Gubben & katten - Glemligheter [Blu-ray]

Svenskene har etterhvert mange animerte TV-serier og langfilmer som baserer seg på suksessrike barne- og billedbøker. Det er i all hovedsak tegnefilmer dette er snakk om og tradisjonen strekker seg tilbake Per Åhlins produksjoner på 60- og 70-tallet. Nordmenn på en viss alder og med svenskeantenne i barndommen vil ha spesielt varme minner til Åhlins filmatisering av Gunilla Bergström bøker om Albert Åberg og juleklassikeren Sagan om Karl-Bertil Jonssons Julafton (1975). Det er denne lange barnelitteratur- og tegnefilmtradisjonen vi møter når Sven Nordqvists karakterer vekkes til live nok en gang under filmtittelen Gubben og Katten: Glemligheter.

I dette møtet med den aldrende gubben og den snakkesalige katten går ikke ting helt som planlagt. Først får en fisketur katastrofale følger for den svømmeukyndige gubben. Deretter fører et utett tak i kombinasjon med uvær til at gubben får seg en skikkelig karamell av et lynnedslag og mister hukommelsen. For at den stakkars gubben skal huske hvem han er og ikke minst hvor den pratsomme katten hører hjemme, må han ha hjelp til å minnes. Katten hjelper til med å friske opp i gubbens hukommelse ved å fortelle historiene og den gang katten var liten og gikk seg bort, eller da de var på skattejakt sammen. Sakte, men sikkert kommer hukommelsen tilbake.

Jeg har tidligere latt meg begeistre av Gubben og katten-filmene. Jeg synes de tidligere har vært gode til å ivareta Nordqvists frodige historier og har inkludert mange av detaljene som gjør bøkene så gode. I Glemligheter videreføres den visuelle stilen til Nordqvist både i design og animasjon, men det er likevel noe i oppbyggingen av filmen som gjør den mindre tiltalende enn ved tidligere besøk. De tidligere Gubben og katten-filmene har vært preget av et episodisk preg, noe som sikkert er nødvendig for å konvertere langfilmene til spiselige TV-avsnitt, men i Glemligheter overdøves rammehistorien av episodene. Dermed blir helheten et lappeteppe som knapt nok henger sammen i sømmene.

Det grelleste eksempelet på manglende sammenheng er den innledende episoden hvor Gubben ender i vannet. Denne nesten 20 minutter lange sekvensen, har ingen sammenheng med den øvrige historien, og det er ingen tråder som nøstes sammen mot slutten. Episoden er underholdende i seg selv, men når man setter seg ned med en langfilm forventer man også å få presentert en helhetlig historie. Rammehistorien etableres først når Gubben blir slått i bakken av lynet og de resterende episodene hjelper ham å få på plass hukommelsen. De resterende 50 minuttene bindes i det minste sammen og drives fremover av jakten på hukommelsen, men dette er en forholdsvis tynn premiss å bygge en helaftens film på.

Glemligheter har også en rekke morsomme scener, selv om helheten ikke imponerer. Personlig er jeg spesielt svak for omgangstonen mellom Gubben og naboen Gustavsen. Deres evige småkjekling er svært underholdende. Likeså viktig som hovedkarakterene, er de små møklene som dukker opp med ujevne mellomrom og krydrer tilværelsen. Oppfinnsomheten til Gubben er også et element i filmene som alltid byr på overraskelser, selv om det som regel ender i katastrofe. Denne gang møter taksteinkastemaskin og svømmerobot, som begge byr på lite tilfredsstillende resultat for Gubben.

Svenske Happy Life Animation har tidligere stått for deler av produksjonen på Gubben og Katten-filmene. Jeg har tatt selskapet til inntekt for at den visuelle stilen er så tro mot utgangspunktet, og at ikke Nordqvists karakterer har blitt radbrukket i møtet med en internasjonal animasjonsprodusent. I denne omgangen er Happy Life og danske A. film utelatt fra produksjonen til fordel for ungarske Studio Baestarts. Studioet har tidligere levert animasjonstjenester til flere svenske produksjoner, blant annet tidligere Gubben og katten-filmer, samt Mamma Mø-produksjoner. Det er likefullt betryggende å se at et internasjonalt produksjonsselskap greier å videreføre den erkesvenske stilen som Gubben og katten-universet krever.

Utgivelsen:
Gubben og katten-universet er av det håndholdte slaget, som strengt tatt ikke krever at bildegjengivelsen er av ypperste slag. Likevel er det hyggelig at SF spanderer på seg å gi ut filmen i full HD-kvalitet. Bildet presenteres i anamorfisk widescreen (1,78:1) og ser strålende ut. Lyden presentrers i DTS-HD Master Audio og selv om filmen i seg selv ikke byr på den helt store lydopplevelsen, er dialogen godt formidlet sammen med musikken og den atmosfæriske lydleggingen. SF har ikke inkludert ekstramateriale på denne utgivelsen.

Samlet sett en grei utgivelse av en film som bare er grei nok.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 30.01.10

Takk til SF Norge for anmeldereksemplar.

Relaterte utgivelser:
Gubben & Katten og Nissemaskinen