|
|
Gjennomført jul
Erkebritiske Aardman Animations ser nå ut til å ha greid mesterstykket ved å få innpass i det USA-dominerte, kommersielle animasjonsmarkedet uten å gå på bekostning av egen identitet. Bare de siste to årene har studioet levert Arthurs julegaverace (2011) og Piratene! (2012) sammen med Sony Pictures Animation - to helkommersielle produksjoner som samtidig med å ha en universell appell, greier å beholde en britisk identitet. Veien har ikke vært enkel for Aardman og kameler svelges nok på jevnlig basis, men tatt i betraktning den trange starten studioet fikk på sitt kommersielle eventyr sammen med DreamWorks tilbake på 1990-tallet, er det imponerende at studioet fortsatt har sin tydelige identitet i behold. Arthurs julegaverace er ikke studioets beste film, men leverer underholdning som er lettsolgt til den kommersielle høytiden.
Vi starter i Cornwall (og ikke en uidentifisert amerikansk småby) hvor lille Gwen skriver brev til julenissen på Nordpolen, hvor hun uttrykker sitt største julegaveønske; en rosa sykkel. På Nordpolen er det Arthur, julenissens yngste sønn, som mottar brevet på postfordelingen og sørger for at ønsket registreres og settes i produksjon. Julenissen selv, den 20. i rekken, og hans bataljon av småalver er travelt opptatt med forberedelser til årets store dag. Selve julegaveutdelingen skjer som et velregissert militæroppdrag, hvor nissens eldste sønn Stig driver kommandosentralen på Nordpolen, mens alvene og nissen farter jorda rundt i et gedigent romskip og utleverer gavene med imponerende presisjon. Julegaveoperasjonen ser ut til å gå bra, og Stig gjør seg klar til overta rollen som julenisse etter faren, men alt går ikke etter planen; først annonserer faren at han tar nok et år som julenisse og så oppdages det at én gave ikke er levert. En rosa sykkel.
Stig avfeier den manglende leveringen med at feilprosenten er forsvinnende liten og at julenissen kan slå seg til ro med et vellykket oppdrag. Arthur på sin side kjenner på samvittigheten over at ett barn ikke vil få en lykkelig jul uten gaven sin. Sammen med bestefar julenisse børster han støv av den opprinnelige nissesleden og de gamle reinsdyrene og setter ut på en halsrekkende ferd mot Cornwall og leveransen av den siste julegaven før soloppgang. Ferden blir lang og strabasiøs, samt en oppvåkning for hele nisseslekta om julens egentlige betydning og at man av og til må legge til side flytdiagrammer og statistikk for å se verden rundt seg som den virkelig er.
Arthur er en klassisk antihelt med alle de feil og mangler som gjør at han fremstår som en morsom kløne og sjarmerende hjertevarm. Det er Arthurs oppriktige omtanke for barna som får nisseslekta på rett kjøl igjen og får dem til å innse at militærregimet Stig har innført ikke ivaretar det mellommenneskelige jula også handler om. Når det er sagt, er det en av filmens svakheter at det eneste saliggjørende for barna er å motta leker fra julenissen. Som om ikke jula er kommersiell nok fra før, bidrar ihvertfall ikke Arthurs julegaverace til å nyansere bildet av julen som de kjøpekåtes høytid. Det hadde vært forfriskende hvis en kommersiell film med jul som tema ikke bygde oppunder den lite bærekraftige holdningen vi i vesten har til forbruk i oppkjøringen til jul. Men det er kanskje for mye forlangt?
Aardman er mest kjent for sine stop-motion-animerte dukkefilmer med Wallace & Gromit i hovedrollen. Gjennom disse filmene har studioet utviklet en meget særpreget stil som Nick Park i sin tid utviklet og som har blitt videreført i de fleste av studioets store produksjoner. Det brede munnpartiet til karakterene har vært Aardmans kjennemerke og så bundet til dette visuelle trekket har studioet vært at det også ble overført til deres første digitale 3d-animerte langfilm Nedenom og hjem igjen (2006). Følgelig er det forfriskende at Aardman med Arthurs julegaverace har forlatt deres særpregede karakterdesign og tilbyr en større variasjon i karakterutformingen i denne produksjonen. Alle alvene er smidd etter samme lest, men både Arthur, Stig og julenissene har et design som gir dem unike personligheter og sjarme. Det er også morsomt å se at den gamle julenissesleden ser ut til å være laget av samme håndverker som leverte Il Tempo Gigante i sin tid.
For første gang på en stor produksjon har Aardman forlatt den interne stallen da det skulle velges regissører til filmen. Peter Lord har hatt hendene fulle med Piratene! og Sam Fell, som hadde co-regi på Nedenom og hjem igjen, har gått videre til Laika og deres ParaNorman, mens Nick Park sysler med en utitulert ikke-Wallace & Gromit-film. Valget falt på Barry Cook - amerikaner med årelang erfaring fra produksjonssystemet til Disney - og Sarah Smith - brite med erfaring fra TV-serier. Med seg på laget har de manusforfatter Peter Baynham som har skrevet noe av det morsomste som har kommet fra de britiske øyene de siste årene, inkludert filmene til Sacha Baron Cohen og den alltid fantastiske Steve Coogan. Baynam slår seg ikke helt løs, men i mumlingene til bestefarnissen ligger det gull mellom linjene.
Aardman og Sony sparer ikke på kruttet når det gjelder å koble på hoffet av britiske karakterskuespillere for å gjøre Arthurs julegaverace ekstra salgbar. Hugh Laurie (Dr. House) gjør Stig med slesk eleganse, mens salige Bill Nighy gjør bestefarnissen med komisk briljans og ikke så rent lite skrullethet. James McAvoy gjør en god innsats som Arthur og formidler usikkerhet og sjarmerende klønethet kombinert med en sterk rettferdighetssans. Andre britiske sluggere som medvirker er Imelda Staunton, Michael Palin, Jim Broadbent og Robbie Coltrane (Hagrid i Harry Potter-filmene). Hva den frustrerte fruen Eva Longoria gjør i dette selskapet er utenfor min fatteevne. En imponerende navnerekke er det uansett og mangfoldet de utgjør gir en rik filmopplevelse.
Arthurs julegaverace er et forholdsvis friskt pust i den uendelige rekke julefilmer. Kanskje er det ikke klassikerpotensiale på linje med Tim Burtons Et førjulsmareritt, men som lettfordøyelig familieunderholdning fungerer filmen godt til å korte ned ventetiden før jul. Hvis man i tillegg greier å leve med fokuset på konsumpsjon er Arhurs julegaverace en riktig så hyggelig affære.
Utgivelsen:
Heldigitale animasjonsproduksjoner gjør seg usedvanlig godt på blu-ray. Det er også tilfelle med Arthurs julegaverace som formidles uten visuelle blemmer og fremstår som fargerik og like skarp i konturene som på kino. Lydsporet er også godt i en DTS-HD Master Audio 5.1-miks som ivaretar alle de lydlige nyansene med bravur.
Ekstramaterialet er på det jevne. Vi får en titt bak kulissene på produksjonen, samt se de ulike utviklingsstegene i produksjonen. Ellers er ekstramaterialet rettet mot den yngre garde med aktiviteter, samt musikkvideo signert popprinsen Justin Bieber. Ikke stort å juble over, men helt på det jevne.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 07.12.12
Takk til SONY Pictures Home Entertainment for anmeldereksemplar.
Trailer Arthurs julegaverace:
|
