|
|
Hvordan ødelegge fem klassiske kortfilmer vol. 2
Disney-konsernet har, oppigjennom de harde 1980- og 90-årene, da studioet lå nede med brekket rygg og kreativ tørke, forsøkt seg på en ny vri på kjente karakterer for å tilnærme seg et nytt publikum. I iveren etter å gjøre de klassiske karakterene relevante for et stadig mer medievant, ungt publikum, har grepene vært preget av desperasjon og overilte beslutninger. Inntjeningsbehovet har i stor grad overskygget kvalitetskriteriene og disse produksjonene har sakte, men sikkert bidratt til konsernets synkende anseelse i en stadig tøffere konkurranse om publikums gunst. Disneys TV-produksjoner i denne perioden er gode eksempler på hvordan etablerte karakterer ble gjenskapt for et nytt publikum; DuckTales, Quack Pack, Chip 'n Dale Rescue Rangers og Goof Troop er bare noen av spin-off-seriene som ble lansert med begrenset hell.
Med utgivelsesserien Have a Laugh/En god latter tar Disney racet om publikums oppmerksomhet til et nytt lavmål. Utgangspunktet for utgivelsene er det aller beste - fem nyrestaurerte klassiske Disney-kortfilmer - men i iveren etter å være relevante for dagens unge radbrekker Disney sine gamle skatter på et vis som nok får gamle Walt til å spinne i grava. Disney har nemlig funnet ut at de klassiske kortfilmene er altfor lange for dagens publikum. 7-8 minutter virker sannsynligvis som en evighet for dagens medieforbrukere og følgelig har kloke hoder hos Disney klippet ned kortfilmene til 3 heseblesende minutter. Resultatet er nedslående på publikums og Disneys vegne. Lyspunktet er selvsagt at de restaurerte kortfilmene også inkluderes i sin helhet på utgivelsen og slik sett er det en viss mulighet for at publikum velger bort de nedkappede versjonene og heller ser filmene slik Walt Disney og menn ønsket det.
Clock Cleaners (1937)
En god latter vol. 2 presenterer fem kortfilmer fra perioden 1937-1949; her er alle de kjente og kjære karakterene på plass med hver sin film: Mikke, Langbein, Donald og Pluto får alle vist seg frem fra sine respektive gode og dårlige sider. Utgivelsen starter sogar med klassikeren Clock Cleaners hvor trioen Mikke, Langbein og Donald gjør sitt aller ytterste for å holde klokketårnet rent og fritt for ubudne gjester. De tre karakterene må fremstå som arkaiske for et publikum vant til Disney Channels stadige reprisevisninger av det "oppdaterte" designet fra 1980- og 90-tallets TV-produksjoner eller de som tror Mikke Mus ble skapt tredimensjonalt á la Mikkes Klubbhus. For et eldre og mer garvet publikum er gjensynet med Clock Cleaners hjertelig.
Et høydepunkt på utgivelsen er Mikke-kortfilmen Mr. Mouse Takes a Trip (1940), hvor Mikke og Pluto har tenkt seg på en togtur. Det viser seg dog at hunder ikke er tillatt på toget og konduktør Svarte Petter håndhever regelverket med hard hånd. Mikke lar seg ikke stoppe så lett, men utfordrer skjebnen og forsøker å lure Pluto inn på toget. Resultatet er animasjon av beste merke, hvor mange av de typiske elementene Disney bidro til å etablere tas i bruk; her er overdrivelser for komisk effekt og gjennomgående bruk av strekk-og-skvis. Et annet høydepunkt er det Langbein som serverer i The Art of Skiing (1941), hvor Lanbein, i kjent stil, gir en oppvisning i skikjøringens gleder. Dette er nok en oppvisning i fysisk komikk fra Disneys animatører.
Mr. Mouse Takes a Trip (1940)
Donald gjør også en god opptreden på egenhånd i Early to Bed (1941), hvor han i mangel av å irritere seg over nevøene eller Snipp og Snapp, lar vreden gå utover en kranglete klappseng. Fantasien til filmskaperne kjenner ingen begrensning og kortfilmen myldrer over av komiske situasjoner til Donalds store irritasjon. Pluto dukker også opp i kjent stil i Pluto's Sweater (1949). Ikke den beste filmen i utvalget og Pluto gjør en noe klisjépreget innsats da Minni påtvinger ham en strikket genser. Like fullt gir dette noe tilfeldige utvalget kortfilmer en fint overblikk over produksjonen av kortfilmen i Disneys glansperiode. Filmene utstråler en kreativ glede som står i grell kontrast til det øvrige innholdet på denne utgivelsen og måten Disney-konsernet nå behandler filmskapernes ettermæle.
Mitt inntrykk av En god latter vol. 2 er todelt. På den ene siden er kortfilmene som presenteres her meget gode og byr på klassisk underholdning av beste Disney-merke. På den annen side er kortversjonene av filmene gjort på et så uærbødig vis, at jeg ikke greier å sette særlig pris på utgivelsen.
Early to Bed (1941)
Utgivelsen:
En god latter vol. 2 leverer utmerket innhold til en viss grad. De restaurerte kortfilmene fremstår med fornyet glød og er nennsomt behandlet i restaureringsprosessen. Så synd bare at Disney ser seg nødt til å klippe dem sønder og sammen i de forkortede versjonene.
Ekstramaterialet følger malen for En god latter-utgivelsene. Nyvinningen med Blams er klipp fra de mest actionfylte scenene i utvalgte filmer som påtvinges et utrolig slitsom fortellerstemme som i tide og utide utbryter "Blam!". Skrekkelig. Den inkluderte remiksen basert på en Hannah Montana-låt løfter ikke nivået nevneverdig.
Alt i alt er En god latter vol. 2 et knippe tilfeldig utvalgte kortfilmer som i seg selv er bra nok til å rettferdiggjøre denne investeringen, men det øvrige innholdet bidrar til at karakteren blir lunken. Se etter andre muligheter for å skaffe deg de klassiske Disney-kortfilmene.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 07.02.11
Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Relaterte utgivelser:
En god latter vol. 1 [DVD]
|
