Det levende slottet

Vår tids Walt Disney, japaneren Hayao Miyazaki, er tilbake med en ny animert fabel fylt med magi, trollmenn, underlige skikkelser og en ung jente som trekkes inn i et eventyr større enn hun aner. Det levende slottet er basert på ungdomsromanen Howl’s Moving Castle av britiske Diana Wynne Jones, og fortsetter Miyazakis tematisering av unge menneskers møter med voksne utfordringer, magi og de mest forunderlige skikkelser.

Temaene i Det levende slottet og skikkelsene som fyller universet er beslektet med de vi finner i Miyazakis forrige film Chihiro og heksene (2001). Også i Det levende slottet treffer vi en ung jente som på fortryllende vis møter magi, hekser og trollmenn i en uant dimensjon ved vår kjente verden. Sofie lever et udramatisk liv inntil Ødeheksen forhekser henne til en gammel kone og hun søker hjelp hos den unge trollmannen Hauru og hans levende slott.

De sentrale skikkelsene i filmen er gjenkjennbare fra Chihiro og heksene, hvilket gir Det levende slottet et mindre originalt preg sammenliknet med forgjengeren. Sofie som gammel kone er til forveksling lik heksen Yuyuba fra Chihiro, og trollmannen Hauru har mange fellestrekk med den unge redningsmannen til Chihiro. Samtidig er omgivelsene Det levende slottet beveger seg i annerledes enn de vi blir kjent med hos Chihiro. Sofie lever i et bymiljø som kan minne om Victoria-tidens England – ikke ulikt det vi møter i Katsuhiro Ôtomos Steamboy (2004) – og slottet vandrer i en fjellheim som kan minne om von Trapp-familiens Sveits.

Handlingen i Det levende slottet er i utgangspunktet mindre spektakulær og dramatisk enn det vi møter i Chihiro og heksene. Sofies skjebne synes uviss etter at hun blir forvandlet til en gammel kone, men hun forsoner seg raskt med sitt nye utseende og begynner å ta opp i seg gjøremålene til en gammel kone. Overraskende store deler av filmen innledningsvis handler om storrengjøring og andre hverdagsligheter. Noe mer magisk blir det når Hauru kalles inn til kongen for å delta i den pågående krigen som føres i landet.

Persongalleriet er noe mer begrenset i Det levende slottet sammenliknet med Chihiro. Selv om Sofie etter hvert får følge av en liten hund og et hoppende fugleskremsel kan ikke dette måle seg med gjestene Chihiro tar seg av på badehuset. Gjennom et noe nedtonet tempo og et mindre rikholdig persongalleri virker Det levende slottet mindre inspirert enn flere av Miyazakis tidligere animerte eventyr. Filmens bakteppe i form av storkrigen gir filmen et dystert preg, som ikke utdypes vesentlig, men ligger og ulmer som en stadig tilstedeværende trussel.

Som ved tidligere produksjoner er det Miyazaki selv som har stått for storyboardingen til Det levende slottet. Det i seg selv er en imponerende jobb, men filmen imponerer mer rent visuelt og teknisk enn den gjør med det fortellertekniske. Animasjonen er enestående slik vi har blitt bortskjemt med fra Studio Ghibli, og med Det levende slottet leverer de nok en gang over de fleste andres evner. Slottet i seg selv er et teknisk vidunder gjennomført i en kobling mellom digital 3D-animasjon og tradisjonell tegnet animasjon. Bakgrunnene og detaljrikdommen i universet som presenteres er også imponerende og gir den magiske handlingen et fantastisk scenerom.

I tillegg til animasjonen er det også verdt å legge merke til musikken i filmen. Joe Hisaishi har komponert et magisk lydspor og et hovedtema som står meget godt på egne ben. Hovedtemaet fanger godt mystikken og undringen som Sofie sår overfor i møte med Hauru og slottet. I motsetning til musikken utmerker ikke skuespillerne seg spesielt. Noe må nok den japanske språkbarrieren ta skylden for slik at de språklige nyansene ikke når igjennom. Utgivelsen inkluderer ikke den engelske versjonen av filmen, som er synd siden mange anerkjente skuespillere har lånt stemme til karakterene.

Den norske versjonen imponerer ikke nevneverdig selv om mange dyktige skuespillere er involvert. Inger Teien og Benedikte Kruse gestalter Sofie, mens Håvard Bakke spiller trollmannen Hauru. Bente Børsum gjør Ødeheksa og Aksel Hennie forsøker seg som den magiske flammen Calcifer.

Det levende slottet er en liten skuffelse når man legger til grunn Miyazakis seneste triumfer i form av Mononoke hime og Chihiro og heksene. Men sammenliknet med mesteparten av de animerte storproduksjonene fra amerikanske produsenter står Det levende slottet frem som en kreativ storeslem.

Utgivelsen:
Som tidligere nevnt er det synd at den engelske versjonen av filmen ikke er inkludert på utgivelsen. I tillegg til den originale versjonen får vi isteden tilgang til å se filmen med norsk og finsk tale. Når det er sagt så formidles alle versjonene med krystallklar lyd i Dolby Digital 5.1 som tar godt vare på dialogen og de magiske effektene.

Bildet presenteres i 16:9-format (1.85:1) og holder gjennomgående høy kvalitet. Det er få komprimeringsfeil å se underveis, og selv mørke partier og store fargeflater presenteres uten problemer. Også lydsiden er god i Dolby Digital 5.1, som buldrer godt i de dramatiske partiene og formidler både dialog og musikk tydelig og velbalansert.

Ekstramaterialet er relativt tynt. Vi blir servert intervjuer med produksjonsstaben, og får et overfladisk innblikk i deler av produksjonen. Man går litt mer i dybden når det gjelder utformingen av slottet og, av alle ting, utformingen av filmens mange vaiende flagg. Videre presenteres utvalgte TV-spots, samt trailere for andre Studio Ghibli produksjoner.

En utgivelse på det jevne, som matcher en litt skuffende film til Miyazaki å være.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 21.04.06

Presenteres i samarbeid med Hjemmekinoguiden DVDnett

Takk til Paramount for anmeldereksemplar.

Relaterte utgivelser

Chihiro og heksene

Princess Mononoke

Min nabo Totoro