|
|
Romersk gentrifisering
Etter en rekke misslykkede forsøk på å gi Asterix liv som realfilmkarakter, finner den hissige galleren endelig sitt rette element: Det animerte. Man kan alltids diskutere om det er digital 3d-animasjon som er riktig for å gjengi strekene og historiene til René Goscinny og Albert Uderzo, men ett er i alle fall sikkert - denne versjonen fungerer milevis bedre enn realfilmene. I Asterix: Byplanleggeren er karakterene gjenkjennelige og det fantastiske ved originalhistoriene er bra ivaretatt, selv om filmen i seg selv egentlig er ganske kjedelig.
Romerne med Cesar i spissen klarer ikke å få has på de egenrådige gallerne. Denne gang forsøker romerne å benytte byplanlegging og romernes kultiverte livsførsel som strategi for å bekjempe “villdyrene”. Cesar hyrer en byplanlegger til å anlegge en romersk by kloss inntill gallernes landsby i håp om at det skal være nok til å få gallerne til å innse deres underlegenhet og overgi seg. Den hårete planen har faktisk noe for seg og gallerne blir forlokket av bylivet og kaster gamle vaner på båten for å leve bylivet og tekkes romerne. Så ille blir det at selv den allmektige trylledrikken går i glemmeboka. Men idet romerne står klare til å sette inn nådestøtet innser de trofaste kumpanene, Asterix og Obelix, feilgrepet og setter inn en sluttspurt av uante dimensjoner.
Selv om det er godt å se de kjente karakterene i animert drakt og tettere på det tegnede utgangspunktet enn det realfilmene har klart, er Asterix: Byplanleggeren en film med åpenbare problemer. Historien som fortelles er rett og slett for tynn for å fylle filmens 85 minutter. Plottet holder ikke. Og ennå værre. Poenget i hele historien - selve byplanleggingen som grep - går høyt over hodet på den unge målgruppen. Dermed må kjernepublikummet nøye seg med plump prompehumor og enkel slapstick, mens de voksne får servert filmens egentlige handling. Følgelig kan vi nikke gjenkjennende til gentrifiseringen av gallernes landsby, men dette er jo først og fremst en film for de unge - da burde historien først og fremst rettet seg til dem.
Filmens sterkeste side er karakterdesignet. Alle de mest kjente Asterix-karakterene er med og de er elskelige og lett gjenkjennelige selv i tre dimensjoner. Obelix har alltid vært min favoritt og hans godhjertede fremtoning er fanget på godt vis. Likeså er Asterix’ eksplosivitet også gjengitt med bravur. Det er likevel portrettet av Cesar som jeg morer meg mest over i denne filmen - strikt og helt uten selvironi. Jeg innbiller meg at både Goscinny og Uderzo nikker anerkjennende til arbeidet som er lagt ned fo å gjenskape karakterene deres. Animasjonen er også grei og befinner seg på det nivået vi har blitt ganske godt vant med når det gjelder digital 3d-animasjon produsert utenfor det amerikanske studiosystemet. Til en brøkdel av budsjettet som de amerikanske studioene svir av på sine filmer, makter små studioer å skape mye for hver euro. Kvaliteten er ganske god. Regissør Louis Clichy har tidligere erfaring som animatør hos Pixar, så det er ikke tvil om hvor forbildet er, men resultatet er nærmere det DreamWorks produsere i sine svakere øyeblikk. Hastige bevegelser og lite av den finstemte mimikken som Pixar behersker til fulle.
Samlet sett blir Asterix: Byplanleggeren en lettglemt affære som visuelt sett greier å hedre de klassiske tegneseriene, men det er manuset som ikke yter de franske mesterne rettferd.
Utgivelsen:
Asterix: Byplanleggeren ser grei ut på DVD. Bildekvaliteten er ikke superimponerende - spesielt ikke når mange av oss har blitt vant til HD-utgivelser. Det forekommer noen visuelle forstyrrelser i de mørke partiene, men det er for småpirk å regne. Lyden er også OK i en Dolby Digital 5.1-miks.
Dessverre er det ikke spandert noe ekstramateriale på denne utgivelsen. Og ennå værre: Originalversjonen av filmen er ikke tilgjengelig på utgivelsen.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 10.08.15
Takk til SF Norge for anmeldereksemplar.
Trailer Asterix: Byplanleggeren:
Relaterte utgivelser:
Asterix og Vikingene [DVD]
|
