Istid 2 [2 x DVD]

Oppskriften for oppfølgere i Hollywood er ganske enkel: Mer av det samme, mye mer. Resultatet er, nesten uten unntak, en masete og uutholdelig versjon av den opprinnelige filmen. Som regel er produksjonstiden kortere (les: smi mens jernet er varmt), dermed er også tiden for å klekke ut ideer skåret ned til beinet. Resultatet er, uten unntak, pøs på med nye karakterer som kan resirkulere gagsene fra originalfilmen; skru opp tempoet - publikum må ikke få sjanse til å tenke «dette har vi sett før» eller «den første filmen var bedre».

Hysterisk er et greit stikkord for å beskrive oppfølgere, særlig oppfølgere av animerte langfilmer produsert innenfor Hollywood-systemet. Istid 2 er intet unntak. Regissør Carlos Saldanha og teamet hos Blue Sky bruker alle knepene for å overbevise publikum om at denne oppfølgeren er verdt å bruke pengene på. La det være sagt; Istid 2 er ikke den verste i klassen, men jeg kan spare meg for raset av karakterer og hysteriske sekvenser overlesset med punchlines.

Istid 2 tar opp tråden fra originalfilmen hvor istiden ser ut til å gå mot sitt endelikt - jorda varmes opp og isen smelter. Våre helter har mindre utviklede hjerner så de bryr seg i begynnelsen ikke om at deres isverden ser ut til å transformeres til en vannverden. Men så begynner gribbene å samles med håp i blikket. Kvartærinnbyggerne tar hintet og begynner vandringen mot trygt hold - deres versjon av Nohas ark.

Trioen fra originalfilmen holder sammen, men får raskt følge av Mannys forvirrede love-interest Ellie og hennes «brødre», pungrottene Crash & Eddie. Her er det duket for klassisk slapstick-humor i gata til animasjonsklassikere signert Chuck Jones og Tex Avery. Uimotståelig for både barn og voksne.

Man har etter hvert blitt vant med at animasjonsfilmer også skal ta opp i seg noen alvorlige spørsmål. Slik har det seg at hovedfigurene sliter med selvbildet (Sid), vannskrekk (Diego), eksistensialisme (Manny) og spisevegring (Scrat). Det kan bli vel klissete til tider, men akkurat idet tårene melder seg brytes handlingen som oftest av et eller annet krakilsk innfall. Som oftest er det ekornet Scrat som byr på de morsomste scenene, sammen med pungrottene er Scrat filmskapernes ventil. Her lever de ut alle sine villeste fantasier som ikke passer for de veletablerte hovedkarakterene. Resultatet er både friskt og morsomt.

Istid 2 har mange gode elementer og flyter på de gode karakterene som ble etablert i den første filmen. Filmens svakeste punkt er hovedhistorien, som i bunn og grunn er ganske lik den som ble fortalt i den første filmen. Her er det ikke nok plot til å fylle hele filmen, så man sper på med kjærlighetslivet til Manny og selvbildet til Sid. Ikke spesielt engasjerende historier, så man blir i grunn sittende å vente på neste innfall fra Scrat eller Crash & Eddie.

Animasjonen er selvsagt i toppklasse. Blue Sky og grunnleggeren Chris Wedge har øyensynlig satt seg fore å perfeksjonere gjengivelse av pels i 3d-dataanimasjon. Helt siden den Oscar-vinnende kortfilmen Bunny (1998) har realistisk pels vært et kjennetegn for Blue Sky - vennligst se bort fra feilskjæret Robotene (2005). Med Istid 2 har det tekniske teamet nådd nye høyder og man kan lett fortape seg i pelsbilder i løpet av filmen. Se bare på halen til Scrat under vann eller i en laber bris på en eller annen fjelltopp. Enestående håndverk.

Castingen spiller en sentral rolle i enhver storskala animasjonsproduksjon. Istid-filmene er intet unntak, men det som er et unntak for min del er at jeg faktisk foretrekker den norske versjonen fremfor originalen. Det kan ha noe å gjøre med at jeg så originalfilmen på norsk først, men det er også takket være en meget god norsk besetning. Dagfinn Lyngbø er strålende som Sid - hans lespende bergensk er til å dø for. Han har ingen lett oppgave heller ved å ta over for en overbevisende John Leguizamo i originalen. Jeg er ingen stor fan av Otto Jespersen, men han slår teknisk knockout på Ray Romano. Sven Nordin gjør en måtelig innsats i skoene til Denis Leary, selv om rollen som Diego ikke er for krevende. Alt i alt en meget god norsk versjon, med bra innhopp av Linn Skåber som mammuten Ellie.

Oppsummeringsvis er Istid 2 en relativt bra oppfølger - spesielt sammenliknet med mange av de øvrige oppfølgerne som hagler mot oss fra den amerikanske animasjonsfabrikken. Blant nyere animasjonsoppfølgere er det bare Toy Story 2 og Shrek 2 som er noen hestehoder foran.

Utgivelsen:
Bildegjengivelsen i Istid 2 er av referansekvalitet. Sjelden har jeg sett et klarere bilde med skarpe konturer, god fargegjengivelse og minimalt med komprimeringsfeil. Imponerende rett og slett!

Lydsiden er også meget god med norsk versjon i Dolby Digital 5.1 og masse trøkk i alle kanaler. Originalversjonen serveres i DTS 5.1.

Ekstramaterialet på denne 2-disk versjonen er imponerende omfangsrikt - det ser i hvert fall sånn ut på omslaget. Antallet innslag overgår det meste jeg har sett for tilsvarende utgivelser. Når man går nærmere til verks blir man fort skuffet. Det meste av materialet er utdrag av sketsjer og alternative tagninger som ikke interesserer nevneverdig.

Vi får dog noen lengre innslag, bl.a. med karakterdesigner Peter DeSève og flere av modellørene. Man får også et innblikk i hvordan Blue Sky jobber med pelsgjengivelsen i løpet av de lengre dokumentarene. Det er også gjort rom for et dypdykk hvor man ser hvordan en spesifikk scene i filmen bygges opp.

Vi blir servert to kommentarspor - ett med regissør Saldanha og ett med produsent Lori Forte og en hel gjeng fra produksjonsteamet. Begge er interessante sett ut i fra hvilket ståsted du har.

Barna får en rekke spill og aktiviteter som holder forventet kvalitet.

Alt i alt er dette en god pakke, særlig med tanke på bildekvaliteten. Når det kommer til ekstramaterialet, jublet jeg høyest over sniktitten på den kommende Simpsons-langfilmen.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 30.10.06

Anmeldelsen publiseres i samarbeid med Hjemmekinoguiden DVDnett.no.

Takk til SF Norge for anmeldereksemplar.