Fem på! [DVD]

Norsk kortfilm, og den animerte kortfilmen i særdeleshet, står meget sterkt. Nasjonalt og internasjonalt har norske animasjonsfilmskapere gjort seg bemerket på festivaler og sopt hjem priser i stort monn. Takket være gode støtteordninger, og på tross av få hjemlige viningsarenaer, har den norske kortfilmen holdt høyt nivå over flere tiår og på tvers av flere generasjoner filmskapere. Det er prisverdig at Norsk filminstitutt til tider samler høydepunktene innen norsk kortfilm for utgivelse på DVD. Fem på! samler fem kortfilmer for barn, men det er ingen grunn til å kun la de minste ha glede av denne pakken, her er det mer enn nok kvalitet for hele familien.

Fem på! samler fem kortfilmer, hvor av fire er animerte, fra de siste årene. De fem filmene utgjør et imponerende spekter i innhold og fortellermessige grep. Denne omtalen vil i hovedsak dreie rundt de animerte bidragene i samlingen, men det er verdt å nevne at Siri Rutliens kortfilm Min pappa av papp holder godt følge med de animerte filmen hva gjelder kvalitet og underholdningsverdi. Skuespillerne, og i særdeleshet Anders Baasmo Christiansen, gjør en meget sterk innsats.

Isfiske
Atle S. Blakseths debut som regissør åpner utgivelsen. Isfiske er en film om en standhaftig isbjørn som regelrett blir mobbet av en gjeng villfarne pingviner. Men isbjørnen lar seg ikke vippe av pinnen og gir pingvinene en lærepenge som alle får glede av.

Isfiske leverer med en forholdsvis enkel historie, fortalt med enkle virkemidler. Dette er den eneste rene digitale 3d-animasjonen i utvalget og har slik sett ett uttrykk som både barn og voksne er vant til via filmer som Istid-serien og Happy Feet. For min del synes jeg det er skuffende at det er 3d-filmen i utvalget som er minst vågal både hva gjelder de tekniske og fortellermessige valgene.

Snill
Astrid A. Aakra er tilbake med nok en triumf av en tegnefilm etter festivalsuksessene Deep Shit (1999) og Hell og lykke, herr Gorsky! (2002). Snill er basert på boka ved samme navn av Gro Dahle og Svein Nyhus og forteller historien om den lille jenta Lussi som alltid gjør som hun er blitt fortalt. Så snill er hun at hun blir usynlig for omverden. Det er først når Lussi tør å rope og skrike og ikke bare være snill at hun blir lagt merke til.

I denne filmen stemmer alt. Historien som fortelles er gripende og har, som alltid med Dahle, flere lag som gjør det interessant for både barn og voksne. Aakra har tidligere bevist at hun mestrer tegnefilmformen og her har hun med seg et sterkt animasjonslag som leverer animert moro av ypperste klasse. Filmens øvrige elementer er også førsteklasses; spesielt designet og bakgrunnene til Kirsti Jahren Gundersen er jeg begeistret for, samt musikken til Stian Torstenson og Jon Platou Selvig. Den søte og uttrykksfulle stemmen til Anna Lovisa Lammetun må også nevnes som et bærende element i en flott film.

Guri Gursjen & Gursjan Gru
Guri Gursjen & Gursjan Gru er en film som gir håp om at du alltid har en sjelevenn der ute uansett hvor misstilpass du føler deg. Gursjan er en ensom sjel som ikke passer inn i et strømlinjeformet univers. En dag finner han en rotte som har forvillet seg bort fra eieren sin. Guri er frisør uten å passe inn i systemet og nå savner hun rotta si. En dag kommer Gursjen til Guri for å fikse håret. Og så blir de venner.

Guri Gursjen & Gursjan Gru presenteres som en teateroppsetting. Kameraet er statisk plasser der hvor publikum vanligvis sitter og handlingen foregår på en meget fiks dreiescene. Kulissene kommer og går skreddersydd til de ulike settingene og sceneskiftene er minst like underholdende som filmens handling. Det er Qvisten Animation som står for animasjonen og det er benyttet 3d-digitalanimasjon for å animere 2d-karakterer. Qvisten har gjort noe liknende med KuToppen og resultatet er slående. Filmen og historien som fortelles er ikke veldig engasjerende, men den visuelle formen gjør likevel sitt til at filmen fremstår som frisk.

Elevkonsert
Etter en serie eksperimenterende og abstrakte kortfilmer kommer Jan Otto Ertesvåg nå med en kortfilm med en mer tradisjonell form og med en linjær fortelling i bunn. Elevkonserten nærmer seg, men å øve dag ut og dag inn på Beethovens Til Elise er dønn kjedelig. Det er mye morsommere å la tankene fly og komme opp med egne komposisjoner.

Elevkonsert har en herlig visuell stil. Karakterene er utformet og animert i tradisjonell tegnefilmstil, mens bakgrunnene og alle øvrige artefakter er uformet som til en dukkefilm. I tillegg kommer en rekke digitale effekter. Sammensmeltingen av de ulike teknikkene fungerer meget godt og Marianne Bundgaard Nielsen har gjort en meget god jobb med scenografien. Musikken spiller som forventet en avgjørende rolle i filmen og Gaute Storaas leverer et musikalsk bakteppe som understreker søken etter økt kreativitet.

Samlet sett er Fem på! en meget sterk pakke kortfilmer som beviser hvorfor norsk kortfilm blir lagt merke til langt utover landegrensene. Det er kvalitetsforskjeller underveis, men som en helhet er dette meget overbevisende.

Utgivelsen:
Norsk filminstitutt skal ha ros for å gi ut denne typen utgivelser. Det er ikke ofte norske kortfilmer får oppmerksomhet utover de sedvanlige festivalene med et meget begrenset publikum. En utgivelse som Fem på! bør gi disse fem filmene økt oppmerksomhet. Utgivelsen i seg selv er ikke veldig imponerende. Filmene presenteres i 16:9 fullskjerm og det er jevnt over høy kvalitet i bildegjengivelsen. Lyden er også greit gjengitt i Dolby Digital 2.0.

Det er dessverre ikke noe ekstramateriale på utgivelsen. Likevel en fin pakke som fortjener oppmerksomhet langt utover målgruppen som utgiver setter fra 6 til 11 år.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 11.07.10

Takk til Norsk filminstitutt for anmeldereksemplar.

Relaterte utgivelser:
Norske barnestreker