|
Nu är det väl revolution på gång?
Det er en utbredt myte at Hennes Keiserlige Høyhet Storfyrstinne Anastasia Nikolajevna av Russland overlevde den meget omveltende og dramatiske tiden i Russland i 1918 da bolsjevikene henrettet hele tsarfamilien. Siden Anastasias grav ikke ble lokalisert, har ryktene florert om at hun greide å flykte og med jevne mellomrom har det dukket opp kvinner som hevder å være storfyrstinnen. Så sent som i 2009 ble det endelig bekreftet at de utbrente restene av en ung kvinne funnet i nærheten av Ekaterinburg viste seg å være Anastasia. Men altså, i 1997, da denne filmen om Anastasia ble produsert, levde myten i beste velgående og selv om filmskaperne tar seg store friheter underveis, er utgangspunktet en sann historie.
I Anastasia møter vi tsarfamilien i deres vinterpalass i St. Petersburg i glade dager før revolusjonen kommer. Da bolsjevikene angriper, med den helsprøe Rasputin (Christopher Lloyd) i spissen, greier deler av familien å flykte med tog til Paris. Bare lille Anastasia (Kirsten Dunst/Meg Ryan) forviller seg bort fra familien, for å hente bestemorens kjære spilledås og er nær på å falle i hendene til de revolusjonære, men tjenestegutten Dimitri (John Cusack) vet råd og hjelper Anastasia og bestemoren (Angela Lansbury) å flykte. Men det er ikke nok og ungjenta blir forlatt på stasjonsperrongen mens bestemoren og deler av familien drar til Paris. Anastasia vokser opp på barnehjem uten minner om den tragiske hendelsen, før hun en dag tar skjebnen i egne hender og forlater landsbygda til fordel for å søke lykken i byen.
Tilbake i St. Petersburg kommer hun raskt i kontakt med lykkejegerne Dimitri og Vladimir (Kelsey Grammer) som søker etter å cashe inn på en dusør som bestemoren har utlovet for å finne Anastasia. Samtidig som Anastasia faller for sjarmen til Dimitri, våkner Rasputin til live igjen og tar opp igjen kampen for å utslette tsarfamilien. Deretter går ferden mot Paris for å forsøke å finne bestemoren - først med tog og deretter med båt. Med på lasset er både Dimitri og Vladimir, samt ånden til den hevngjerrige Rasputin - alle med sine egne agendaer. Reisen er strevsom nok i seg selv og vel fremme i Paris må bestemoren overtales til å i det hele tatt møte det hun tror er nok en Anastasia-kopi. Det hele utarter seg til en kamp om liv og død hvor Anastasia og Rasputin til slutt står ansikt mot ansikt.
Det er en imponerende produksjon Don Bluth og Gary Goldman har igangsatt sammen med Fox Animation Studios. Anastasia er på alle måter en stor produksjon med imponerende bakgrunner og store scener med mange detaljer. Særlig de innledende scenen fra St. Petersburg og vinterpalasset er en nytelse. Så har Don Bluth aldri vært redd for å gå på store prosjekter. Etter at han forlot Disney i protest mot den dalende kvaliteten på produksjonene mot slutten av 1970-tallet har hans egne produksjoner Nimhs hemmelighet (1982) og Et amerikansk eventyr - Reisen til Amerika, gitt Disney reell, kommersiell konkurranse og bidratt til å holde den gamle kjempen på tå hev frem mot deres gjenerobring av animasjonstronen på slutten av 80-tallet.
Inspirasjonen og bakgrunnen fra Disney er tydelig. De mange musikalnumrene innledningsvis har referanser til de klassiske filmene fra den første gullalderen til Disney. Karakterdesignet, og i særdeleshet Anastasia, har klare referanser til de klassiske Disney-prinsessene; Tornerose, Askepott og Snehvit. Samtidig har Anastasia en guttejenteside i starten, mens jo nærmere hun kommer Paris desto mer klassisk vakker blir hun slik at hun til slutt ender opp som en kopi av Audry Hepburn i Breakfast at Tiffany's. Bluth forlot Disney i den tidlige oppkjøringen mot den heller mislykkede filmen Taran og den sorte gryte (1985) - det er likevel flere likheter mellom den onde Rasputin i Anastasia og den slemme Horned King i Taran. De har begge en beinete skjelettutforming og et grønt, magisk skjær ved seg. Også de komiske sidekarakterene, med Bartok (Hank Azaria) i spissen, har noe disneyaktig over seg.
Filmen er spilt inn i widescreen breddeformat og byr på noen fantastiske bilder underveis. Deler av de imponerende settene er digitalt fremstilt, blant annet vinterpalasset, som gjør at kameraet kan bevege seg fritt i de enorme kulissene. Mens handlingen er lagt til Russland har bakgrunnene en klassisk, maleriutforming som utstråler rikdommen tsarfamilien omgir seg med. I Paris skifter bakgrunnene karakter og henter inspirasjon fra malerkunstens impresjonisme og særlig pointilisme, for å fange energien og tempoet i den franske hovedstaden. Også animasjonen imponerer og produksjonen fremviser klassisk håndtegnet animasjon av beste sort i kombinasjon med digital 3d-animasjon. Anastasia står ikke tilbake for noen av de animerte langfilmene Disney produserte i samme periode; Pocahontas (1995), Ringeren fra Notre Dame (1996) og Herkules.
Historien om Anastasia er ingen selvfølge å lage animert familiefilm av. Bluth og Goldman gjør heftige omskrivelser av historiske fakta, men ser man bort fra de tragiske omstendighetene er historien både engasjerende og spennende. Som Angela Landsbury uttrykker det i ekstramaterialet; "La oss for et øyeblikk late som om dette var utfallet av historien". Det er bruken av Rasputin som filmens slemming som rokker mest ved den ellers realistiske historien, samtidig bidrar Rasputin med tiltrengt dynamikk i historien. Christopher Lloyd gjør Rasputin med en god dose galskap, men som aldri går over til å bli tullete. Humoren er det flaggermusen Bartok i Hank Azarias skikkelse som bringer til torgs. Det er i det hele tatt et imponerende skuespillerensemble som er samlet med salige Angela Lansbury som bestemoren i spissen. Jeg er ikke overvettes begeistret for Meg Ryan og John Cusack, men de gjør greie innsatser for å portrettere Anastasia og Dimitri.
Helhetlig sett er Anastasia en imponerende film - full av spenning, romantikk, magiske øyeblikk og en utforming som matcher det beste fra Disney. Som historisk dokument holder ikke filmen, men som god underholdning er dette mer enn bra nok.
Utgivelsen:
Anastasia ser rett og slett fantastisk ut og billedmessig gjør utgivelsen full nytte av blu-ray-formatets kvaliteter. Bildet brettes ut i all sin prakt og detaljrikdommen i bakgrunner og de digitalt genererte scenene, gjør seg usedvanlig godt i HD. Filmen er en visuell fest på høyde med det Disney produserte med Tornerose tilbake i 1959. Også lydmessig holder utgivelsen mål med en DTS-HD Master Audio 5.1-miks som ivaretar både dialog og effekter.
Utgivelsen er rikt utstyrt med ekstramateriale - både for de spesielt interesserte og for de som er ute etter mer aktivitet og underholdning relatert til filmen. Don Bluth er opptatt av å overlevere informasjon om produksjonen til nye generasjoner og henvender seg spesielt til animasjonsstudenter i den faktatunge delen av ekstramaterialet. Dokumentaren som følger de ulike aspekter av produksjonen er således meget innholdsrik og gir iløpet av 45 minutter god innsikt i hvordan filmen ble produsert og hvilke valg som ligger bak resultatet. Dette rikholdige materialet er også klippet sammen til en mer publikumsvennlig bakomfilm.
Kommentarsporet er forholdsvis tradisjonelt satt sammen ved at Bluth og Goldman snakker seg gjennom filmen. De to er såpass samkjørt at de av og til snakker seg ut av de mer åpenbare tematiske aspektene ved filmen og inn i problemstillinger som ikke umiddelbart er interessante for oss tilskuere. Men for de spesielt interesserte byr kommentarsporet på nye innsikter om filmens tilblivelse. I tråd med Bluths fokus på opplæring, kan du også lære deg å tegne noen av karakterene sammen med Bluth. Som seg hør og bør er også ekstramaterialet spekket med musikkvideoer og aktiviteter av ymse slag.
Alt i alt en god utgivelse av en overraskende god film.
Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 11.11.12
Takk til SF Norge for anmeldereksemplar.
Trailer Anastasia:
|