|
|
Hulelignelsen
En av animasjonens sterkeste kvaliteter er å avbilde og gi liv til det fantastiske. Vi har blitt vant til animerte reiser i tid og til ukjente land og planeter. Gjennom den suksessrike Istid-franchisen har vi ved flere anledninger tatt turen tilbake i tid. Nå er det DreamWorks’ tur til å ta oss med på en tidsreise til en tid etter istiden, da mennesker levde i huler og var konstant utsatt for luskende skapninger som trives beste i det dunkle mørket. Regissør Chris Sanders gir oss en underholdende reise som bringer familien Crood fra mørket til lyset.
Croodsene lever i forholdsvis fordragelighet da vi møter dem. Det er en ganske liten flokk ledet av en overbeskyttende og tanketom far, Grug (Nicholas Cage), mor Ugga (Catherine Keener) og en slagferdig bestemor (Cloris Leachman). Sammen forsøker de å holde styr på en aktiv ungeflokk ledet av tenåringsjenta Eep (Emma Stone). Familien lever under konstant fare for å bli angrepet av en rekke rovdyr som regjerer landskapet og Grug foretrekker å stenge familien inne i en mørk hule for å være på den sikre sida. Eep derimot elsker lyset og benytter enhver anledning til å la de livgivende solstrålene til å treffe kroppen hennes.
En kveld oppdager Eep et lys når det ikke burde være lys. Hun trosser farens forbud og går ut av hulen for å fange lyset. Hun går mot et bål og tiltrekkes av det første møtet med flammer. Der støter hun på unggutten Guy (Ryan Reynolds) som har lært seg å mestre flammene. I mellomtiden er Grug på jakt etter Eep og Guy forsvinner før Eep blir slept tilbake til hulen. Men jorda er i endring og et kraftig jordskjelv forener Eep og Guy på nytt da han redder familien fra å bli innestengt i hulen. Den foretaksomme Guy leder familien Crood til et nytt og fruktbart landområde. Reisen blir et spennende eventyr for familien og Grug blir utfordret til å imøtekomme alt det nye.
Reisen som familien Crood begir seg ut på er både spennende, morsom og tankevekkende. Grug personifiserer alle de persontrekkene en overbeskyttende forelder innehar; skepsis til alt nytt, redsel for det fremmede og en overstrømmende kjærlighet til det kjente. For ham blir oppbruddet med det kjente og møtet med det nye spesielt utfordrende, men som så ofte i filmer med barn som målgruppe, overvinner Grug frykten og ender opp med en viktig lærepenge. Heldigvis er reisen som fører Grug og resten av Croodsene til denne erkjennelsen, både spennende og morsom. For oss voksne som har sett en del barnefilm produsert av hollywood-maskineriet, er moralen i historien ganske selvsagt, men for kjærnemålgruppen er dette en forfriskende måte å formidle viktig lærdom på. Mitt testpanel av seksåringer satt fjetret.
Regissør Sanders har vært ute en vinternatt før og fikk sitt store gjennombrudd som regissør for Disneys Lilo & Stitch (2002), før han ble fjernet fra Disneys Bolt-prosjekt og endte opp hos rivalen DreamWorks og overtok Croods, som inntill da hadde vært under utvikling i samarbeid med britiske Aardman Animation. Denne britiske koblingen forklarer sannsynligvis hvorfor salige John Cleese står oppført som en av idémakerene bak historien. Med Sanders ved roret har Croods endt opp ganske langt unna den erkebritiske og finstemte humoren til Aardman, men sluttproduktet skiller seg også ut fra mange andre storbudsjetts animasjonsfilmer ved å være forholdsvis lavmælt i stilen og ved å la den kvinnelige protagonisten beholde store deler av fokuset gjennom hele filmen. Eep deler en del visuelle karakteristika med Pixars heltinne Merida fra Modig, men der hvor Merida ble vingeklippet som filmens fokuspunkt halvveis, beholder DreamWorks fokuset på Eep og faren gjennom det hele. Det vinner både filmen og publikum på.
DreamWorks startet ut som lillebroren til Pixar - lillebror både innholdsmessig og teknisk, men gjennom filmer som Dragetreneren (2010) og De fem legendene (2012) yter DreamWorks nå reell konkurranse mot en storebror som stadig oftere begår svake produksjoner. Croods er kanskje ikke stor filmkunst, slik som deler av Pixars Opp (2009) og WALL•E (2008) var det, men huleboerne leverer langt over det vi har blitt vant med fra studiosystemet i Hollywood. Animasjonsmessig byr The Croods på mange fine opplevelser og det er særlig de innledende scenene med Eep på jakt etter solen som imponerer. De mange underlige og vakre vesenene som familien støter på underveis er også imponerende både i utforming og i bevegelser.
Samlet sett er Croods en underholdende film, som kanskje ikke bryter ny grunn, men som føyer seg pent inn blant de beste DreamWorks-filmene.
Utgivelsen:
Denne omtalen er basert på DVD-versjon av filmen og etter å ha blitt bortskjemt med prikkfrie HD-utgivelser de siste årene er dette som å gå fra Bugatti til Lada. Utgivelsen starter med en rekke mørke scener som utgivelsen sliter med å gjengi. De mørke tonene har en tendens til å gro igjen og det er massive blokkdannelser. Det bedrer seg når Guy dukker opp med lyset, men dette er ikke en utgivelse som imponerer visuelt sett. Lyden er bedre med en Dolby Digital 5.1-miks som formidler dialog, musikk og effekter med bravur.
Ekstramateriale er det smått med. Vi får servert en serie utelattescener med introduksjoner fra regissørene. Barna får også sitt med en huledagbok som bare er mildt fascinerende. “Og mye mer” reklameres det på omslaget, men det er kun snakk om trailer og forhåndstitt på kommende filmer. Ikke så mye å slå i bordet med.
Oppsummeringsvis en skuffende utgivelse av en film som holder mål.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 28.09.14
Takk til Fox Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Croods:
Relaterte utgivelser:
Dragetreneren
Lilo & Stitch
|
