Norskanimasjon.no stiller 5 spørsmål til sentrale aktører i det norske animasjonsmiljøet. Denne gangen er Eric Vogel, produsent i Tordenfilm, stilt til veggs.
Eric Vogel er utdannet produsent ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Sammen med medstudentene, Jørgen Storm Rosenberg og Erik Richter Strand startet han produksjonsselskapet Tordenfilm i 2003. Siden den gang har Rosenberg stormet ut og Kari Moen fra Nordisk Film og TV-Fond stormet inn i Tordenfilm som ny produsent.
Som produsent har Eric Vogel viset en særlig interesse for animasjon. På merittlisten står flere animerte prosjekter; i 2004 produserte Vogel den animerte kortfilmen Si at alt går bra med Maria Trovatten og Karin Jacobsen på regi og i 2007 står Guri Gursjen og Gursjan Gru klar med Eirik Aure og Johanne Anda som regissører. Tordenfilm er også co-produsenter for den svenske, animerte langfilmen Metropia som har foreløpig release i 2009.
Under Cannes-festivalen i 2007 ble Vogel valgt ut av Norsk filminstitutt til å delta som norsk representant i Producer on the Move. Deltagelsen i Producer on the Move inkluderer en rundebordskonferanse hvor nye prosjekter kan presenteres, pressekampanje med produsentenes profiler i bransjebladene og avsluttes med en co-produksjonslunsj med over 100 europeiske produsenter.
Vi har stilt Eric Vogel 5 spørsmål:
1. Hvordan står det til og hva jobber du med nå?
Takk, det står bra til. Av animasjon er jeg i produksjon med en kortfilm og er norsk samprodusent på en svensk langfilm ( Metropia red. anm.) som skal til å sette i gang. Ellers går det, som vanlig, i utvikling av nye prosjekter. Både lange og korte, animasjon og live action.
2. Hvordan er det å jobbe med animasjon i Norge for tiden?
Jeg opplever at både det faglige nivået og selvtilliten for tida er på topp, så det er utmerket. Ikke minst pga. Toril Kove/Mikrofilm sin velfortjente Oscar, men også etter Jimmy og Elias, som begge kom innenfor et år. Imponerende alt sammen.
3. Hvilke filmpolitiske grep ville du gjort for å styrke animasjonen i Norge?
Jeg har en kjepphest som gjelder uansett om man jobber med animasjon eller ei. Og det er at vi burde få en talentutviklingsordning som er rettet mot kreative miljøer, framfor enkeltpersoner. Dette for å forhindre at folk ikke bare gjør ett prosjekt sammen og så går hver til sitt. For å komme videre, også i internasjonal sammenheng, må vi ha langsiktige samarbeid mellom kreatører, produsenter og andre ledd i verdikjeden. Og her tenker jeg ikke den tradisjonelle produsentstøtten, men en ordning som kommer inn etter at man har gjennomført en første film, og ønsker å jobbe videre med nye prosjekter med en gang.
Jeg ser meg selv som en fiksjonsprodusent, og er ikke så opptatt av at det f.eks. opprettes en egen støtteordning for animasjon. Slik jeg ser det er animasjon et formvalg som passer noen historier, og andre ikke. Det bør stilles samme kvalitetskrav til alle fiksjonsprosjekter. Så får differensieringen heller ligge i hvilken størrelsesorden prosjektet innehar.
4. Hva inspirerer deg?
Det er å se en film møte sitt publikum, og den treffer. Det er da filmen egentlig skapes, som en opplevelse. Det kan være en egen film eller andres. F.eks. så jeg Alfonso Cuaróns Children of Men for en liten stund siden og den ble sittende i flere dager etterpå, som en påminnelse om hvorfor film er vår tids sterkeste kunstneriske uttrykksform.
5. Hva byr fremtiden på?
Den byr på en hel masse arbeid som jeg gleder meg til å ta fatt på. Ut av dette arbeidet vil det komme filmer som forhåpentligvis når fram dit de skal, og som kanskje inspirerer noen underveis også.
Publisert 29. mai 2007
Relaterte artikler: