Monsterbedriften

Det er animasjonens sterkeste force å kunne lefle med virkeligheten uten å miste troverdigheten. Så fort noe animeres kjøper man de mest horrible konsepter. Jeg stusser derfor ikke ved det hårreisende plottet som Pixar har kokt (eller røykt?) sammen på Monsterbedriften.

Egentlig er det ganske enkelt: Alle monstres hjemby, Monstropolis (hvor ellers?), får sin nødvendige krafttilførsel ved å samle inn skrik fra forskremte barn og gjøre det om til brukbar energi. Monsters Inc. er navnet til det ledende energiselskapet («We scare because we care») som har en stall bestående av de skumleste monstrene og en medhjelper som administrerer innsamlingen av skrik og bidrar med skremmetaktikk. Daglig skrider monstrene til verket ved å skremme uskyldige barn. Våre helter er sjefsskremmeren Sulley (John Goodman) og Mike Wazowski (Billy Crystal), assistenten med verdens største ego.

Det er hard kamp internt i bedriften om å samle inn flest barneskrik, og Sulleys argeste konkurrent er den sleipe ålen Randall (Steve Buscemi). Konkurransen er ekstra tøff siden det er dårlige tider for Monsters Inc. - barn er rett og slett ikke så lettskremte som før i tiden. Sulley leder skremmekonkurransen da det som absolutt IKKE må skje, skjer: Et barn forviller seg inn til den andre siden. Den skjøre energibalansen i Monstropolis forrykkes nemlig av barns nærvær (for ikke å snakke om hvor redde monstrene er for barna), og den effektive enheten CDA (Child Detection Agency) rykker ut for å rydde problemet av veien.

I mellomtiden har den hjertevarme Sulley rukket å bli glad i problembarnet Boo (Mary Gibbs) og vil forsikre seg at hun kommer tilbake til sin rettmessige plass i sin virkelighet. Samtidig ramler Sulley og Mike over Randalls planer som ser ut til å skulle velte hele Monsters Inc. Alt er selvsagt ikke som det synes ved første øyekast og våre helter får en strabasiøs oppgave med å sikre Boos tilbakekomst og samtidig redde bedriften fra Randalls slimete hender.

Som i A Bug's Life og Toy Story-filmene er animasjonen i Monsterbedriften av ypperste klasse. Den hårete Sulley beveger seg med myk eleganse, og pelsen følger troverdig etter med ett nanosekunds forsinkelse. Likeså er mimikken til enøyde Mike svært uttrykksfull og utført med humoristisk eleganse. Miljøene i filmen er detaljerte og troverdige, til tross for distansen til vår hjemlige verden.

Skuespillerne gjør også en god innsats. John Goodman er elskelig som Sulley, og Billy Crystal er faktisk morsommere som Mike Wazowski enn jeg kan huske å ha sett ham siden Forviklingar gikk på NRK for snart hundre år siden. Man får alltid høre at det er morsomst å spille skurk og det er åpenbart at Steve Buscemi storkoser seg som slemmingen Randall. De norske stemmene utføres med varierende hell. Åsleik Engmark fortsetter å gjøre en god jobb i norske versjoner av animasjonsfilmer, og gjør en hysterisk innsats som Mike. Dennis Storhøi liker seg også som slemming, hvilket han gjør med troverdighet som Randall. Verre er det med Even Stormoen som gjør en slapp figur som Sulley.

Monsterbedriften byr samlet sett på en kostelig filmopplevelse som vil glede ungene så vel som de voksne. Pixar mestrer kombinasjonen av komisk berg-og-dal-bane-spenning for de yngste og subtil referansehumor for de eldste. Selv animasjonsnerdene får sitt når Mike byr med seg kjæresten på den eksklusive restauranten Harryhausen’s (forsiktig nerdelatter). Og det spørs om ikke hele forsamlingen svetter i håndflatene når den avsluttende jaktscenen nærmer seg klimaks.

Utgivelsen:
Pixar leverer godt håndverk over hele linja og omtanken som ligger bak enhver detalj smitter over på DVD-utgivelsene. Bilde- og lydkvaliteten er blant de beste i klassen, og det er alltid en eller annen godbit å finne som ekstramateriale.

Bildekvaliteten er meget god gjennom hele filmen. Fargegjengivingen er av ypperste klasse og bildene er knivskarpe. Det er ikke mange MPEG-feilene å merke seg, og man kan jo bare forestille seg hvordan pelsen til Sulley ville ha sett ut med dårlig komprimering.

Lydsiden er også utført med kvalitet som eneste parameter. Det gjøres god og fornuftig bruk av Dolby 5.1, slik at det brummer i subben på de rette stedene, men aldri så det går utover de andre finstemte detaljene. Dialogen formidles glassklart og uten forstyrrelser. Upåklagelig håndverk.

Av ekstramateriale er det ikke fullpakket, men det som er tatt med holder høy kvalitet. Det er etter hvert tradisjon for Pixar å inkludere en av deres kortfilmer på DVD-utgavene. Her får du den Oscar-vinnende For the Birds (2000) i regi av Ralph Eggelston. Dette er etter min mening Pixars beste kortfilm (bare utfordret av John Lasseters klassiske Luxo Jr.) og er verdt denne DVD-investeringen alene.

Forøvrig får du også se de morsomme tabbeklippene som går under rulleteksten på Monsterbedriften i fullskjermversjon, samt noen klipp fra de 30 dubbede versjonene av filmen. Av trailere er det inkludert smaksprøver fra Tarzan & Jane, Cinderella II – Dreams Come True, Peter Pan – Return To Neverland, Beauty & The Beast (Special Edition) og Lilo & Stitch.

Det bør nevnes at det finnes en 2-Disc Collectors Edition for sone 2 av Monsterbedriften som har rikelig med ekstramateriale for de som ikke finner nok på den single utgivelsen. Her får du mye mer bakgrunnsmateriale om filmen og Pixar, samt den eksklusive kortfilmen Mike’s New Car.

For de som nøyer seg med denne enkle utgaven av Monsterbedriften er det bare å sette seg godt tilbake og nyte halvannen time i monstrenes vold. Du vil hyle av latter!

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 15.05.04
Anmeldelsen ble opprinnelig publisert hos Hjemmekinoguiden DVDnett.no.