|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
25.10.18
19.10.18
15.10.18 Møte På Valmueåsen - DVD- + BLU-RAY-release
12.10.18
05.10.18
21.09.18
17.09.18 Sherlock Gnomes - DVD- + BLU-RAY-release
24.08.18
20.08.18 Ponyo på klippen ved havet - DVD + BLU-RAY-release
06.08.18 Den utrolige historien om den kjempestore pæra - DVD- + BLU-RAY-release
03.08.18
16.07.18
13.07.18
22.06.18 Bien Maja - Honninglekene - norgespremiere kino
18.06.18 Første mann - DVD- + BLU-RAY-release Jordsjø-Krønikene - BLU-RAY-release |
Make Mine Music
Tonespor Kvinner stod ikke spesielt sterkt i Disney-studioet de første årene. Som sekretærer og til å gjøre enklere produksjonsoppgaver var de nok greie å ha, men likestilling var det ikke snakk om hos Disney. Eksempelvis er antallet kvinnelige regissører i et sterkt mindretall når man ser hele langfilmproduksjonen til Disney under ett. Et tidlig hederlig unntak er Mary Blair som inngikk i det kreative teamet hos Disney på 1940- og 50-tallet. Blair var sentral som bakgrunnstegner og konseptkunstner for flere av langfilmene som ble produsert under annen verdenskrig, da mange av de tidligere planlagte produksjonene ble lagt på is. Episodefilmen Make Mine Music er blant produksjonene hvor Blair bidro i sterkest grad. Filmen benytter de samme ideene som i musikkfilmen Fantasia (1940), hvor musikk og animasjon kobles sammen. Flere av segmentene som ikke ble realisert i Fantasia dukker opp i Make Mine Music (1946) og senere i Melody Time (1948). Der hvor Fantasia rendyrket bruken av klassisk musikk, byr Make Mine Music på et bredere musikkutvalg. Den stemningsfulle Blue Bayou er i tråd med og var tiltenkt den opprinnelige filmen, mens sekvenser som The Martins and the Coys gjør nytte av et mer folkelige musikalske uttrykk. Det filmatiske uttrykket varierer også i takt med musikken. Flere av sekvensene er nærmes rene, grafiske eksperimenter, i tråd med Mary Blairs stil, mens andre sekvenser, så som The Whale Who Wanted to Sing at the Met er mer tradisjonell i uttrykket og forteller en fullendt historie. Segmentet Peter and the Wolf var også tiltenkt som påbygning til den opprinnelige Fantasia. Prokofiev skrev sogar musikken spesielt for Disney etter et besøk på studioet i 1938, mens arbeid pågikk på Pinocchio og Fantasia. Komponisten ble tydeligvis inspirert, men filmversjonen som endte opp i Make Mine Music er ikke den beste filmatiske tolkningen av det dramatiske musikkstykket. Blant segmentene er det den operasyngende hvalen som gjør sterkest inntrykk. Historien er godt utviklet og den surrealistiske historien fortelles med mye melodrama. Sekvensen med hvalen på Metropolitan-scenen er en fest for øyet og øret. En fest for sansene er også de mer abstrakte sekvensene i Make Mine Music, så som After You’ve Gone og Blue Bayou - her viser Disney en vilje til å ta sjanser og la kunstnerne komme frem i lyset på en måte som vi ikke ser hos konsernet i dag. Disse sekvensene er mer krevende enn de som forteller tradisjonelle, linjære historier, men bidrar til å skape variasjon som sekvensfilmene nyter godt av. Variasjon er det også i kvalitet underveis i Make Mine Music. Som med de fleste sekvensfilmene som Disney produserte rundt krigsårene holder ikke alt like høy kvalitet. Produksjonen var ikke like omfattende i krigsårene, så mange av kreatørene ble enten sagt opp eller måtte jobbe med propagandafilmer. Derfor er ikke alle sekvenser i Make Mine Music like godt gjennomarbeidet som i langfilmene før og etter denne perioden - rett og slett fordi mange av de beste folkene ikke hadde anledning til å bidra eller fordi ressursene var knappere i krigsårene. Sett i sammenheng med dagens animerte langfilmer, står Disneys segmentfilmer frem som utskudd. De er interessante i et historisk perspektiv og hver for seg fungerer flere av segmentene godt, men som helstøpte animasjonsfilmer fungerer de dårlig. Make Mine Music er og blir en alternativ Disney-film som nok vil appellere mest for dem med sans for visuell musikk. For dem er dette en sjelden fest!
Utgivelsen: Som en ekstra musikalsk gest inneholder utgivelsen også tre klassiske Disney-kortfilmer med symfonisk tilsnitt. Symphony Hour (1942), The Band Concert (1935) og Farm Yard Symphony (1938) er alle gode eksempler på Disneys iver etter å koble animasjon og musikk lenge før Fantasia så dagens lys. Et herlig da capo til en interessant utgivelse. Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 24.04.07 Takk til Buena Vista for anmeldereksemplar. Relaterte utgivelser: Make Mine Music er inkludert i utgivelsen Walt Disney - 5 tidløse klassikere sammen med følgende filmer:
Kommentarer |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Foreningen for animert film: info@norskanimasjon.no. Støttet av Norsk filminstitutt og Fond for lyd og bilde. Webutvikling av Tvistein. |