gir stemme til Ole Brumm med en uimotståelig sjarme - samme Holloway ga stemme til slangen Kaa i Jungelboken mellom Brumm-produksjonene. En annen Jungelboken-skuespiller - Sebastian Cabot - utgjør den allvitende fortellerstemmen.
Samlet sett byr Filmen om Ole Brumm på en nostalgisk filmopplevelse. Tempoet er lavt sett med dagens øyne, men vi har alle godt av mer ettertenksomhet og mindre stress. Brumm og hans kumpaner i skogen har mye fornuft å tilby en ny generasjon.
Utgivelsen:
Filmen om Ole Brumm er tilgjengelig på blu-ray for første gang mer enn 35 år etter debuten. Visuelt sett fungerer utgivelsen svært godt. Bildet som formidles er bortimot perfekt og har tålt tidens tann svært godt. Lyden er også god, men Ole Brumm byr ikke på de helt store lydlige utfordringene.
Til tross for at Ole Brumm er en av Disneys sterkeste merkevarer, har utgiveren ikke funnet plass til noe ekstramateriale på denne utgivelsen. Skuffende for en utgivelse som gjerne kunne tilbudt på mer innhold til fordypelse.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 14.04.13
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Filmen om Ole Brumm:
Relaterte utgivelser:
Ole Brumm - Nye eventyr i Hundremeterskogen
|