Kirikou og trollkvinnen

Kirikou er en fremmelig gutt. Da han ble født kom han krypende ut av sin mor. Snakkesalig og lynrask til beins fra første dag. Men til tross for sine ekstraordinære evner, står hans fremtid i fare. Landsbyen han er født inn i er truet av trollkvinnen Karabas forbannelse.

Karaba har spist alle mennene i landsbyen og ved hjelp av sine lydige fetisjer terroriserer hun de gjenlevende kvinnene, barna og eldre i landsbyen. Kirikou blir fortalt om trollkvinnens herjinger, men lar seg ikke stagge så lett. Han vil finne ut av hvorfor Karaba er så ond og befri landsbyen fra hennes ondskap.

Det er befriende å se en velprodusert, animert familiefilm som ikke har en hel-kommersiell plattform. Kirikou og trollkvinnen griper fatt i en myte med afrikansk opprinnelse, og bryter dermed klart med de vestlig orienterte historiene som dominerer mye av europeisk og amerikansk animasjonsfilm. Regissør, designer og manusforfatter Michel Ocelot har sin barndom fra det afrikanske kontinent, og står dermed støtt i sine tolkninger og visualiseringer av det afrikanske grunnlaget.

Filmen byr på en visuell ramme som skaper forfriskende avstand til uttrykket som gjennomsyrer brorparten av animerte langfilmer som får bred distribusjon på våre kanter. Ocelots design er tydelig inspirert av afrikanske tradisjoner og natur. Fargene er sterke og uttrykket er realistisk ispedd fantastiske overdrivelser og drømmende kvaliteter. Enkelte av bakgrunnene kan vekke assosiasjoner til Henri Rousseaus surrealistiske drømmemalerier.

Kirikou og trollkvinnen er ingen storskalaproduksjon, som de vi kjenner fra Disney eller Pixar. Animasjonsmessig gjør man ingen forsøk på å gjenskape Disneys realismejag i forhold til bevegelser og bakgrunner. Animasjonen er utført av studioer i Latvia og Bulgaria, og forholder til en tradisjon hvor karakterenes bevegelser fremstår som hakkete og mindre perfekte enn i vestlige storproduksjoner. I dette tilfellet passer animasjonen godt med filmens øvrige 2-dimensjonale uttrykk, hvor et realistisk grunnuttrykk får tilskudd med surrealistiske kvaliteter.
Musikk står sterkt i afrikansk kultur og har slik sett en naturlig plass i Kirikou og trollkvinnen. Det er den afrikanske verdensstjernen Youssou N’Dour som står bak musikken i filmen, som gis en selvfølgelig plass i filmen. Dette fungerer spesielt godt i originalversjonen, men også den norske versjonen nyter godt av N’Dours verk.

Dessverre er DVD-utgivelsen kun utstyrt med den norske versjonen av filmen. Den norske versjonen er ikke utpreget dårlig, men man mister en dimensjon ved å ikke ha muligheten til å se filmen med dens originale lydspor.

Kirikou og trollkvinnen er en film som utfordrer de konvensjonene den kommersielle animasjonsfilmen har lagt seg selv under. Ved å gripe fatt i en historie fra en annen side av verden og ved å fortelle den gjennom en visuell stil som er tro mot opprinnelsen, greier Michel Ocelot å skape et unikt uttrykk og en meget severdig film.

Utgivelsen:
SF Norge har ikke akkurat lagt seg i selen når det gjelder DVD-utgivelsen av Kirikou og trollkvinnen. Bildet presenteres i 4:3-format og er fullt av komprimeringsblemmer og svak gjengivelse. Bildet er gjennomgående for mørkt, og gror nærmest igjen i de mørkeste partiene. Heller ikke de fargerike bakgrunnene kommer til sin rett i et bilde som virker grumsete og uklart.

Lydsiden formidles i Dolby Digital 2.0. Slik sett er det musikken som kommer best igjennom og byr på det lydlige høydepunktet. Dialogen er sparsommelig og lydeffektene er nærmest fraværende. Ingen stor lydopplevelse.

Utgivelsen er usedvanlig fattig utstyrt. Ikke bare mister vi muligheten til å se filmen med originalspråk, men vi får heller ingen dokumentar, kommentarspor eller trailer. Kun scenevalg som alternativ i menyen.

Stusselig utgivelse av fascinerende film.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 10.10.06

Anmeldelsen publiseres i samarbeid med Hjemmekinoguiden DVDnett.no.

Relaterte utgivelser:

Kirikou og villdyrene