Desmond og myrmonsteret

Magnus Carlsson har fått internasjonal status gjennom blant annet seriene Robin, De tre vännerna och Jerry, Lisa, og musikkvideoen Paranoid Android for Radiohead. Fortjent sådan. Han skildrer samtiden gjennom sterke karakterer og gjenkjennelige miljøer, i en naiv og enkel stil som kan minne om svenske klassikere som Kalles klätterträd og Farbrorn som inte vill va’ stor. Det enkle todimensjonale skinnet bedrar imidlertid og skjuler flere lag enn det som møter oss ved første øyekast. Det er ikke til å legge skjul på at Desmond skuffer i så måte.

Vi møter grisen Desmond som bor i Bringebærskogen sammen med vennene sine. Ting forsvinner på mystisk vis og Desmond er sikker på at det er myrmonsteret som er synderen. Han organiserer dugnad for å bygge en monsterfelle. Dette er unnagjort i løpet av filmens første 10 minutter og deretter lunter det av gårde. Spenningskurven flater helt ut i lange retrospektive sekvenser hvor Myrmonsteret fortrenges av stillestående skildringer av karakterene i Bringebærskogen. Det føles som en sammenklippet TV-spesial. Det er synd og litt underlig. Utgangspunktet høres så lovende ut: Magnus Carlsson regisserer Sveriges første dukkeanimerte spillefilm. For de aller minste er disse sekvensene en mulighet for å komme nærmere innbyggerne i Bringebærskogen, men det blir ikke mye mer originalt enn hva vi kjenner fra Hundremeter- og Hakkebakkeskog. Kanskje burde Magnus Carlsson holde seg i byen og ganske sikkert står den slentrende fortellerstilen bedre til tegnefilmuttrykket som har blitt hans varemerke. Dette betyr ikke at animasjonen ikke holder mål. Dukkene er morsomme og sjarmerende på rufsete vis og detaljrikdommen i modeller og miljøer imponerende. Musikken står godt til universet, selv om den ikke akkurat bidrar med dramatisk effekt. Men først og fremst er det oppstykkingen av fortellingen som gjør at Desmond ikke tar av.

Karakterene blir heller aldri veldig spennende. Jeg holder døra på gløtt for at den svenske originalversjonen bidrar med mer særpreg til karakterene enn den norske dubbingen. Den er flat og kjedelig. Bare hør på Rikard Wolff som elgen Helmut i bakomfilmen. 1-0 til Sverige. Problemet er at DVD-en kun kommer med norsk tale, og at de eneste dryppene vi får av originalen finner vi i svært informativ og pedagogisk anlagt bakomfilm. Denne er noe så sjeldent som tilleggsmateriale som også lar seg sees av hele familien. Pluss for det. Men tygg på den svenske tittelen: Desmond og träskpatraskfällan. Träskpatrask – Myrmonster. 2-0 til Sverige. Svensk originaltale savnes sårt.

Anmeldt av Rune Kreutz, 20.03.09

Takk til Panvision for anmeldereksemplar.