|
Barnevokterne
Som forelder lever man i en salig røre av tannfeer som ikke dukker opp til tiden, påskeharer som har glemt påskeggene hjemme og en julenisse som har elektroniske huskelister og postadresse i Finland. Det er utrolig mye å følge opp til enhver tid, så det er en glede å se en film som bidrar til å rydde opp i alle egenproduserte og importerte myter og fortellinger om disse begivenhetsrelaterte skapningene. I henhold til De fem legendene er julenissen en bredskuldret kar med tattiser og østeuropeisk aksent; påskeharen er en hissig kjempe med dødelig boomerang som favorittleketøy og tannfeen er egentlig en forvokst kolibri. Greit å vite.
Alle barn i verden voktes over av fire legender med spesielle krefter; Julenissen, Tannfeen, Påskeharen og Jon Blund sørger for at barn er trygge, har noe å undres og gledes over. Men mørke krefter ser ut til å spire - ikke siden middelalderen har Busemannen Pitch vært en trussel for barn, men nå ser det ut til at hans marerittfremmende vesen får fotfeste hos barn verden over. Mannen i månen kaller vokterne sammen og samtidig bringes Jack Frost inn til å bli en del av vokterne. Jack lever et ensomt liv utenfor den indre kretsen av legendene - han er mest kjent for å skape kaos og trøbbel med sitt snøvær og få ser at han også skaper glede på sin vei. Nå må legendene stå sammen mot Busemannen og Jack må slå seg til ro med sin skjebne blant legendene.
Det er Jack Frost som er hovedpersonene i filmen og selv om de andre legendene også har sin plass, er det Jack vi følger fra tiden før han ble legende. Det er hans historie om å ikke høre til og føle seg utenfor samfunnet som er den underliggende historien i filmen. Jack har til en viss grad likheter med Busemannen som også opererer på egenhånd og er dømt til å være en outsider. Jack får hjelp av de øvrige legendene til å finne sin plass og finner sammenhengen mellom hans egenskap og den gutten han var før han ble legende. Busemannen på sin side har ingen støttespillere og forblir en ensom representant for den mørke siden.
DreamWorks utvikler seg og byr på stadig mer krevende filmer - både teknisk og historiemessig. Som med Dragetreneren (2010) er De fem legendene en film som bryter ny grunn hos DreamWorks - teknisk sett byr filmen på krevende animasjon og effekter, samt at kompleksiteten i karakterene utfordrer både designerne og animatørene. Jon Blund består i hovedsak av stjernestøv og siden han er stum kommuniserer han også via visualisering i stjernestøv. Det er krevende fra et teknisk standpunkt, men også nydelig rent visuelt. Tilsvarende stjernestøvteknikk benyttes når Busemannen maner frem en sverm av svarte hester for å ta over barnas drømmer. Busemannen selv har ikke en like imponerende utforming - hans gråsvarte ytre minner sterkt om karakterdesignet fra Avatar med markant nese og mer enn normal høyde.
De fem legendene er på mange måter produksjonsdesigner Patrick Hanenberger og art director Max Boas sin film. Begge har tildigere jobbet på flere DreamWorks-produksjoner - sammen har de blant annet jobbet på den ofte oversette, men gode Over hekken (2006). Det er designet og atmosfæren i filmen som løfter opplevelsen fra å være nok en kvikk DreamWorks-film til å bli en visuell fest. Filmen ser virkelig fantastisk ut og det er en rikdom i den visuelle stilen som jeg nok ikke har sett liknende i digital 3d-animasjon tidligere. Hver av de fem legendene har hver sin distinkte visuelle stil, som smitter over i deres verden; spesielt imponerende er detaljrikdommen i Tannfeens verden og den varme atmosfæren i Julenissens verksted. Man kan alltids diskutere om karakterdesignet er vellykket - jeg sliter spesielt med Påskeharen - men filmskaperne har i det minste lykkes i å lage fem særegne karakterer som det er mulig å identifisere seg med.
Som sedvanlig med DreamWorks-filmer er De fem legendene fullstappet med store Hollywood-navn. Vi har etterhvert lært oss at skuespillere finner størst utfordring og glede i å spille de slemme karakterene, og det er tydelig at Jude Law stortrives som Busemannen. Hans iskalde, britiske coolness passer perfekt for karakteren. Jeg blir mindre imponert av de andre sluggerne; Hugh Jackman som Påskeharen og Alec Baldwin som Julenissen. Det som er meget imponerende i filmen er musikken til Alexandre Desplat. Han har et ekstremt godt grep om å skape tydelig atmosfære i filmene han komponerer for og han har en rekkevidde som er imponerende. Musikken hans har gjort underverker for de to siste Harry Potter-filmene og ikke minst Wes Andersons Den fantastiske Mikkel Rev og Moonrise Kingdom. Desplat briljerer på De fem legendene og leverer temaer til hver av de fem legedene og Busemannen som er lette å identifisere og som skaper en herlig atmosfære underveis i filmen.
De fem legendene byr på en underholdende reise og en spennende kamp mellom de gode og det onde. Samtidig er det en film med en rekke morsomme scener og forholdsviskjapt tempo, men det finnes likevel pusterom som gjør at vi kommer tett på hovedkarakterene og blir engasjert i hvordan Jack sakte, men sikkert innfinner seg med sin skjebne. Kort sagt imponerende og underholdende.
Utgivelsen:
Det er filmen som De fem legendene som gjør meg lykkelig over at vi lever i den digitale tidsalder og at HD eksisterer. Filmen ser aldeles fantastisk ut på blu-ray og de mange magiske øyeblikkene underveis i filmen formidles med imponerende detaljrikdom og skarphet i bildet. Lydsiden er også meget god og kommer i en rikholdig True HD 7.1-miks som ivaretar musikk, dialog og effekter på beste vis. En ren ytelse.
Ekstramaterialet som følger utgivelsen er forholdsvis rikholdig. Vi blir tilgodesett med en serie korte dokumentarer som tar for seg de ulike aspektene ved produksjonen - så som produksjonsdesign, karakterdesign, effekter og musikk. Vi møter de mest sentrale bidragsyterne og blir litt klokere med tanke på mengden av jobb som ligger bak produksjonen.
Kommentarsporet er ved regissør Peter Ramsey og produsentene Nancy Bernstein og Christina Steinberg. De snakker seg gjennom filmen, men uten å greie å engasjere meg noe særlig. De tre er først og fremst stormforelsket i filmen og oh’er og ah’er seg gjennom med fokus på lyssetting, design og musikk. Vel og bra at filmskaperne selv er imponert over arbeidet som er lagt ned, men som kommentarspor er det mindre minneverdig.
Alt i alt en god utgivelse av en film som fortjener å bli sett i HD.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 25.06.13
Takk til Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer De fem legendene:
|