|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
25.10.18
19.10.18
15.10.18 Møte På Valmueåsen - DVD- + BLU-RAY-release
12.10.18
05.10.18
21.09.18
17.09.18 Sherlock Gnomes - DVD- + BLU-RAY-release
24.08.18
20.08.18 Ponyo på klippen ved havet - DVD + BLU-RAY-release
06.08.18 Den utrolige historien om den kjempestore pæra - DVD- + BLU-RAY-release
03.08.18
16.07.18
13.07.18
22.06.18 Bien Maja - Honninglekene - norgespremiere kino
18.06.18 Første mann - DVD- + BLU-RAY-release Jordsjø-Krønikene - BLU-RAY-release |
Fantasia - spesialutgave [Blu-ray]
Fantasmagora Fantasia var Walt Disneys forsøk på å elevere animasjon i kombinasjon med klassisk musikk til høyverdig kunst. Publikum i 1940 var langt fra klar for denne episodiske filmen uten spor av en fortellende rød tråd og prosjektet ble en økonomisk byrde for konsernet. Disneys planlagte utvidelse og utbytting av enkeltsegmentene i filmen ble aldri gjennomført og filmen ble nærmest gravlagt helt til hippiene trykket den til sine bryst ved relanseringen i 1968. Idag, 70 år etter debuten, er synet på høy- og lavkultur et annet og forståelsen for at film i seg selv er et kunstnerisk uttrykk på lik linje med billedkunst og klassisk musikk er mer utbredt. Idag er Fantasia selve symbolet på Disneys utforskertrang innen animasjonsmediet og segmentet med Mikke Mus i hovedrollen som trollmannens læregutt, har antatt ikonisk status. Filmen begynte sin ferd til lerretet under tittelen The Concert Feature i 1937 da Disney startet arbeid med Mikke-kortfilmen The Sorcerer's Apprentice til Paul Dukas' musikk. Disney konkluderte raskt med at kortfilmen ble for lang og for dyr til å distribuere på normalt vis og følgelig ble ideen om en langfilm bestående av forskjellige musikalske nummer introdusert. Det var i denne perioden at Disney møtte dirigent Leopold Stokowski, som skulle få enorm innflytelse over den musikalske utviklingen av filmen som etter hvert fikk navnet Fantasia. Parallelt med dette opplevde Disney fenomenal suksess med Snehvit og de syv dvergene (1937) og produksjonene av Pinocchio (1940) og Bambi (1942) var underveis. Å si at stemningen i studioet var optimistisk på egne kreative krefters vegne, er en ingen overdrivelse. Innen utgangen av 1938 hadde Disney og hans lille gruppe av rådgivere; Stokowski, filmens fortellerstemme Deems Taylor og regissørene Joe Grant og Dick Huemer, plukket ut alle de åtte musikalske segmentene som utgjør Fantasia. Fantasia byr ikke på en fullendt lineær fortelling - de åtte segmentene bindes sammen av fortelleren, Deems Taylor, som opptrer på skjermen i kledelig pingvinutstyr omringet av musikanter. På det som idag oppleves som et noe keitete vis, forsøker Taylor å forklare og avvæpne den klassiske musikken overfor publikum. Hvis man likevel skal forsøke å løfte frem noen gjennomgangstemaer, er vann et element som går igjen i mange av innslagene og i alle tenkelige former. Man kan også oppleve flere av segmentene som en hyllest til natur og naturens utvikling - dette er særlig tydelig i Tchaikovskys Nutcracker Suite og Stravinskys The Rite of Spring hvor vil følger henholdsvis utviklingen av de fire årstidene og jordas evolusjon frem mot dinosaurenes utryddelse. Et siste gjennomgangstema er maktsymboler som gjennomsyrer hele produksjonen, fra bildene av dirigent Stokowski høyt hevet på sitt podium, til trollmannens imponerende kontroll over magien i The Sorcerer's Apprentice og endelig til den imponerende demonen Chernabog i Mussorgskys Night on Bald Mountain. Disney skal ha kudos for å gjennomføre Fantasia uten å vike fra den opprinnelige grunnideen. Filmen er en feiring av kjærlighet til musikk og levende bilder gjennom en rekke fantastiske scener. Selv idag fremstår prosjektet som modig, endog noe naivt, i sin tro på at den gjengse kinopublikummer ville la seg begeistre på samme vis som Disney og hans kumpaner var begeistret over møtet mellom musikk og animasjon. Disneys ukuelige mot og tro på prosjektet kan nok tilskrives hvor Disney var i karrieren på dette tidspunktet - etter år med stadige fremskritt på alle fronter, må selvsikkerheten ha nådd astronomiske dimensjoner. Nedturen var tilsvarende stor da publikum ikke lot seg rive med. Og det er en forholdsvis krevende start Disney gir sitt publikum - istedenfor å gå for en lettbent start med kjenningsfiguren Mikke, byr Disney på et nærmest abstrakt visuelt akkompagnement til Bachs Toccata and Fugue in D Minor. Idag er segmentet mest interessant som et dokument over filmkunstneren Oskar Fischinger og hans korte opphold hos Disney. Selv om det er få av elementene fra Fischinger som faktisk overlevde til selve filmen, er inspirasjonen tydelig hentet fra Fischingers "absolute film"-produksjoner av visualisert musikk. Et intetanende publikum som forventet søte dverger eller en småfrekk mus, må ha blitt sjokkert av denne flørten med europeisk kunstfilm. Den relativt lavmælte formen fortsetter med skjøre avbildninger av feer og en reise gjennom årstidene med Tchaikovskys The Nutcracker Suite. Dette segmentet bryter med de mange maskuline karakterene og maktsymbolene som er strødd utover Fantasia og gir et mer balansert feminint tilsnitt som kler musikken godt. The Nutcracker Suite er etter min mening den sekvensen som aller best kombinerer animasjon og musikk. Deretter kommer filmens mest kjente del og utgangspunkt for hele produksjonen; The Sorcerer's Apprentice med Mikke i hovedrollen og den store trollmannen Yen Sid som utøver all sin makt for å gjenskape ro og orden etter Mikkes uvørne herjinger med magi. Segmentet har flere likheter med kortfilmen The Band Concert (1935) hvor også Mikke opptrer med en altfor stor kjortel og hvor han dirigerer et orkester isteden for en gjeng koster. Det er i det hele tatt mulig å finne en rekke likheter mellom flere av Disneys tidligere produksjoner gjennom Fantasia, særlig fra Silly Symphony-serien hvor musikk var et avgjørende element.
Hele Fantasia er en oppvisning i hvordan Disney og hans ansatte utviklet nye teknikker for å få frem de mest fantastiske animasjonssekvenser og visuelle effekter. På linje med Pinocchio, som ble produsert parallelt, er også Fantasia i stor grad en effektfilm - fra Fischingers abstrakte formeksperimenter i Toccata and Fugue in D Minor, til glødende vulkaner i The Rite of Spring og flygende spøkelser Night on Bald Mountain. Resultatene er oppsiktsvekkende gitt tiden filmen ble produsert. I tillegg til å utfordre produksjonsteknikken, er også Fantasia et eksempel på Disney visjonære formidlingstanker; ved premieren i New York ble filmen presentert i såkalt Fantasound - et forsøk på å skape stereoskopisk lyd gjennom opptil 80 høytalere på visningsstedet. Lydeksperimenteringen førte til at Disneys faste distributør, RKO Radio Pictures, nektet å distribuere filmen og Disney ble presset til å dra ut på en omreisende turné med filmen på egenhånd. Følgelig nådde ikke filmen ut så bredt som planlagt og publikumssuksessen uteble. Idag er Fantasia ført og fremst et fascinerende testament over Walt Disneys utrolige pågangsmot og begeistring over animasjonsmediet. Det er vanskelig å objektivt vurdere filmens kvaliteter - det er nærmest umulig å ikke se den i sammenheng med tiden den ble produsert i og ut i fra Disneys målsettinger med prosjektet. Isolert som film fremstår Fantasia mest som et kuriost avbrekk i Disneys fantastiske filmrekke fra Snehvit i 1937 til Bambi i 1942. Tøffere økonomisk situasjon og ikke minst den famøse animatørstreiken i 1941, frarøvet Disney mye av den ukuelige optimismen som Fantasia flømmer over av. Fantasia byr på soleklare høydepunkt og enkelte mindre heldige sekvenser, men det er hevet over tvil at filmen er en Disney-klassiker i begrepets rette forstand.
Utgivelsen: Utgivelsen er forholdsvis sparsommelig utstyrt med ekstramateriale til en spesialutgave å være. Gitt at det har sirkulert ulike versjoner av Fantasia, burde denne ultimate utgivelsen også inkludert de andre versjonene slik at man fikk et mer fullkomment bilde av denne fascinerende produksjonen. Det som er tatt med av ekstramateriale byr likevel på noen interessante innsikter. Vi får en introduksjon til The Disney Family Museum og en titt på utstillingene rundt Walt og Roy Disneys liv som presenteres der. Av større interesse er dokumentaren Schultheis notater: En Disney Skatt, om Disney-medarbeideren Schultheis som på eget initiativ dokumenterte prosessen med spesialeffekter knyttet til produksjonen av Fantasia. Mye av teknikken bak de fantastiske effektene ville vært glemt hadde det ikke vært for Schultheis' nitide dokumentasjon. Kommentarsporet med den britiske musikk- og filmkjenneren Brian Sibley fungerer utmerket og gir interessant innsikt i produksjonen av filmen såvel som musikken som presenteres. Mindre vellykket er de i overkant innviklede bildegalleriene - eller interaktive kunstgallerier som det så fint heter. Lite å skryte av når navigasjonssystemet gjør det til en nitrist affære. Alt i alt en noe skuffende utgivelse av det som burde vært en festaften. Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 06.01.11 Takk til Walt Disney Studios Home Entertainment for anmeldereksemplar. Trailer Fantasia & Fantasia 2000 Diamond Edition:
Kommentarer |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Foreningen for animert film: info@norskanimasjon.no. Støttet av Norsk filminstitutt og Fond for lyd og bilde. Webutvikling av Tvistein. |